Innovativ fasadeløsning gir mange miljøgevinster

Atle Geving går for firelags glass, eller mer. Han mener fasaden på Gullhaug Torg 5 er et godt eksempel på innovasjon på flere nivåer. Reduksjon i materialvekt, reduksjon i varmetap og vesentlig lavere energibruk.

Tekst: Guro Waksvik

Da Atle Geving kom inn i prosessen med bygget i Nydalen var de arkitektoniske ambisjonene på plass.

– Arkitekten ønsket mye glass på fasaden, og ville ikke ha utvendig solavskjerming. De hadde en utfordring med å komme frem til en løsning som underbygget motivasjonen som handlet om CO2-avtrykk, energiforbruk i bygg og innvendig komfort, forteller Geving.

På den tiden jobbet han med innsalg av elektrokromatiske glass for Chromogenics AB og rådgiving i forbindelse med renoveringen av PWC bygget i Barcode.

– De vurderte å rehabilitere hele glassfasaden, men det ble en umulig oppgave. Dersom glasset skulle oppgraderes til trelags, ville ikke bygget tåle vekten. Da kom jeg på en mulig løsning. Ved å erstatte mellomlagsglasset med 0,07 mm PET-folie ville vekten reduseres betraktelig.

Geving fikk en slags Eureka-opplevelse, og nevnte med entusiasme denne muligheten for Kjetil Hafredal i Betonmast.

– Han nølte, og mente det var for sent i prosessen. Dagen etter ringte han og sa ja. Dette var noe byggherren ville gå for.

Fordi løsningen ville bli betraktelig dyrere, ble de enige om å søke Enova om støtte. Erichsen & Horgen med bistand fra Geving søkte, og fikk støtte til prosjektet.

– Jeg mener støtten var avgjørende. Den var uten tvil risikodempende.

Geving har jobbet med introduksjon av firelags glass eller mer siden 2015. Med Gullhaug Torg har han tatt et steg videre.

Oppfinnelse fra 70-tallet

Produktet er, ifølge Geving, en teknisk løsning skapt i USA på 70-tallet i forbindelse med
oljekrisen.

På det tidspunktet var det forståelse for at energi hadde en verdi, og det ble investert i forskningsmidler til universitetene.

– En gruppe studenter sto bak en oppfinnelse som senere har spart verden for energibruk i bygg: Et tynt lavemisjonsbelegg, oftest av sølv, som reflekterer infrarød varme tilbake til rommet. Belegget reduserer U-verdien på glass med cirka 40 prosent. Oppfinnelsen ble først applisert på folie, ikke på glass. På 80-tallet plukket glassbransjen opp denne ideen, som nå brukes i 99,9 prosent av alt isolerglass, forteller han.

Geving er utdannet sivilarkitekt. I 2009 ga han seg som arkitekt, og har siden jobbet med fasader. Blant annet har han bygget opp markedet i Norge for en litauisk fasadeentreprenør, Staticus. Nå jobber han for Chromogenics med introduksjon av elektrokromatiske glass.

– I 2015 begynte den viktige reisen i forhold til energi, klima, miljø og ny teknologi. Jeg har brukt Enova-programmet aktivt for å introdusere ny teknologi i Norge.

Et av prosjektene han har jobbet med er Wergelandsveien 7 i Oslo.

– Der brukte vi sekslags glass, og fikk verdens varmeste fasade. Tenk at den fasaden med lavest varmetap ligger midt i Oslo. En U-verdi på 0,23 er 50 prosent under passivhuskravet.

Kompleks produksjon

Foto av firelags glass
Firelags glass med Heat Mirror-folie og elektrokromatisk ytterglass. Foto: Adam Stirling

I fasaden på Gullhaug Torg 5 er det i utgangspunktet firelags glass. Et mellomliggende glass erstattes av Heat Mirror-folie. Der det er solbelastning er det lagt til et elektrokromatisk ytterglass. I praksis vil det si hele fasaden med unntak av flatene mot nord, samt 1. etasje som er beskyttet av en utkraging.

