Trondheim katedralskole, også kalt Katta, står foran en omfattende fornyelse. Når skolen åpner igjen i 2025, vil gamle historiske bygninger kombinert med nybygg gi byen et nytt tilskudd.
Tekst: Guro Waksvik
– Byantikvaren er med på å dra prosjektet i en positiv retning når det gjelder glass. Mest mulig transparens og glass i overgangene gjør at møtet mellom gammelt og nytt fungerer på en god måte, forteller sivilarkitekt Arnt Rian i Henning Larsen Arkitekter.
Skolen utgjør bortimot et helt kvartal, og store deler av bygningsmassen er historisk. Det eldste bygget, Harsdorff, sto ferdig i 1786.
– Så har vi det vi kaller Mo-byggene fra 20- og 30-tallet, og noen bygg fra 60-tallet. Til sammen utgjør dette en stor bygningsmasse sentralt langs Munkegata, Erling Skakkes gate og Bispegata. Skolen ligger midt mellom torget og domkirken. Når det gjelder tomt, er dette uten tvil byens indrefilet, sier arkitekt og prosjektleder Arnt Rian.
Hele prosessen med rehabilitering, ombygg og nybygg av Trondheim katedralskole begynte med et konkurranse- utkast utført i samarbeid med Betonmast og Rolvung & Brøndsted Arkitekter i Danmark i 2021.
– Vi har hatt et samarbeid med de danske arkitektene i mange år, særlig i skoleprosjekter. Vi har tegnet mange skoler i fellesskap, vunnet konkurranser og deltatt i prosjekter. Jakop Brøndsted er den vi jobber mest sammen med, nylig med Ishavsbyen videregående skole i Tromsø, Heimdal videregående skole og Steinkjer barneskole.
Det spesielle med prosjektet er tomtas sentrale beliggenhet tett mot flere historiske bygninger i samme område.
– Tema for konkurransen var skolen i byen. Skolen skal ha glede av at den er i byen, og byen skal ha glede av skolen. Vi er opptatt av å gjøre skolen tilgjengelig for byens befolkning. Den skal ha en åpen funksjon. Det er naturlig at vi tenker flere funksjoner, og et område som skal tilhøre flere enn skolens elever og ansatte, forteller han.
Transparens og godt lys
Utkastet vant, og siden har prosjektet vært i stadig endring. Prosjektets omfang er stort. Selv om intensjonen og strategien er den samme som i vinnerutkastet, utvikles det fortløpende løsninger i fellesskap med riks- og byantikvaren, Betonmast og Trøndelag fylkeskommune.
– Selv om vi har gjort mange endringer er ídéen den samme. Der nytt møter gammelt prøver vi å oppnå god transparens. Ved de langstrakte teglhusbygningene langs Tinghusgata bygger vi et nytt kantinebygg på én etasje. Det vil framstå som et lett og elegant glassbygg som bare så vidt berører det historiske bygget. Det moderne og det historiske spiller sammen på en positiv måte. Du får en ny funksjon, samtidig som du tar vare på det historiske på en fin måte.
Arkitektene har pågående dialoger med byantikvaren, som stiller strenge krav.
– Når vi bygger inn mot historiske bygg, blir vi pålagt å gjøre det slik at det historiske miljøet ikke forringes. Vi er ennå tidlig i detaljprosjekteringsfasen, men måten vi vil bruke glass i overgangen mellom det nye og det gamle vil være svært avgjørende, understreker Rian.
Samlet bruttoareal i eksisterende bygningsmasse er om lag 12.350 kvadratmeter. Nybyggarealet er estimert til mellom 3.800 og 6.400 kvadratmeter avhengig av endelige løsninger.
Lys og skygge
Han er opptatt av glass og dagslys, og liker å jobbe med lys og skygge.
– Hvordan lyset former rommene våre og tilværelsen vår i bygg står helt sentralt i arkitekturen. Å jobbe med glass på en kreativ og arkitektonisk interessant måte for å forme rom er interessant. Kjernen i faget vårt handler om å skape gode rom, og da er gode løsninger for å slippe inn lys viktig; hvordan kan de bidra til vår opplevelse av rommet.
Rian tenker ikke så mye på glasskonstruksjoner, men på hva glasset gjør. Glass er et redskap til å forme situasjoner i arkitektur med lys.
– Vi arkitekter er opptatt av rom. Glasset gir oss mulighet til å forme rommet på spennende måter med lys og skygge.
Når det gjelder Katta, mener han det er interessant hvordan detaljene i overgangsløsningene mellom nytt og gammelt er utviklet.
– Det nye kantinebygget blir lavt og smekkert i glass, og skal legge seg inn mot den historiske fasaden på en elegant måte. All honnør til byantikvaren i Trondheim, som er engasjert og aktivt til stede. Detaljerte glassløsninger mellom nytt og gammelt er både vi og byantikvaren veldig interessert i, sier Rian.
Åpner opp mot byen
Porten mot nord åpnes opp og byen får adkomst til skoleanlegget. En gangpassasje gjennom skolen blir en snarvei i historiske omgivelser for de som skal gå mellom torget og domkirken.
– Vi har utrolig mange fasademeter som gjør at skolen har potensiale til mye dagslys, og god kontakt med verden rundt. Med det historiske mangfoldet vi har på Katta har vi mulighet til å lage mange forskjellige og brukbare romsituasjoner som er interessante arkitektoniske, og samtidig brukbare på en skole.
Kombinasjonen nybygg, ombygg og restaurering er kompleks, med mange parter å forholde seg til.
