Glassfasaders potensiale i miljøregnskapet

Få eiendomsinvestorer har vært spesielt interessert i å tilstrebe ekstra miljøkvaliteter for et nybygg så lenge dette ikke har gitt direkte uttelling på egen bunnlinje. Powerhouse-initiativet representerer imidlertid starten på en trend der bygg med en tydelig miljøprofil gradvis har etablert en ny standard som tiltrekker seg leietakere og som dermed representerer en merverdi for eieren.

Tekst: Thomas Aasen. Magasinet Glass & Fasade skal inspirere til bruk av glass i fasade og innredning, og artikkelen er tidligere publisert i magasinet.

Store glassflater tilfører bygget mange positive kvaliteter, men krever også smart anvendelse for at fasadens potensiale skal kunne utnyttes fullt ut.

Powerhouse så dagens lys i 2010. Powerhousebygg har som formål å produsere mer energi i løpet av sin levetid enn det forbruker. Oppstartsprosjektene ble til med betydelig dugnadsinnsats fra de involverte.

Over tid har det vist seg at byggene yter som forutsatt, og de er realiserbare med eksisterende teknologi. Med et nyhetsbilde som etter hvert preges av daglige bekymringer om planetens helsetilstand, har dermed bygg med en mer eller mindre ambisiøs miljøprofil i løpet av få år utviklet seg til å bli et selvfølgelig konsept.

Et mantra som går igjen når det gjelder byggebransjens bidrag til verdens energiforbruk er at bygninger står for 40% av dette.

Foto av Powerhouse Telemark
Powerhouse Telemark vil produsere mer ren og fornybar energi gjennom en tidsperiode på 60 år enn det som totalt brukes til bygging, drift og eventuell riving av bygget. Foto: Ivar Kvaal

LES OGSÅ: Powerhouse Telemark

Det innebærer interessante muligheter for tilbydere av fasadeløsninger, siden en betydelig andel av energiforbruket kan reduseres nettopp ved gjennomtenkt utforming av bygningens ytterhud. Behovet for oppvarming og ikke minst kjøling og innendørs komfort bestemmes langt på vei av fasadens egenskaper.

Fasadeentreprenørene baserer sine fasader på bærestrukturer av aluminium eller stål og ofte med en stor andel glass som viktig ingrediens.

Sertifiseringsmetoder

Bygningens direkte energibruk og brukskomfort utgjør to av mange faktorer som vurderes når en bygnings miljøprofil skal evalueres.

Materialkvaliteter, produksjonsmetoder og resirkulerbarhet samt innslag av giftstoffer er viktige parametere. I tillegg spiller flere andre faktorer en vesentlig rolle, men med ulik vekting avhengig av hvilket sertifiseringssystem som benyttes. Det finnes i dag tre metoder som dominerer i Europa.

Breeam (Building Research Establishment`s Environmental Assessment Method) ble etablert allerede i 1990 og representerer den eldste metoden for å verifisere bygningens miljømessige egenskaper.

Andre som benyttes mye er det amerikanske Leed (Leadership in Energy and Environmental Design) som ble utviklet i 1998, og det tyske DGNB (Deutsche Gesellschaft für nachhaltiges Bauen), grunnlagt i 2007.

Alle metodene sertifiserer byggene til ulike kvalitetsnivåer, men hverken nivåene eller kriteriene som ligger til grunn kan sammenliknes direkte.

Likevel finnes fellesnevnere som energieffektivitet, brukerkomfort, omfang av skadelige stoffer og lokalisering. I Norge var Norwegian Green Building Council (NGBC) tidlig ute med å satse på det engelske Breeam-systemet. Dette er takket være betydelig dugnadsinnsats fra NGBC`s medlemmer utviklet til Breeam NOR der systemet er tilrettelagt for norske forhold.

Norwegian Green Building Council er i dag innlemmet i Grønn Byggallianse som kontinuerlig videreutvikler systemet og utdanner fagpersonell.

