Infill-prosjekter

Glassfasader på trange byggeplasser i byer og tettsteder

Et økt fokus på alt som befinner seg under paraplybegrepet bærekraft tilsier at fortetting er gunstigere enn å smøre bebyggelse tynt ut over store arealer.

Med fortetting og etablering av bebyggelse rundt kollektivknutepunkter søker vi å samle næring og bolig. Dette reduserer transportbehovet og presset på urørt landskap.

En trang byggeplass medfører utfordringer for alle fagfelt; fra arkitekten som skaper arkitekturen til alle som skal utføre arbeidet i praksis. Dette gjelder også for aktørene som står for bygningens ytterhud.

Glassfasader basert på profilsystemer av aluminium eller stål kan prefabrikkeres som komplette moduler. Andre ganger kreves en større grad av sammensetting på byggeplassen.

Selve byggeprosessen

Ideelt sett benyttes elementfasader der de enkelte enhetene er komplett produsert og sammensatt på fabrikk. Disse kan heises fra bil og henges direkte på fasaden som er forberedt med tilpassede braketter.

Alternativt kan elementene mellomlagres på byggets ulike etasjeplan slik at de ikke tar opp plass på bakken. Dette gir korte og effektive lossetider som er en fordel dersom gatepartier må stenges av.

Elementfasader gjør i prinsippet også behovet for utvendige stillinger overflødig. Ordinære påhengsfasader vil også til en viss grad kunne prefabrikkeres, men deler av rammestrukturen vil fremdeles ferdigstilles på byggeplass der glass, tette paneler, solskjerming og annet tilbehør monteres separat.

Totale fasadearealer, mulighet for større serier av standardiserte elementer, kompleksitet og planlagt montasjeperiode er parametere som vil ha betydning for valg av fasadekonsept.

Uavhengig av byggemetode genererer fasader av metall og glass marginalt med avfall på byggeplassen siden produktene ankommer mer eller mindre ferdige og uten emballasje.

En trang byggeplass byr på utfordringer når bygget reises. Fremtidig utskifting av komponenter vil også kunne skape problemer dersom formater på glass eller andre bygningsdeler ikke er planlagt med tanke på fremtidig vedlikehold.

Foto av infill-prosjekt
Bygget til div. AArkitekter i Industrigaten var blant de første typiske innfill prosjektene i Oslo. Det spesielle her er at huset er satt opp i et portrom bak en opprinnelig fasade. Arkivfoto

Støybelastning

Støy av ulike typer fra omgivelsene representerer en utfordring som først og fremst håndteres av bygningens ytre skall.

Veitrafikk genererer en annen type støy enn eksempelvis fly, mens mennesker og folkeliv befinner seg i et tredje frekvensområde.

Sentrumsområder inneholder en kombinasjon av støy fra trafikkerte gateløp og folkeliv. Fasaden skal bidra til at ikke trikken, tunge kjøretøy eller musikken fra utestedet i nabolaget hverken forstyrrer arbeidsro eller nattesøvn.

Der lyden av menneskestemmer forholdsvis enkelt kan dempes med tilpassede 2- og 3-lagsruter kan tungtrafikk og lave frekvenser resultere i krav til lyddemping som krever koblete elementer som tillater en større avstand mellom glasslagene.

Koblete vinduer finnes som ferdige systemløsninger, men vil også kunne designes prosjektspesifikt. Dette vil påvirke fasadeuttrykket og bør planlegges i en tidlig prosjekteringsfase.

En form for koblet vindu kan også etableres i form av en dobbeltfasade. Som navnet tilsier består denne av to fasadesjikt utenpå hverandre der det innerste representerer den isolerte veggen.

Det ytterste har gjerne et rammeverk i enklere utførelse og enkeltglass.

Konseptet er i Norge benyttet på flere bygg der formålet primært består i å beskytte og skjule en utvendig solskjerming, men dette byggeprinsippet inneholder langt flere muligheter.

Avhengig av konstruksjonsmåte vil det ytterste sjiktet i dobbeltfasaden kunne bidra til lyddemping, også i situasjoner hvor åpningsvinduer i den innerste fasaden benyttes til naturlig ventilasjon.