– Vi mener det er en unik rikdom. Vi ønsker å jobbe videre med denne måten å bygge i by på. Vi ser ikke på det som en ulempe, men en vesentlig kvalitet vi vil ha med oss videre. Det gir oss noen muligheter vi ellers ikke ville fått. Noen kvaliteter med de eksisterende byggene er vanskelig å få til i nye bygg, som ofte skal være kompakte og effektive.
Gjennom dialog med byantikvaren har de fått strenge krav til hvordan de historiske teglsteinsbygningene skal framstå. Ikke alle løsninger er på plass. Bygningsvern vil ofte veie tyngst når valgene skal tas.
– Vi må bli enige med byantikvaren. Hvis ikke stopper prosjektet. Antikvaren har ikke noe imot moderne glassløsninger, men de må være slik at det blir mest mulig transparens, og minst mulig store beslag og sprosser mot eksisterende bygg. Vi snakker om limte glasshjørner og smekre profiler, forteller arkitekten.
Han er ikke sikker på hva som skal beholdes og hva som skal skiftes av vinduer i de historiske bygningene. Klima-beregninger vil i stor grad være avgjørende. Kravet til energi er ikke like strenge i de eksisterende bygningene.
Tre nye bygg og nyrestaurerte historiske bygninger vil stå klare for 780 elever høsten 2025.
– Det er høye miljø- og energiambisjoner i prosjektet. Nybyggene får solceller på takene, og vi kommer i mål med gode tall. Med de eksisterende er det naturligvis vanskeligere.
Heldekkende glassfasade i Tromsø
Da han jobbet i LINK Arkitektur, var han prosjektleder for arkitektarbeidet til PET-senteret ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), som ble offisielt åpnet i 2018. Det er et av Europas mest avanserte anlegg for nukleærmedisinsk produksjon, komparativ medisin og farmasøytisk kjemisk forskning.
– Bygget har en heldekkende glassfasade. I Tromsø er du i Ishavsbyen. Vi ville spinne videre på det begrepet. Vi kjøpte noen fotografier av en fotograf som har spesialisert seg på is og snø i arktiske strøk. Utsnitt av isen ble overført til trykk på glass. Konseptet med fasaden var en idé om en smeltende isbit i vårsolen, et bilde på håp, forteller Rian.
Fasadeløsningen ble utviklet av LINK Arkitektur. Et lokalt firma i Trondheim løste den krevende trykkeprosessen med etablering av filer for alle glassfeltene. Filene ble oversendt glassprodusent i Polen.
– Fasaden er glass med trykk lagt som en skjerm utenpå en indre fasade. Teamet var flere ganger i Polen og snakket med fagfolka som produserte fasadeglasset. Hvordan de trykket og produserte glassplatene var en veldig interessant prosess. Det ble et karakteristisk og flott bygg der glassfasaden er trukket opp fra bakken, forteller han.
Bygningens uttrykk har et lekent preg med en lysende blågrønn krystallinsk glassfasade. I de mørke timene og månedene oppleves fasaden som glødende.
Nytt og gammelt
Et annet prosjekt han vil trekke fra tiden i LINK Arkitektur er Strinda videregående skole, som ble fullført i 2013. Som Katta er det en kombinasjon av nytt og gammelt, hvor glasset danner overgangen.
– Det er en litt motsatt situasjon av Katta. På Strinda lot vi den nye arkitekturen omkranse det eksisterende bygget. På Katta danner de eksisterende bygningene en krans rundt de nye.
Undervisningsbygget på Strinda har en transparent fasade av perforerte stålplater, som i samarbeid med Anne-Karin Furunes har fått et kunstnerisk uttrykk. Skolen er kledd med trykklaminatplater basert på resirkulert materiale.
– Den transparente fasaden henger utenpå, og fungerer som solavskjerming. Innvendig har arealene fått en stor grad av transparens, med glassvegger som bringer dagslyset inn i volumet, sier Rian.
Arkitektur i miniatyr
Rian er også gitar- og mandolinmaker, og har drevet eget verksted i over 20 år. Han spiller både mandolin og gitar, men vil ikke påstå at han er god.
– Datteren min derimot, er dyktig. Hun er vokst opp med strengeinstrumenter rundt seg så det er kanskje ikke helt tilfeldig at hun i dag er profesjonell fiolinist, sier han.
Han pleier å si at arkitektutdannelse er det beste en gitarmaker kan ha. Det er to sider av samme sak. Gitarbygging er arkitektur i miniatyr.
– Jeg har stor nytte av erfaringene og kunnskapene jeg har opparbeidet meg som arkitekt. Problemstillingene er de samme. Mennesket er i sentrum. Og så er det noen funksjoner som skal tilfredsstilles. Ergonomi, ornamentikk, konstruksjon og absolutte krav til funksjon er helt likt i arkitektur og instrumentbygging. Det er bare skalaen som er forskjellig.
Fakta
- Navn: Arnt Rian
- Alder: Født 1966 i Trondheim og bosatt i Trondheim
- Utdanning: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)
- Annet: Ansatt i Henning Larsen Arkitekter siden 2018. Tidligere blant annet i LINK Arkitektur og Lusparken
- Arkitekter. Gitar- og mandolinmaker med eget verksted siden 2000
- Aktuell: Er opptatt av glass som redskap til å forme arkitektur med lys. For tiden ansvarlig for arkitektarbeidene ved rehabilitering, ombygg og nybygg av Trondheim katedralskole
