Han har spisskompetanse på naturhus, også kalt hus i drivhus, og mener vi må tenke mer sirkulært på alle nivåer. – Visjonen med naturhus er bygg som er selvforsørgende med både energi og mat. Men det er kanskje litt utopisk, sier sivilarkitekt Fredrik Olson i Tailor Made arkitekter.
Tekst: Guro Waksvik
Det mest spesielle med naturhusene er kretsløpsystemet. Det handler om å gjenvinne og sirkulere husets spillvann, som samles og prosesseres før det tas ut i drivhuset for dyrking.
– Det unike med naturhusene er at vi ved hjelp av vekster tar hånd om husets avløp. Gjøres dette riktig trenger en ikke knytte seg til et kommunalt avløpssystem.
Kretsløpsystemet tar helt og holdent hånd om alt spillvann og avløpsvann, og man får frukt og grønnsaker tilbake, forteller Olson.
Huset i drivhuset kalles kjernehuset. Fordi det er beskyttet av det ytre glasset i drivhuset, ligger det godt til rette for store glasspartier.
– Drivhuset som omslutter boligen beskytter den mot regn, snø og vind. Et viktig poeng med konseptets arkitektoniske kvaliteter er at huset kan ha store glasspartier som kan åpnes opp mot drivhusrommet i den varme sesongen. Grensen mellom ute og inne viskes ut, og det faktiske bruksarealet i boligen blir større, sier Olson.
Ettersom kjernehuset ligger helt eller delvis inne i et drivhus, sparer man mye energi. Det er imidlertid en forutsetning at man ikke varmer opp veksthuset med annet enn sol.
– At det er tørt, og uten direkte påvirkning av vær og vind, er en fordel. Energiforbruket blir lavere. Men selv om kjernehuset står inne i et drivhus, må det være godt isolert med gode U-verdier i glassene. Drivhuset blir kaldt om vinteren.
Alle naturhusprosjektene designer han i samarbeid med konsulentbedriften Greenhouse Living.
– Formelt er det Greenhouse Living som får oppdragene. De tilbyr bred kompetanse innen arkitektur, kretsløpsystemer, energiløsninger, drivhusteknikk, konstruksjon og byggteknikk. Vi i Tailor Made utgjør arkitektavdelingen. At vi er et så bredt tverrfaglig team, er en forutsetning, sier Olson.
Glass i drivhus
Rosenlund Naturhus sør for Vadstena i Sverige er en privat bolig i et drivhus. Beliggenheten er flott med utsikt i alle retninger. Et generøst drivhus på 400 kvadratmeter omslutter boligen med unntak av gavlen mot øst. Drivhuset er fylt med bed for dyrking. Et øko-syklussystem tar seg av avløpsvannet, som fungerer som gjødsel, og gjør det egnet for dyrking av frukt og grønnsaker.
– Det er et stort og luksuriøst prosjekt. Kjernehuset er også stort, med kjeller og to etasjer. I drivhuset er det 4 mm herdet enkeltglass, uten særlig god U-verdi. Glasset holder vind ute og slipper inn sol og lys. Temperaturen stiger fort når solen står på, men synker fort så snart det blir overskyet eller mørkt, forteller Olson.
Det er brukt samme løsning i naturhusene Uppgrenna og Rosenlund. En standardløsning for drivhus levert av en dansk produsent. Rosenlund naturhus, som ble fullført i 2021, vant Östergötlands arkitekturpris i 2023.
– I et annet prosjekt, Lindbacken naturhus utenfor Uppsala, er drivhuset bygget med to-lags isolerglass. Det gjør at varmen varer lenger. Den lekker ikke ut like kjapt, og det er en kvalitet. Temperaturendringene blir ikke like store. Men det er en ganske mye dyrere løsning, sier Olson.
Det er mange måter å kombinere hus og drivhus. I Rosenlund omslutter drivhuset nesten hele kjernehuset. I Lindbacken er det en mer kompakt variant, med et avtrykk på 40 kvadratmeter. Drivhuset er en forlengelse av boligen. Det handler om tilgjengelig areal og reguleringsplaner.
– Anki naturhus er en annen måte å gjøre det på. Det ligger i et villaområde med mange små hus. Begrensningene i reguleringsplanen var på maks 150 kvadratmeters fotavtrykk på tomta. Her er kjernehusets tak en del av drivhuset.
Visjonen med Anki er et nesten selvbærende hus med hensyn til energi, vann og ernæring. Dette oppnås med et uoppvarmet drivhus i kombinasjon med godt isolerte, oppvarmede boligmoduler. Drivhuset beskytter modulene og reduserer energitapet. Regnvann høstes fra taket og gjenbrukes. Solceller i glasstaket produserer strøm.
– Mye av geometrien blir til i tråd med reguleringsplanbestemmelsene. I enkelte tomter er det ingen krav. Da står vi friere og kan bygge større. Det er en fordel med stort volum. Drivhusene bør ha et luftvolum over selve kjernehuset, for om sommeren kan det bli ganske varmt.
Lang erfaring
I så godt som alle naturhusprosjektene er de blitt kontaktet av folk som vil ha et naturhus.
