Hurtigrutemuseet – kysthistorie i stål og glass

Det nye Hurtigrutemuseet i Stokmarknes omslutter MS Finnmarken på spektakulært vis.

Tekst Guro Waksvik

– Vi ønsket optimal transparens, og jobbet intenst med inndelingen av bæresystemet for å få mest mulig glass, og minst mulig aluminium og stål, forteller prosjektleder, arkitekt og ansvarlig for prosjektet, Gunnar Næss i LINK Arkitektur.

Bygget har glass på begge fasadene, men på bysiden er det satt inn noen objekter som gjør den tett. Fra sjøsiden eksponeres alt, og fra bysiden får man en anelse av hva som er inne i bygget.

– Noe av det mest krevende med fasaden er at det ikke finnes vindavstivning i den. Vi tok tidlig kontakt med Schüco for å spørre om glassformater, trykkpåkjenning og vindbelastning. Det var avgjørende for oss å finne størst mulig format på glassene for å få mest mulig transparens, forteller sivilarkitekt Gunnar Næss, og fortsetter:

– Da kommer glassets fortreffelige egenskaper fram.

– Vi arkitekter elsker glass. Det er glass som gjør at byggene kan brukes. Glasset er der for å få til et klimaskille.

– Hadde det ikke vært for klimaet kunne det i utgangspunktet vært åpent, sier Næss.

Det er brukt Schücos profilsystem FWS 50. Glassets U-verdi er 0,8 og lystransmisjonen er 0,6.

– Vi kunne tøyd størrelsen på glassene til 3 meter, men for å få geometrien til å gå opp endte vi opp med 2,5 meter brede og 2,8 meter høye glass. For å følge formen er noen av glassene spesialskåret. De valsete aluminiumsprofilene følger formen. Vi ville ikke begynne med fasettering.

For å ta opp vindlasten er det montert totalt 700 vindkryss i takflaten og gavlveggene.

Foto av Hurtigrutemuseet
Med verken vindkryss eller søyler i selve glassfasaden er både innsyn og utsyn svært godt. . Foto: Gunnar Næss

– Å se museet fra sjøsiden er en rå opplevelse. Bygget speiler seg i sjøen, og hele skipet er synlig, sier han.

Langt nede på glassfasaden er det 33 brannluker. Øverst på baksiden av bygget er det et tilsvarende antall brannluker. På varme dager kan lukene brukes til ventilasjon. Det er brukt trelags varmeregulerende og selvrensende glass.

I samarbeid med Nettglass Totalfasade i Tromsø jobbet arkitektene med å finne det optimale forholdet mellom varmeregulerende og transparente glass.

Norsk kysthistorie

I 2015 ble det utlyst en åpen anbudskonkurranse. LINK Arkitektur i samarbeid med Multiconsult vant oppdraget. Kommunen ønsket et landemerke og et signalbygg som kunne sette Stokmarknes på kartet.

Samtidig skulle det være et funksjonelt vernebygg for hurtigruteskipet MS Finnmarken, som ble tatt ut av drift i 1999.

Foto av Hurtigrutemuseet
I Hurtigrutemuseet kan du få omvisning om bord på MS Finnmarken, som ble satt ut av drift i 1999. Foto: Gunnar Næss

– Hurtigrutetrafikken i Norge er en institusjon i seg selv. Da NRK viste Hurtigruta minutt for minutt, var det høye seertall og imponerende oppmøte langs hele kysten. Museet skulle være et monument over hurtigrutetrafikken i Norge. Det var vårt utgangspunkt da vi gikk i gang, forteller Næss.

Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Bente Westad, også i LINK. Oppdraget bestod av et vernebygg til MS Finnmarken, ombygging av et eksisterende trekantbygg samt et tilbygg til den bevarte seksjonen fra DS Finmarken fra 1912.

Da MS Finnmarken ble tatt ute av drift sto entusiastiske ildsjeler på for å ta vare på det. Målet var et vernebygg etter et par år. Det skulle gå 20 år før bygget ble realisert.

– Det lå i premissene at bygget måtte bli et landemerke og et ikon for landsdelen.

– Nybygget har uten tvil hatt større betydning for Stokmarknes enn operaen, Munch-museet og Deichmann til sammen har for Oslo, sier Næss.

Nybygget på 3600 kvadratmeter er hovedsakelig bygget i stål og glass. Det omslutter skipet, og er et monument over norsk kysthistorie. Konstruksjonen er 105 meter lang, 24 meter bred og 21 meter høy, med en vekt på om lag 550 tonn.

