Det gule huset bak Park Güell i Barcelona skaper glede og kontrast.
Tekst: Melinda Lemke Foto: Del Rio Bani / Mark Rabadan
Det bortgjemte kvartalet består av en broket blanding av gamle gårdshus og hus fra tidlig på 1900-tallet.
Her fant et ungt arkitektpar, Laia Gelonch og Marc Subirana, en tomt til en overkommelig pris, og skapte seg et hjem og et studio. Etter hvert grunnla de arkitektfirmaet Mach.
De arkitektoniske løsningene er inspirert av Charles og Ray Eames og deres Case Study House samt den britiske arkitekten Richard Rogers.
Tomten er rektangulær og tillot en maksimal bygningskropp på 6,5 x 6,5 meter, bestående av kjeller, første og andre etasje.
– Vi ville ramme inn et stykke luft i denne delen av Barcelona og fremheve de viktigste konstruksjonselementene. Med et lavt budsjett tok vi utgangspunkt i det helt elementære; fire vegger og et tak. Ambisjonen var å kun bruke glass, stål, tre og betong, forteller Marc.
Åpent og fleksibelt
Huset har utsikt mot nord og sør med åpen planløsning. I kjelleren ligger soverommet med utgang til en liten hage. Her er både vegger og gulv av rå betong, og glassfasadene og skyvedørene har treprofiler.
I første etasje er det oppholdsrom, kjøkken og stue. Den gule signalfargen tas opp innvendig. Både trappene og deler av den indre fasadekonstruksjonen sprer gul glede rundt om i huset.
Mellom etasjene er det brukt enkle treplanker, et relativt dyrt materiale i Spania.
Øverste etasje har glassfasader i begge retninger. Mot sør ligger kontoret med utsikt over grøntområdene i parken, og med et glimt av byen. Mot nord låner de ut soverom til Marcs studentsøster.
– Vi har blitt en del av nabolaget. Vi både ser ut og blir sett. Naboene kan også se rett gjennom glassfasadene for å nyte utsikten, akkurat som tidligere, beskriver Marc.
En stor del av budsjettet ble brukt til glassseksjonene som var svært viktige for Laia og Marc. De valgte en katalansk leverandør, og bestilte argonfylte vinduer med solbeskyttelsesglass.
Huset glir fint inn i omgivelsene.
– Da vi fikk stålbjelkene var de i en rødbrun farge vi ikke likte. Derfor malte vi dem gule. Fargen utstråler glede, og er en fin kontrast til det grønne landskapet og den blå himmelen. På det tidspunktet hadde ikke fasadeseksjonene kommet ennå, så vi kunne bestille profilene i samme farge, forteller Laia.
På spørsmål om hva som særpreger moderne arkitektur i Barcelona i dag, svarer Marc soberhet og bevisst materialbruk.
–Vi liker rå materialer og keramikk. Gaudi er ikke en referanse; det var en epoke skapt av et geni som ingen kan leve opp til. Selv i dag kjøper turister, som kanskje ikke engang er interessert i arkitektur, suvenirer med mosaikken som var så unik for ham.
helt åpen, med glass fra gulv til tak. Foto: Del Rio Bani
Lidenskap for arkitektur
Ifølge Marc er det vanskelig å slå seg opp og jobbe som arkitekt i Spania. Det er dårlig betalt og ofte bygges det billigst mulig, uten hensyn til kvalitet. Mye eiendom er kjøpt opp av utenlandsk kapital, og gjør det vanskelig for spanjolene å etablere seg.
På spørsmål om bærekraftperspektivet er viktig, svarer han at klimaspørsmålet har blitt stadig viktigere, og at etterspørselen etter bærekraftige løsninger har økt.
Nå jobber han med ti passivhus i Madrid. De er mye mer kommersielle enn deres eget unike hjem. For både Laia og Marc er arkitektur lidenskap.
– Helt siden jeg var barn har jeg ønsket å bli arkitekt. Selv om det er tøft og dårlig betalt, er det ikke noe annet jeg heller vil gjøre, sier Laia.
Fakta
- Byggeår: 2021
- Beliggenhet: Barcelona
- Arkitekter: Laia Gelonch og Marc Subirana, arkitektfirma MACH
- Stålkonstruksjon: Many Services
- Trekonstruksjoner: Sebastia
