Glass i magisk landskap

Det viktigste for sivilarkitekt Marius Egeland er trivsel og gode plasser å være. Da er mest mulig glass en forutsetning. Detaljene er alltid en diskusjon med glass- eller profilleverandør. – Jeg er ekstremt kresen og plukker inn fagfolk som er framoverlente, kreative og ser de gode løsningene.

Tekst: Guro Waksvik

Ofte tegner han takvinduer som går over i et vindu i en vegg, og som skal limes. Det er ikke alle som synes det er like stor stas. Egeland trenger leverandører som er villige til å tenke litt utenfor boksen.

– Der er APS Aluminium Profil Systemer i Larvik helt suverene. I Cabin R i Grimstad har vi blant annet et stort glassgulv. APS kommer med forslag til profiler og oppbygning i gulvet, så tegner vi detaljene. Vi får noen runder fram og tilbake og finner løsninger, forteller Marius Egeland i Marius Egeland Arkitekter.

Foto av Marius Egeland
Sivilarkitekt Marius Egeland liker limte glass, og limer i bauger og kanter. Foto: Jan Peter Lehne

Cabin R er resultatet av en arkitektkonkurranse, der Marius Egeland gikk av med seieren. Den lille røde hytta står på en tomt der det opprinnelig var to sjøboder godkjent som fritidsbolig. Ved høyvann lå de bare delvis over vannet. Så fulgte det en fem år lang drakamp med kommunen for å få det godkjent.

– I 100-meters beltet må du alltid rive noe for å bygge nytt. De to sjøbodene er beholdt på den måten at det er samme fotavtrykket på bakken. Den nye er bygd som en sammenhengende hytte. Organiseringen av hytta er som den var. Soverom er der det var, og en sidefløy med stue og kjøkken har bredsiden mot vannet.

Foto av hytte
Cabin R er en liten rød hytte i vannkanten i Grimstad. Foto: Marius Egeland Arkitekter

Hytta er prosjektert med tre takvinduer og et glassgulv som er like stort som takvinduet. Du ser rett ned på sand og stein, og når det er høyvann ser du sjøen.

Foto av glassgulv i hytte
Utsikt gjennom glassgulvet. Foto: Marius Egeland Arkitekter

– Kommunen ville ikke godkjenne en moderne hytte. Derfor er den et rødt naust med en ytre boks i tre. Når eierne kommer kan de åpne portene. Den indre boksen er i glass. Portene kan være helt åpne, lukket eller delvis lukket for å skjerme for sol eller innsyn fra sjøsiden.

Det er brukt sprosser og profiler for å dele opp fasaden, samt å gi den en estetisk flate. Inne er det brukt eik. Den utvendige fasaden er i rød Royal.

Foto av hytte
Utsikten fra Cabin R er formidabel. Foto: Marius Egeland Arkitekter

– Det var en forutsetning av vedlikeholdet skulle være begrenset. Vi valgte det røde royalimpregnerte treet fordi det tåler å bli værbitt over år. Glasset var et nødvendig valg fordi tomta er vanvittig flott. Vi vil ha inn mest mulig lys. I tillegg er det både takglass og glassgulv. Vi synes det fungerer flott.

Takvinduer går igjen i de aller fleste av prosjektene hans. Det gir glassflatene god effekt. Hytta er under oppføring, og skal stå ferdig før jul.

Foto av glasstak i hytte
Glasstaket i Cabin R. Foto: Marius Egeland Arkitekter

– Vår kjernekompetanse er hytter innenfor 100-meters beltet. Vi jobber hvor som helst, ikke bare på Sørlandet. Vi bygger for folk som vil ha noe spesielt med kvaliteter, noe moderne og som utnytter tomta. Vi takker nei hvis noen ber om et Sørlandshus. Det er ikke noe for oss.