– De første prosjektene var mest krevende. Nå har vi holdt på i mange år og gjort mange. Det blir litt enklere for hver gang. Nå er de allerede inne på dette sporet. I Sverige er det blitt kjent som et begrep, forteller han.
Han forteller at naturhusene har vekket stor oppmerksomhet også i Norge. Det første norske naturhusprosjektet ble oppført i Gildeskål, sør for Bodø, i 2013. Drivhuset er formet som en halv jordklode, en slags glassboble, som omslutter boligen. Det har fått navnet Hjertefølgere naturhus, og huser en familie.
– Anders Solvarm i Greenhouse Living var involvert i prosjektet, og hjalp dem med kretsløpsystemet. Det ligger utrolig vakkert til. I Norge er det alltid så vidunderlige fjell og fjorder. Det er litt irriterende at vi ikke har det slik i Sverige.
Som arkitekt mener han prosessen mer eller mindre er den samme, om det er et naturhus eller en villa.
– Vi er blitt spesialisert på dette. Vi har tegnet enormt mange varianter i årenes løp, langt flere enn de som er blitt realisert. Vi bruker kunnskap om veksthusets geometri og form i relasjon til kjernehuset.
Pioneerer
Det viktigste for å regulere varmen er ventilasjonslukene lengst oppe, på drivhusets nakke. Det er også viktig med et antall åpninger i drivhusveggene. Blir det for varmt på takterrassene er det bra å få gjennomtrekk. For å unngå for varme soverom er det så lurt å plassere de mot nord. Glad i glass er han absolutt. Med drivhus blir det mye glass.
– Å velge materialer må alltid være i balanse med hensynet til energi. Vinduer plasseres omsorgsfullt og på rett sted, der de gir størst effekt. Store glasspartier er en stor kostnad. Det gjelder å vurdere nøye hvor vi skal bruke glass.
De fleste naturhusene har ikke stått så lenge, så hvordan byggene står seg over tid vet man ennå ikke. Men naturhuset Anders Solvarm satte opp litt nord for Gøteborg har holdt seg godt i over 20 år.
– Solvarm er pioner på feltet. Han bygget naturhuset selv og har spisskompetanse på feltet. Det er han som har utviklet kretsløpsystemet. Boligen hans har fått stor oppmerksomhet. Som arkitekt synes han det er interessant å jobbe med kombinasjonen drivhus og kjernehus.
– Det er spennende å få mellomrommene til å fungere. Grensen mellom hva som er inne i kjernehuset og inne i drivhuset kan oppheves, noe som kan gi naturhuset mange funksjoner. De store generøse drivhusene har et klima som er mer beskyttet enn å være helt ute. Det gjør at man kan disponere større områder så snart det blir litt varmt, sier Olson.
Framtidsvisjoner
I dag finnes det på verdensbasis få naturhus. Han mener det burde vært noen millioner. Naturhusene er en måte å tenke miljø og framtid på.
– På alle nivåer bør vi begynne å tenke mer sirkulært. I dag er nesten alt jordbruk og matforsyning avhengig av kunstgjødsel. Fosfat fra gruver i Sahara sendes til fabrikker som lager kunstgjødsel. Til slutt havner det i havet. Det finnes næring mye nærmere som kan anvendes. Det er kretsløpsystemet i naturhusene et godt eksempel på.
Prinsippene for naturhusene kan anvendes på andre måter og i en mye større skala.
– Man kan tenke seg at denne teknologien brukes i et helt område med flere hus, et helt kvartal eller en liten landsby. Det behøver ikke være ett system for hver enkelt bolig, men ett system delt på 100 boliger, avslutter Olson.
Fakta
- Firma: Tailor Made arkitekter
- Etablert: 2013 i Gøteborg av sivilarkitekt Fredrik Olson. Fra 2017 har selskapet vært drevet av Fredrik Olson og Anna Nilsson med sikte på å utvikle naturhus-konseptet videre i tett samarbeid med konsulentgruppen Greenhouse Living.
- Visjon: Bærekraftig arkitektur med vekt på utvikling av naturhus og øko- syklusarkitektur. Spisskompetanse: Naturhus, også kalt hus i drivhus.
- Greenhouse Living: Et tverrfaglig team som jobber for bærekraftige, menneskelige og miljøvennlige bygg. De utvikler og bygger naturhus, fasiliteter for urban matproduksjon og urbane løsninger for morgendagens øko-byer.
Dimensjonering
Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) gjennomfører i 2023 tilsyn med produsenter og leverandører av drivhus for å be om dokumentasjon på at produktene oppfyller krav gitt i TEK 17.
– Hvordan beregnes glassdimensjoner og konstruksjoner for at deres drivhus skal kunne oppta snø- og vindlaster?
– De fleste drivhusene i våre prosjekter (Uppgrenna, Ankis, Rosenlund, Sundby) er levert av Drivadan, som har prosjektert husene. Vi har spesifisert utvendige mål, form, takfall og hvor vi ønsker døråpninger. Rammene er dimensjonert for å tåle vindlast og snølast etter alle krav til bæreevne. Som oftest er det vindlastene som bestemmer dimensjonene. Når det kommer til snølast er geometrien og takets helning avgjørende, så man må være litt smart på snøsonene huset er bygget i, sier Olsson.