– Det er første gang et firelags folieglass er brukt i Norge. Det gjelder også kombinasjonen folie og elektrokromatisk glass. Den tredje innovasjonen er styringssystemet for elektrokromatiske glass, forteller Geving, og fortsetter:

– Andre løsninger, som utvendig solavskjerming, har medført mye innvendig kabling i bygget. Men i Chromogenics løsning for GT5 er det kun to ledninger ut av glasset koblet til en liten boks på innsiden av fasaden. Hver boks håndterer to glass.

Ut fra boksen er det ingen andre kabler, heller ikke for strøm. 10 x 10 centimeter solceller på innsiden lader opp batteriene i boksen, og forsyner dem med nok strøm til å drifte de elektrokromatiske glassene. Boksen kommuniserer ut i skyen, og kan inspiseres og styres fra hvor som helst.

Foto av boks som styrer elektrokromatisk glass
I den elektromagnetiske løsningen i Gullhaug Torg 5 er det kun to ledninger fra glasset som er koblet til en liten boks på innsiden av fasaden. Foto: Adam Stirling

– Selve produksjonen var komplisert og kompleks. Da avgjørelsen om å bruke denne løsningen ble tatt gikk jeg fra glede til grøss, medgir Geving.

Han fant ut at det kun var fire i verden som produserte glasset.

Han lokaliserte en produsent i Tyskland, og fikk dem med på laget. Sammen klarte de å lage en gjennomførbar plan med mange ledd og leverandører.

– Leveringsrekkefølgen så ut til å fungere på papiret. Så fikk vi pandemien med forsinkelser. Det var et sant mareritt.

Ny bransjestandard

– Det er en fantastisk løsning. Det er ikke mange klimarettede løsninger i verden i dag som både oppnår lavere CO2-avtrykk og lavere materialbruk, og som samtidig innebærer redusert energiforbruk med fremtidige CO2-utslipp knyttet til energi.

– Vi kan redusere både vekt og materialbruk opp til 50 %, og varmetap og energiforbruk vesentlig. Vi har en ambisjon om å etablere en ny bransjestandard for isolerglass i Norge som kan bidra med å redusere forbruket knyttet til glass i bygg med 10 terrawatt timer og nå klimamålsetningene. Energireduksjon i bygg vil kunne begrense utbygging av kraftproduksjon i sårbar natur.

Under prosjektet bestemte han seg for å ikke sitte og vente på at andre skulle plukke opp konseptet.

– Løsningen er så god, men isolerglasset levert GT5 er håndlaget. Det finnes i dag ingen automatisert produksjon. Innovasjon avler innovasjon. Målsettingen er å ta dette opp til neste nivå for å få prisen ned og volumet og kvaliteten opp.

Han har etablert selskapet Hybridized AS for å løse dette. I første fase er det finansiert av Innovasjon Norge, Telemark utviklingsfond og Notodden Utviklings Fond. Visjonen er å endre bransjestandarden for isolerglass til det beste for klima og miljø. Geving mener produktet er godt nytt for glass- og fasadebransjen, og kan bli en bidragsyter til det grønne skiftet.

– Mange bygg er klare for rehabilitering, men stopper opp grunnet kompleksitet rundt gjennomføring. Produktet forenkler rehabilitering, og vil være et viktig bidrag til energireduksjon og for å nå klimamålene.

– Bytter du ut vinduer forbedrer du U-verdien mange ganger mer enn ved å isolere en vegg per kvadratmeter, sier Geving.

Siste innlegg

Foto av fasade på fasadene på Katarinahuset i Stockholm

Fasade i tre for innbrudds- og brannsikring

Stålprofil AB, lanserte i fjor det nye post-losholt systemet SP 6000/H i tre. Systemet er videreutviklet og kan nå leveres for å dekke innbruddsklasse...