Glass som bærende element

Arkitektstudent Hauk Hilde Haslum ville utfordre og utforske glassets bruksområder. I sitt prosjekt, der han blant annet har laget en modell av et kloster, er glass et bærende bygningselement – men også kunst, estetikk og filosofi.

Hauk Hilde Haslum ble tidligere i år tildelt Glass & Fasades Glasspris 2022 for prosjektet «Monastery at Hailuotu», et tenkt trappistkloster på en finsk øy.

Skisse av «Monastery at Hailuotu»
Det 6 millimeter tykke profilitglasset har avstivende flenser på siden. Dette ga muligheten til å bruke det konstruktivt som bærende glassvegger med translucente flater. Illustrasjon: Hauk Hilde Haslum

Prisen er etablert av Glass og Fasadeforeningen samt foreningens tidsskrift «Glass & Fasade», og har som mål å fremme bruk av glass i norsk arkitektur.

Juryen lot seg imponere blant annet av Haslums estetiske og konstruktive bruk av glass.

Glasset gjør det til mer enn bare et bygg. De tradisjonelle klostermurene er erstattet med profilit glasspanel. Dette er også klosterets vegger som slipper lyset inn, og forener estetikk, landskap, konstruksjon og funksjon.

– Jeg syntes det var morsomt å undersøke hvordan man kunne benytte glass konstruktivt, i tillegg til å bruke evnen til lysgjennomtrenging på en måte jeg ikke hadde jobbet med tidligere, sier Haslum.

Kontrollere sanden

Prosjektet og modellen er resultatet av oppgaven «bygging i landskap» under hans fjerde år på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Her skulle studentene formidle fortellingen om en tenkt bygning, samt landskapet den hører til og livet den skal danne rammer for. De ble tildelt hver sin øy hvor de skulle tegne et trappistkloster. Tomten valgte de selv.

Skisse av «Monastery at Hailuotu»
Tidlig-skisse av klosterhagen. Illustrasjon: Hauk Hilde Haslum

– Tomten er en lysning i den ellers tette furuskogen nord på øya Hailuoto, som ligger vest for Oulu i Finland. Her har sanden tatt over skogbunnen og det eneste som står igjen er store furutrær med god avstand til hverandre. Tomten var stor, lys og åpen. En begrensning var at det øverste sandlaget endret seg over tid på grunn av vinden. Det kunne skape fundamenteringsproblemer. Klostermuren ble gjort som et grep for å kontrollere sanden på innsiden av glassmuren. Samtidig visualiseres sandens bevegelse; når den over tid legger seg som bølger opp mot glasset som man kan se fra innsiden, forklarer arkitektstudenten.

Profilitglass

– Hvorfor falt valget på profilitglass?

– Jeg ville finne et materiale som kunne utfordres og bli brukt på nye måter. Profilit hadde flere av kvalitetene som jeg syntes egnet seg til dette prosjektet. På den praktiske siden syntes jeg det var fint med et modulært system med tanke på at det lett kan fraktes ut til øya og bli montert på tomten. Elementene hadde også muligheten til å plasseres etter hverandre på en måte som tillot muren å legge seg som en helhetlig kurve som bukter seg mellom trærne. Profilit er også ganske robust siden det er 6 millimeter tykk og har avstivende flenser på siden. Dette ga muligheten til å bruke det konstruktivt som bærende glassvegger med translucente flater, og for å bryte opp den visuelle kontakten mellom innsiden og utsiden, forteller Hauk Hilde Haslum.

Foto av arkitektmodell
Modell av «Monastery at Hailuoto». Foto: Member Media

Studenten har tanker rundt prosjektet sitt som strekker seg langt utover det praktiske.

–Det var også noe fint i det å bruke glass som kom opp av sanden. Trappistenes leveregel er «memento mori» som betyr husk at du skal dø. Siden sanden går igjennom en slags metamorfose i det den blir gjort om til glass, ble dette et symbol på nonnenes overgang fra det menneskelige til det gudommelige idet de dør.

Foto av Hauk Hilde Haslum, Hans Olav Meen Nilssen og Per Henning Graff
Vinner av Glass & Fasades Glasspris 2022 Hauk Hilde Haslum og prisutdelere Hans Olav Meen Nilssen og Per Henning Graff fra Glass og Fasadeforeningen. Foto: AHO

Praktikant

Erfaringene fra prosjektet tar han med seg videre.

Nå jobber Haslum som praktikant hos Jensen og Skodvin, før han returnerer til Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo neste høst for å fullføre studiet.

–Hva slags rolle tenker du at glass får i fremtiden?

–Det er ikke så lett å spå fremtiden, men jeg legger stadig merke til nye måter å bruke glass på som jeg ikke har sett før. Slik som paviljongen til Ishigami i Park Vijversburg.

–Hva slags prosjekt ville du satt ut i livet hvis du kunne velge absolutt fritt?

–Kanskje kunne det vært gøy å lage et øde lite tenkested, men hvordan det skulle sett ut og hva det i så fall skulle vært laget av vet jeg ikke helt.

–Hva har ført fram til valget om å begynne på Arkitektur- og designhøgskolen?

–Jeg har alltid vært glad i å lage ting, og kanskje spesielt det å planlegge å lage ting. Før jeg begynte på studiet gikk jeg to semestre på Den Skandinaviske Designhøjskolen i Danmark, der jeg tok en linje som het arkitektur og urbanisme. Etter det bestemte jeg meg for å søke på Arkitektur- og designhøgskolen.

Fakta om profilittglass

  • «Med profilittglass kan man bygge store sammenhengende glasspartier uten forstyrrende bæreprofiler, for eksempel som vind-, varme- og lyddempende avskjerminger. De er diffuse, dvs. ugjennomsiktige, men slipper lyset gjennom. Systemet består av valsede U-profilerte glasspaneler i ornamentglass og støtteprofiler i plast og aluminium i valgfri RAL-farge.» Kilde: Pilkington

Siste innlegg

Foto av Næringslivets Hus i Stavanger

Næringslivets Hus i Stavanger – Der nytt møter gammelt

Næringslivets Hus var en av de første bygningene i Stavanger med glassfasader. Da bygningen måtte rehabiliteres var målet klart: Man skulle ikke umiddelbart se...