Utover sertifisering av enkeltbygg er det mulig å vurdere hele utbyggingsområder (Breeam communities) eller rehabiliteringsprosjekter (Breeam in use). Det finnes også en «åpen klasse», Breeam bespoke, for kategorier som ikke passer inn i de øvrige.

Breeam NOR og glassfasader

Breeam NOR vekter ni ulike kategorier:

  • ledelse
  • helse- og innemiljø
  • energi
  • transport
  • vann, avfall
  • forurensing
  • arealbruk
  • økologi og materialer.

LES OGSÅ: Store endringer i ny BREEAM-NOR-manual.

Systemfasader av metall og glass kan i hovedsak hente poeng innen fire av kategoriene.

«Helse og innemiljø» i kombinasjon med «energi» henger nøye sammen med fasadeytelser. Mange bygg sliter med utfordringer knyttet til overoppheting eller opplevelse av trekk som følge av store glassflater. For få år siden fikk bruk av glass i fasadene skylden for problemene og arkitekturen tenderte en periode mot mer lukkede fasadeflater.

Med Powerhouse-byggene ble fasadenes glassarealer igjen verdsatt som viktige bidragsytere til positiv brukeropplevelse gjennom utsyn, kontakt med omgivelsene og ikke minst muligheten til å utnytte dagslyset optimalt.

Klare glass gir en lystransmisjon som reduserer behovet for kunstig belysning. Tilpasset solskjerming på utsiden eller implementert i glassene beskytter mot uønsket solvarme. Eventuelt fanges solenergien opp av et egnet lagringsmedium, eller benyttes til å produsere elektrisitet.

Dagens høyisolerende glasstyper og fasadeprofiler på passivhusnivå åpner for utstrakt anvendelse av glassfasader.

På samme måte som det tok lang tid å anerkjenne solcelleteknologi som en supplerende energiprodusent har det sittet langt inne å anvende fasadeflaten som en del av bygningens ventilasjonskonsept.

Barnehager og skoler er i senere tid gjennomført med åpningsvinduer som bidragsyter til daglig ventilasjon og kjøling. I hybrid samspill med mekanisk ventilasjon gir konseptet energisparing og økt brukerkomfort.

Innen kategorien «materialer» representerer både aluminium og stål resirkulerbare produkter.

European Aluminium Association (EAA) kan vise til at langt over 90% av materialene benyttet i bygg samles inn og resirkuleres. Materialets robusthet gir også lang levetid, noe som sammen med profilsystemenes øvrige egenskaper gjør aluminium og stål til overlegne materialer i bygningens ytterhud.

50 års levetid er en forutsetning for beregningene som ligger til grunn for materialets miljømessige fotavtrykk. Fasader basert på aluminium eller stål har mulighet til å oppfylle et slikt krav.

Foto av Munkedamsveien
Munkedamsveien 62 er Breeam excellent sertifisert. Foto: LPO Arkitekter

Det er også mulig å hente poeng innen «ledelse» for LCC (Life cycle cost)-dokumentasjon, prosesser på byggeplassen og systemer for vedlikehold under bygningens levetid.

ECOproduct

Denne ordningen håndteres gjennom Byggtjeneste i samarbeid med Grønn Byggallianse og SINTEF Byggforsk.

ECOproduct innebærer dokumentasjon på produktnivå der egenskaper med hensyn til inneklima, helse- og miljøfarlige stoffer, global oppvarming og ressursbruk vektes opp mot internasjonale standarder.

En karakter fra 1 til 8 innenfor de ulike kategoriene beskriver produktets ytelser. ECOproduct er en dokumentasjonsmetode som kan gi Breeam-poeng.

Svanemerket

Svanemerket representerer en annen merkeordning på produktnivå som omfatter en rekke ulike kategorier i tillegg til byggevarer. Med slagordet «Alt for miljøet» som bakteppe evalueres klima, biologisk mangfold, kjemikalier og ressursbruk.

For fasadeelementer av ikkefornybare råstoffer som aluminium og stål stilles spesifikke krav til andel resirkulert materiale i det ferdige produktet. Dette er også en utvikling produsentene ønsker velkommen.

