GW9 – Sirkulærøkonomi i praksis

Storebrand Eiendom har nylig renovert Grev Wedels plass 9 i Oslo. Sagstuen AS har levert isolerglass med integrerte solcellepaneler, og det utskiftete glasset er gjenvunnet til glassvatt. Innovative grep som dette viser sirkulærøkonomi i praksis.

Tekst: Harald Aase

Utskiftet bygningsglass som ikke inneholder PCB eller andre miljøgifter havner dessverre alttfor ofte på deponi.

– Derfor har vi satt oss som mål å sikre gjenvinning av denne ressursen, som er attraktiv råvare i smelteverkene både til glassvatt- og floatglassprodusenter, forteller prosjektleder Per Henning Graff i Glass og Fasadeforeningen.

I forbindelse med renoveringen inngikk totalentreprenør Håndverkskompaniet en 21 millioner kroners-kontrakt med Sagstuen AS.

Byggherren har ambisjoner om å sikre et grønt fotavtrykk, og har bestilt isolerglass med integrerte solcellepaneler i et 400 kvadratmeter stort overlys i bygget.

Foto av Grev Wedels plass 9
De nye glassene i taket gir et fantastisk overlys. Foto: Adam Stirling

– Vi har sett et sirkulærøkonomisk potensial i prosjektet og har sammen med Sagstuen og Norsk Gjenvinning satt i gang et pilotprosjekt med formål om å øke gjenvinningsgraden for utskiftet bygningsglass, fortsetter Graff.

Istedenfor at entreprenør og byggherre må avhende og betale for utskiftet glass som byggavfall, har Norsk Gjenvinning påtatt seg å hente 20 tonn glassråvare. Samtidig sikrer gjenvinningsbedriften at glasset blir til råvare for glassvatt, som dekker behovet i 15 eneboliger.

– Norsk Gjenvinning ønsker å bidra til utnyttelse av glass som råvare. Det er etterspørsel etter gode løsninger for å øke materialgjenvinningsandelen av avfall fra byggesektoren. I dette prosjektet ønsker vi å formidle mulighetene som ligger i fraksjonen glass, og som ofte havner på deponi, sier fagsjef i Norsk Gjenvinning, Ronny Andresen.

Etablert samarbeid

Norsk Gjenvinning er den eneste avfallsaktøren som har prosesser for å videreforedle brukt bygningsglass til nye materialer.

– Vi har i flere år samarbeidet for å få på plass gode ordninger for å samle inn glass fra avskjær og kapp av bygningsglass, og returordninger for utskiftet bygningsglass. Våre produsenter har nå velfungerende og etablerte returordninger. For utskiftet bygningsglass og annet glassavfall hos glassmesterne er det derimot et enormt potensial. Undersøkelser gjort av Bergens Glassmesterlaug viser at om lag 1.000 tonn årlig havner på deponi, bare i Bergen og omegn. Glass og Fasadeforeningen vil kartlegge det årlige potensialet over hele landet og vise til våre pilotprosjekter i Bergen og Oslo. Dermed vil vi ha et godt grunnlag for å sikre gunstige faste avtaler for våre medlemsbedrifter. Miljøgevinsten vil bli betydelig, forteller Graff.

Nytt glass

Overlyset er på 400 m² og består av 252 glass. Glassene har to formater og ligger fasettert over de buede, bærende stålbjelkene.

Det største formatet er 1.302 x 1.242 mm og vekten er 92 kilo. De originale 2-lags glassene er originalt boltefestet i braketter. For å kunne bytte til tykkere glass måtte det spesialdesignes nye og lengre bolter. Hullene i brakettene måtte bores opp.

De nye glassene i taket er spesialproduserte 3-lags isolerglass. Ytterste lag har monokrystallinske solceller, som dekker 25 % av glassoverflaten.

Foto av glasstak med solceller på Grev Wedels plass 9
Spesialproduserte 3-lags isolerglass med monokrystallinske solceller.

Midterste lag er et 4 millimeter klart glass. Det innerste laget består av to tilsvarende glass, laminert med EVA folie.

– Strømproduksjon fra solcellene i glasset er ca. 10.000 kilowatttimer pr år. Legger vi til strømproduksjon på andre solcellepaneler montert på taket, oppnår bygget energimerking B, sier prosjektleder Tom Sørlie i Sagstuen AS.

– Strømproduksjonen fra solcellene i glasset er ca. 10.000 kilowattimer pr. år. Legger vi til strømproduksjonen på andre solcellepaneler montert på taket oppnår bygget energimerking B, sier prosjektleder Tom Sørlie i Sagstuen AS.

Siste innlegg

Foto av ombruk av bygningskomponenter ved riving

Nå blir det påbudt å kartlegge egnethet for ombruk ved riving

Fra 1. juli 2023 blir det pålagt å gjennomføre en ombrukskartlegging av bygningskomponentene som skal fjernes. I tillegg må man utarbeide en rapport som beskriver...