Med god planlegging vil en vinterstid i tillegg kunne nyte godt av forvarmet luft fra mellomrommet mellom de to fasadene.

07Det finnes også eksempler på at dobbeltfasader orientert mot trafikkerte og forurensede gateløp har blitt utformet slik at renere luft fra bygningens bakside ledes opp i luftrommet og utnyttes ved naturlig ventilasjon.

Merkostnaden ved doble fasader må vurderes opp mot fordelene. Utover en høyere materialpris for selve fasaden vil den redusere ellers utnyttbare arealer på hver etasje og gi økte kostnader til vedlikehold.

Mange kontorbygg er utstyrt med hermetisk lukkede fasader der bygningens «åndedrett» er basert utelukkende på mekanisk ventilasjon. Deler av året kan det imidlertid være hensiktsmessig å benytte åpningsvinduer i fasadene framfor å basere seg utelukkende på mekaniske anlegg. Rent psykologisk kan også et åpent vindu mot landskapet utenfor oppleves befriende. Hybride anlegg muliggjør en kombinasjon av mekanisk og naturlig ventilasjon.

I stedet for doble fasader eller koblete elementer finnes vinduer som i åpen posisjon slipper inn frisk luft via et slusesystem med støydempende funksjon.

Som alternativ til at selve vinduet åpnes finnes ventiler med lyddempende egenskaper, eventuelt også utstyrt med filtre som stopper pollen og forurensinger fra å trenge inn i rommet.

Sikring mot brannspredning

Ved fortetting utløser gjerne kort avstand til nabobygg krav til brannmotstand for fasadene på den nye bygningsmassen. Ordinære påhengsfasader kan vanligvis håndtere brannmotstand inntil klasse EI60, men fasaden bør planlegges ut fra begrensninger som gjelder for glassdimensjoner og –typer samt utforming av rammeverket.

Elementfasadenes noe mer komplekse oppbygning gjør at disse ikke finnes brannklassifisert i samme omfang som påhengsfasader. Dialog med tilbydere i tidligfase vil kunne avdekke hva som er gjennomførbart.

Der nybygget inneholder boliger, og kanskje soverom med vinduer som skal kunne åpnes, vil et brannkrav på disse fordre spesielle tiltak.

Brannklassifiserte vinduer i yttervegg er underlagt CE-klassifisering og de skal være utstyrt med en funksjon som sikrer at et åpent vindu vil stenges i en brannsituasjon. En slik løsning kan enkelt implementeres i et kontorbygg, men kan være mindre ønskelig i en privat bolig.

Arkitektur

Glassfasader oppfattes gjerne som transparente og nøytrale flater som primært speiler omgivelsene.

Avhengig av glasstype og hvordan det benyttes kan glass fremstå med disse egenskapene. Det samme gjelder for en bærestruktur av aluminium eller stål.

De ulike produsentene tilbyr et vidt spekter, fra slanke profiler med et nøytralt og anonymt uttrykk til kraftigere materialer med et markant volum.

Et presset konkurranseregime innebærer at tilbyderne av glassfasader gjerne begrenser seg til en enkel «melk og brød»- standard med mindre beskrivelsen setter tydelige krav. Igjen vil kommunikasjon med tilbydere i tidligfase kunne avdekke hvilke muligheter som allerede finnes tilgjengelige som katalogprodukter.

Fasader av metall og glass krever kun et enkelt vedlikehold med såpe og vann.

Doble fasader, eller veggflater med utenpåhengte elementer av metall, steinplater eller glass medfører at større arealer, kanskje med vanskelig tilkomst, skal vedlikeholdes.

Særlig i tettbygde og trafikkerte områder med mye svevestøv og annen forurensing vil det være viktig å vurdere design og funksjon opp mot omfang av vedlikeholdet som følger fasaden over hele levetiden.

Siste innlegg

Foto av fasade på fasadene på Katarinahuset i Stockholm

Fasade i tre for innbrudds- og brannsikring

Stålprofil AB, lanserte i fjor det nye post-losholt systemet SP 6000/H i tre. Systemet er videreutviklet og kan nå leveres for å dekke innbruddsklasse...