Særlig er dette gunstig for aluminium der energiforbruket ved resirkulering utgjør en brøkdel av hva som er tilfelle ved første gangs produksjon. Haken ved et slikt krav er imidlertid at tilgjengelig skrapmateriale utgjør kun om lag 20% av markedets behov. Dermed vil en ved å oppfylle Svanemerkets krav på enkelte bygg «stjele» den samme muligheten fra andre byggeprosjekter.

Tilnærmet all skrapaluminium fra byggsektoren samles uansett inn og gjenbrukes og kravet gir pr. i dag ingen miljøeffekt.

Et annet velment krav som kan slå urettferdig ut er regelen om at utvendig aluminiumskledning på trevinduer ikke tas med i bygningens miljøregnskap.

Denne situasjonen kan sammenliknes med en fasade som bygges opp av et massivtre stenderverk med et såkalt add-on eller null-profilsystem for innfesting av glassene på utsiden. I sistnevnte tilfelle kalkuleres derimot fotavtrykket av profilene inn i miljøregnskapet.

Det finnes eksempler på fasader der det er finregnet på aluminiumsmengden i selve fasadehuden for deretter å supplere på utsiden med adskillige tonn profiler som kombinert dekor og solskjerming. Siden materialet ikke var definert som en del av selve veggen ble det heller ikke tatt med i miljø-regnestykkene.

Cradle-to-cradle

Vugge til vugge-sertifiseringen administreres av den amerikanske non-profit organisasjonen «Cradle to Cradle Innovation Institute» som i tillegg til i Nord- og Sør-Amerika er representert i flere europeiske land. Navnet spiller på målsettingen om å etablere et komplett og kontinuerlig kretsløp for komponentene i et produkt.

Et materiale kan ha et biologisk eller et teknisk kretsløp. I det første tilfellet brytes materialet ned på naturlig måte og gjenskapes ved å utnytte råstoffer fra naturen.

I et teknisk kretsløp brytes produktet ned til basismaterialer som gjenvinnes for anvendelse i nye produkter. Aluminium er et godt eksempel på sistnevnte.

Produktene vurderes innen fem kategorier:

  • Produktdesign med tanke på materialsammensetting og eventuell kjemisk risiko.
  • Resirkulerbarhet innenfor et biologisk- eller teknisk kretsløp.
  • Bruk av fornybar energi og CO2-avtrykk
  • Forvaltning av vannressurser.
  • Sosiale aspekter for arbeidstakere og lokalsamfunnet knyttet til fremstilling av produktet.

I og med at metoden er amerikansk har den lenge vært implementert i Leed, men er også i ferd med å tas inn i enkelte nasjonale Breeam-manualer.

En positiv utvikling

Med daglig oppmerksomhet rundt klodens miljøutfordringer tvinges oppmerksomheten mot endringer i vår livsførsel. Det skjer mye positivt på norske byggeplasser når det gjelder produkter som anvendes og prosedyrer for gjennomføring av byggeprosessen samt drift av bygningsmassen.

Eiendomssektorenes veikart mot 2050, utarbeidet på vegne av Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom, skisserer ti strakstiltak som skal være mulig å sette ut i livet på enkelt vis. Samtidig er utsagnet som sier at «det er mest bærekraft i byggene som ikke reises» en viktig påminnelse om at kloden har en tålegrense for menneskelig aktivitet.

Fremover vil det bli avgjørende å finne grensesnittet mellom den kommersielle hungeren etter å bygge og kontinuerlig utvikle nye produkter og våre reelle behov. Muligens vil gjenbruk få en like viktig posisjon som gjenvinning. Dette vil bety at virksomheter nedskaleres eller forsvinner, men også at nye og interessante forretningsområder vil se dagens lys.

Siste innlegg

Foto av glassfasade

Fasadens ytelser krever helhetlig design

Med fasader, vinduer og dører av aluminium som en ytre værhud er det mulig å møte strenge krav til levetid og enkelt vedlikehold. Metallet...