Utfordrende form

Næss begynte med skisser på papir og fikk fort ideen om en sammenheng mellom skip og bygg. Han gikk grundig gjennom hvordan hurtigruteskipene så ut og la merke til at MS Finnmarken var det første skipet som hadde lutende åpning i skutesiden.

– Ideen ble videreutviklet på skisseblokka. Den tiltete formen er gjentatt i grunnrisset til bygget, forteller han.

Foto av Hurtigrutemuseet
Nybygget er blitt et landemerke og et ikon for landsdelen, og har satt Stokmarknes på kartet. Foto: Gunnar Næss

MS Finnmarken, som ble satt i drift i 1956, var designet med en ny og moderne estetikk. Både bakre og fremre del luter fremover.

– Formen førte til at bygget ble ekstra krevende. Her henger stål og glass nøye sammen. Ingeniørmessig var det enorme vindtrykket på fasaden en utfordring.

Vindpåkjenningen på fasaden er så høy at bygget beveger seg inntil 70 millimeter i toppen. Denne belastningen blir overført til stålkonstruksjonen.

– Vi løste dette ved å bruke fleksible mansjetter. Alt i overgangene mellom det nye og det gamle er laget slik at det kan bevege seg.

Monteringen av den 12 meter høye glassfasaden bød på utfordringer. Bygget ligger tett mot sjøen, med en utkraging av konstruksjonen på 1,5 meter. Det var ikke mulig å bruke heis, så det ble brukt lift. Glassentreprenøren gjorde en god jobb med å få det på plass.

Den hvite rammen og taket som omkranser bygningen er i Protan, som har lang levetid og bidrar til lavt CO2-fotavtrykk.

Prisvinner

Sjøen og den transparente glassfasaden speiler seg i hverandre og gir en flott virkning. Bygget vant den norske stålprisen i 2021 og ble deretter nominert til den prestisjetunge European Steel Award, og vant også den.

Foto av Gunnar Næss
Sivilarkitekt Gunnar Næss i LINK Arkitektur. Foto: Nanny Sørslett

– Det er ærefullt å få slike priser, og den europeiske er prisen er over alle priser innenfor kategorien ståldesign. Det er klart vi er svært stolte over å motta denne prisen i skarp konkurranse med andre spennende europeiske prosjekter, sier Næss.

Museet åpnet dørene 28. august i 2021. Det gamle hurtigruteskipet er en av verdens største museumsgjenstander innendørs. Det er lagt til rette for omvisning på museet i det hurtigruta klapper til kai i 14-tiden, rett nord for nybygget.

Museet inneholder også en del av det gamle dampskipet Finmarken fra 1912. Den står i en egen seksjon av museet med lugar og salong.

Fakta Hurtigrutemuseet

  • Byggeår/ferdigstillelse: 2021
  • Sted: Stokmarknes i Hadsel kommune, Nordland
  • Type bygg: Museum/Vernebygg
  • Byggherre: Hadsel kommune
  • Arkitekt: LINK Arkitektur
  • Totalentreprenør: Peab – Bjørn Bygg
  • Stålkonstruksjon: Imtas
  • Bygningsingeniør: Multiconsult
  • Glassentreprenør: Nettglass Totalfasade
  • Type glass i fasaden: 3-lags isolerglass, varmeregulerende og selvrensende med U-verdi 0,8 og lystransmisjon 0,6.
  • Profiler: Schüco FWS 50
  • Areal: 3.600 m²

Fakta Link Arkitektur

  • LINK arkitekter AS ble etablert i 2000, og var en fusjon mellom Lysaker Mølle AS og Maurseth & Halleraker AS. Etter flere fusjoner og oppkjøp er navnet i dag LINK Arkitektur.
  • Selskapet er et av Skandinavias største arkitektkontorer med cirka 500 medarbeidere fordelt på 15 byer i Danmark, Sverige og Norge.
  • Arkitektene har vunnet en rekke priser, blant annet for «Health» Rigshospitalet København, Nordfløjen i World Architecture Festival i 2021, Asker kommunes byggeskikkpris for Torvbråten skole i 2002, Stavanger kommunes byggeskikkpris for Industri Energi- kvartalet i 2019 og BREEAM offentlig sektor, Horten videregående skole i 2019.

Siste innlegg

Foto av Wergeland hageby

Wergeland hageby vant Bergen kommunes arkitektur- og byformingspris 2021

Juryen skriver: “et eksempel på et svært vellykket fortettingsprosjekt i et sentralt etablert boligområde i nær tilknytning til bybanestoppet og lokalsenteret”. Det er ellevte gang...