Ombygging til fjells

Hytte D i Valdres er en er en utvidet og ombygd Block Wathne hytte fra 70-tallet, med god utsikt mot Jotunheimen.

Foto av hytte
Hytte D i Valdres er en er en utvidet og ombygd hytte fra 70-tallet, med
god utsikt mot Jotunheimen. Foto: Jan Peter Lehne

– Den gamle hytta var en typisk liten og mørk hytte med små vinduer. Vi har forlenget den. I det eksisterende bygget er det soverom og bad, mens stue og kjøkken er bygd på med veldig mye glass. Sitter du inne får du følelsen av å sitte midt i naturen. Det er helt fabelaktig, sier arkitekten.

Han liker limte glass og limer i bauger og kanter. Han tegner nesten alltid så store glassflater som mulig, og ringer glassleverandøren for å spørre hvor stort han kan tegne.

Foto av hytte
Hytte D i Valdres. Foto: Jan Peter Lehne

– I dette tilfellet var MagnorVinduet leverandører. Det er vi godt fornøyd med. Det største glasset er 3,80 x 2,10 meter. Kledningen er i svart royalimpregnert furu. Lyse Accoya bjelker og takutstikk er som en slags solavskjerming, og fungerer i tillegg som en skjerm for innsyn. Materialene kan uten problemer stå ubehandlet, forteller han.

Han følger regelverkets energirammer, og konsulterer ofte en energikonsulent for å få opp antall kvadratmeter med glass.

– Glass er det materialet som i størst grad knytter bygget sammen med lyset og naturen. Det er et ekstremt interessant materiale å jobbe med.

Ombyggingen tillot en betydelig større mengde glass. Det er brukt 3-lags isolerglass.

Gode uterom

– Arkitektkontoret jobber mye med hytter. Det preger boligprosjektene våre. Vi er opptatt av å lage gode uterom og ser etter muligheter til å bruke glass for å se gjennom. Beboerne kan flytte seg rundt etter sol og vind, og finne le. Da er glass helt sentralt.

Et godt eksempel er Villa FR 14, en stor enebolig i H-form på en frodig tomt mot sjøen. Du kan sitte i le på baksiden av huset, se havet og få inn kveldssola.

Foto av bolig
Det utvendige glassrekkverket i Villa FR 14 gjør bygget diskret Illustrasjon: Marius Egeland Arkitekter

– Fasaden er i bronseeloksert aluminium. Jeg var ute etter noe som minner om kobber uten at det blir grønt. Boligen ligger i en furuklynge. Da er det fint at fasaden er tonet ned. Fra sjøen er den knapt synlig på grunn av fargen.

Deler av veggen er i dansk tegl fra Randers, plukket ut for å passe til det bronseelokserte. Randers tegl er lange men ikke så høyre, og ser skiferaktig ut.

– Det er en fabelaktig utsikt og tomtens kvaliteter er utnyttet maksimalt. Da vi begynte med oppdraget brukte vi drone for å analysere utsiktskvaliteter fra forskjellige høyder på tomten. Dette ble utgangspunktet for plassering av huset slik at det ligger lavest mulig i terrenget, samtidig som utsikten opprettholdes. Det nye huset er faktisk fire meter lavere enn det som ble revet, forteller Egeland.

Foto av bolig
I Villa FR 14 i Kristiansand kan du sitte i le på baksiden av huset, se havet og få inn kveldssola. Foto: Marius Egeland Arkitekter

Husets design tar utgangspunkt i to dominerende retninger på tomten; en markert skrent som ligger i lengderetningen på tomten, ned mot sjøen og siktlinjer mot havet. Boligen er organisert i halvplan slik at den treffer alle terrengnivåene på tomten på en naturlig måte.

– Kommer du inn kan du gå en halv etasje opp til kjøkkenet og utsikten, videre opp en halv etasje tilbake over inngangen til soverommet. Nesten alle rom i huset har utsikt til sjøen på grunn av siktlinjene og utstrakt bruk av glass. Det er limte vinduer overalt og et stort takvindu over inngangspartiet. Utvendige rekkverk i glass gjør bygget diskret.

