I TEK 17 stilles det blant annet krav til kartlegging av farlig avfall og ombruk. Ved også å kartlegge resirkulerings-potensialet for glass vil det tilrettelegges for redusert avfall fra produkter som inneholder bygningsglass.
Tekst: Jonas van Zwieten Sivertsen, faglig leder, Glass og Fasadeforeningen. Dette er del II i en artikkelserie om ombruk og gjenvinning. Del I kan du lese her: EU krever energisparing i bygg
For bygningsglass kategorisert som farlig avfall, eksisterer det etablerte ordninger for innsamling og gjenvinning.
Partnerskap mellom aktører som Ruteretur og Norsk Gjenvinning har etablert rundt 350 innsamlingspunkter over hele Norge. Dette sikrer at farlig avfall fra bygningsglass gjennomgår en forsvarlig gjenvinningsprosess.
Glass skilles fra karm/ramme, spacer og lim, videre knuses glasset til såkalt cullets, som senere brukes som råvare i produksjonen av isolasjonsmaterialer hos Glava.
Selv om denne praksisen bidrar til avfallsreduksjon og minimerer behovet for nye jomfruelige råmaterialer, representerer bruken av cullets til isolasjonsmateriale en form for nedgradering av materialet. Dette fordi glassets opprinnelige egenskaper og kvalitet ikke opprettholdes i det nye produktet.
Bruk av end-of-life bygningsglass i produksjonen av nytt floatglass møter imidlertid visse utfordringer, særlig knyttet til kvaliteten på cullets.
LES OGSÅ: SAS-husets fasadeglass blir til nytt floatglass
Glass av lav kvalitet, som for eksempel emballasjeglass, egner seg ikke for denne typen produksjon. Også fremmedlegemer, for eksempel glasstyper med høyere smeltepunkt enn vanlig glass, byr på utfordringer, og kan forårsake betydelig skade på produksjonsprosessene i floatverkene.
Til tross for disse utfordringene er glassindustrien optimistisk med tanke på å finne løsninger. Med forbedret sorteringsteknologi er det mulig å effektivt fjerne uønskede materialer og sikre høy kvalitet på cullets. Dette gjør det mulig å benytte mer «end-of-life» bygningsglass i produksjonen av nytt floatglass.
Low-carbon-glass
Flere ledende glassprodusenter har introdusert såkalt «low-carbon-glass» produsert med en høy andel fornybar energi og økt bruk av «end-of-life» cullets i råvareblandingen.
Dette vil sette fart på ny teknologi og innovasjon, samt understøtte en mer sirkulær økonomi og fremme en mer bærekraftig praksis i industrien.
Kartlegging
I Sverige har man den senere tiden hatt større fokus på kartlegging av glass i rehabiliterings- og/eller saneringsprosjekter. Målsettingen er å ha en faglig vurdering av hvilke glass som kan resirkuleres til nytt floatglass. Ønsket er å minimere avfall og opprettholde glassets opprinnelige egenskaper og kvaliteter via «glass-til-glass»-resirkulering.
LES OGSÅ: Sirkulært mot i glassindustrien
Kartleggingen består av grundige inspeksjoner av alle glass i det aktuelle prosjekt. Alle glass merkes, blant annet hvilke som er egnet som råvare i nytt floatglass.
Ved å avdekke eventuelt glass man ikke vil ha inn i en resirkuleringsprosess rettet mot floatglass vil man kunne planlegge og tilrettelegge for en effektiv innsamling.
Det er i hovedsak glassmestere, eller andre fagpersoner med inngående kunnskaper om glass, som bistår byggherre og entreprenør med en slik kartlegging.
Kartleggingen inngår både der man har tenkt å beholde karm/ramme og oppgradere glasset, samt der det er tiltenkt å skifte ut hele konstruksjonen.
Fra avfall til råvare
Det er imidlertid en utfordring som peker seg litt ut i forhold til «glass-til-glass» resirkulering; det har historisk sett vært mye billigere å kjøpe jomfruelig sand enn å innføre resirkuleringsprosesser for gammelt bygningsglass. Men dette kan fort snu.
Sand er vår mest brukte naturressurs på jorden, etter vann. Og om få tiår er det ventet alvorlige forsyningsproblemer dersom man ikke tilrettelegger for økt materialgjenvinning/resirkulering. FN peker på at vi må jobbe mot en mer ansvarlig og bærekraftig bruk av sandressurser for å unngå fremtidige kriser knyttet til sandmangel.
Med litt politisk vilje vil man kunne tilrettelegge for at det som i dag blir sett på som avfall, blir en verdifull råvare. Det kan gjøres ved å utvide avfallsforskriften, som gjelder for PCB-innholdige isolerglass, til å gjelde for alle isolerglass.
Da står Norge i en unik posisjon til å bli verdens første land som innfører en full sirkulær verdikjede for glass. Dette vil understøtte både internasjonale og nasjonale målsettinger om en mer bærekraftig byggenæring. For stål og aluminium er vi på god vei mot en bærekraftig utvikling, og det skal ikke veldig mye til for at vi også kan si det samme om glass.
Begrepsdefinisjoner:
- End-of-life: Siste stadiet i livssyklusen til et produkt/materiale. Produkter/materialer som har nådd slutten av sin levetid.
- Cullet: Knust resirkulert glass som blir brukt i produksjonen av nytt glass (eventuelt andre produkter.)
- Internal cullet: Knust / resirkulert glass internt fra produksjonsstedet
- Pre-consumer cullet: Knust / resirkulert glass fra ekstern glassbearbeiding (før sluttbruker)
- End-of-life cullet: Knust / resirkulert glass generert ved slutten av levetiden til
glassproduktet