Ytterdøren, en pivotdør levert av Sørvindu, er kledd i bronseeloksert aluminium. Ifølge leverandøren er det et smykke av en dør. Hengselet er integrert i døra, uten strukturelle elementer i gulv eller tak. Ved berøring settes døra i en jevn flytende bevegelse.

– Byggherrene ville han en bolig de kunne bo i resten av livet. Det er planlagt en heis i grensesnittet mellom de forskjellige nivåene slik at boligen blir en livsløpsbolig.

I ett med naturen

Minibo er som navnet antyder en liten hytte. Den er på 52 kvadratmeter og på størrelse med en sjøbod med et lite anneks som ble revet. Tomta er en del av en større eiendom. På nordenden sto det et båthus, som er revet. For å få gjennom søknaden ble deler av eiendommen avprivatisert og gjort tilgjengelig for offentligheten.

Foto av hytte
Minibo i Lillesand ligger på en liten fjellhylle 9 meter opp fra sjøen, på en naturlig liten skål. Foto: Byggherren

– Det er et morsomt prosjekt, og en av de få gangene vi får til en helt ny fritidsbolig i 100-meters beltet. Bygget er tegnet nesten utelukkende med glass, fordi det er en vanvittig flott plass. På samme måte som på FR 14 kan du sitte i le på baksiden og se rett gjennom bygget til sjøen, forteller Egeland.

Sørvindu i Lillesand har levert glasset. Ifølge Egeland er Sørvindu av samme kaliber som APS.

– Vi diskuterer detaljer og løsninger. De har ambisjoner på glass og kan levere pivotdører. Det er det ikke mange i Norge som gjør.

– Hytta har store takvinduer og noen fasadeplater i sink. Etter planen skulle vi ha bronseeloksert aluminium som på FR 14, men da russerne gikk inn i Ukraina ble det problemer med leveransen. I 100-meters beltet handler det om å tone ned fjernvirkningen av prosjektene. Kjører du båt på utsiden er det så og si umulig å se hytta, du må vite at den er der.

Foto av hytte
Minibo skal gå i ett ned naturen. Foto: Byggherren

Sedumtak, eik innvendig og betong som treffer fjellet i farge er valgt for at bygget skal gå i ett ned naturen. Minibo ligger på en liten fjellhylle 9 meter opp fra sjøen, på en naturlig liten skål. Fjellet går rett ned i sjøen på utsiden.

På søyler

– Vi skreddersyr byggene. Når jeg tegner tar jeg utgangspunkt i retningen på tomta, som ofte har med utsikt å gjøre. Jeg bruker et grid om hjelpemiddel, da skjer det mye spennende i møtene mellom de forskjellige retningene i geometri, plan og i forhold til hvordan du organiserer rommene. Det skjer noe med siktlinjene, forteller han.

Et godt eksempel er Casa K, en enebolig på Tromøya i Arendal. Tomta er flott med skog og blåbærlyng.

Foto av bolig
Casa K på Tromøya i Arendal er spesielt fordi det er løftet opp. 60 prosent av grunnflaten står på søyler. Foto: Jan Peter Lehne

– Prosjektet er spesielt fordi det er løftet opp, delvis for utsikt og delvis på grunn av terrenget. Vi synes ikke det er så aktuelt å sette i gang med dynamitt, slår Egeland fast.

60 prosent av grunnflaten står på søyler, og bevarer skog, blåbærlyng og utsikt.

– Egentlig er det et hus som ser mye mer eksklusivt ut enn det faktisk er. Beboerne er en småbarnsfamilie i etableringsfasen. Vi har valgt gode materialer, men kunne ikke la det ta av. I mange av våre prosjekter kan vi velge på øverste hylle, her var det kostnadsfokus.

I tillegg til store mengder glass er det kledning i svart Royal samt noe lysbeiset tre. Bygget sto ferdig i 2019.

Prosjektet var utviklende for Egeland, som senere har tegnet flere bygg med søyler.

– På grunn av husets spesielle form ble det store overdekte utearealer. Praktisk, for på Sørlandet er det ofte ruskevær.

Foto av bolig
Casa K. Foto: Jan Peter Lehne

Materialvalg og bærekraft

– Stort sett det første byggherrene sier, er at de ønsker noe vedlikeholdsfritt. I høst har vi merker at folks interesse for energiløsninger har endret seg. Solcelleanlegg, varmepumpe, fjellvarme og alt sånt blir nok enda mer aktuelt framover, sier Egeland.

Han synes lovverket stiller strenge krav. Innfris kravene får byggene gode energinivåer.

– For oss handler bærekraft om materialkvalitet. Vi velger løsninger som holder over tid. Jeg tror det er det beste grepet vi kan gjøre miljømessig. Glass er veldig bra og tåler vær over tid. Det som ofte blir diskutert er ubehandlet tre. Ikke alle er innforstått med at det blir skjoldete. Jeg synes det er fint, men det er en smakssak.

Med tanke på vær, vind og ekstremvær bruker han stort sett alltid aluminiumsprofiler, som håndterer overgangene på en solid måte.

– Trivsel og livskvalitet er det viktigste for oss. Ofte får vi respons fra byggherrene etter et par år. Ettersom de lever seg inn i boligen opplever de stadig flere kvaliteter.

Selv bor han i et ferdighus fra 1999. Den store skrekken for kona er om «Arkitektens hjem» skulle banke på døra.

– Vi har kjøpt tomt på Tromøya, og skal bygge om noen år. Da blir det søyler, store vinduer og utsikt til havet. Tomta ligger i en fjellskråning. Den vil jeg ikke sprenge i filler, sier Egeland.

Respekt for naturen er sentralt for arkitekten, som mener en kvalitet som ofte blir oversett er naturen.

– Særlig i tradisjonelle bolig- og utbyggingsprosjekter. De begynner med å sprenge alt flatt. Jeg får helt spader. Slike prosjekter vil jeg ikke ha noe med å gjøre. Så lenge vi får lov til å holde på med skreddersydde prosjekter tilpasset naturen er det kjempefint. Det er vår merkevare. Jeg sier nei til prosjekter som ikke har med vår kjernevirksomhet å gjøre.
Forming, tegning, juss og den praktiske gjennomføringen der han kan gå på byggeplass fra begynnelse til slutt, er viktig for Egeland.

– Hos oss er det en premiss at vi skal være med hele veien. Vi jobber med naturperler og får fordypet oss i detaljene helt ned til spikerslaget. Det liker vi.

Spisskompetanse

Marius Egeland Arkitekter i Lillesand er et lite arkitektkontor med seks ansatte.

Bedriften har spisskompetanse på hytter i 100-meters beltet, og tegner også eneboliger. De har oppdrag over hele landet, med hovedvekt på Sørlandet.

Fakta

  • Navn: Marius Egeland
  • Alder: Født i Trondheim i 1977, bosatt i Arendal
  • Stilling: Sivilarkitekt, daglig leder i Marius Egeland Arkitekter, Lillesand
  • Utdanning: Sivilarkitekt MNAL fra NTNU, Trondheim
  • Aktuell: Kjernekompetanse på skreddersydde fritids- og eneboliger godt tilpasset naturen – ofte i 100-meters beltet.

Siste innlegg

Foto av Næringslivets Hus i Stavanger

Næringslivets Hus i Stavanger – Der nytt møter gammelt

Næringslivets Hus var en av de første bygningene i Stavanger med glassfasader. Da bygningen måtte rehabiliteres var målet klart: Man skulle ikke umiddelbart se...