Vi ønsker bygninger med generøse transparente veggflater for å kunne glede oss over naturlig dagslys og kontakt med omgivelsene. Deler av tak åpnes opp for å gi plass til glassarealer som lar lyset slippe til i byggets indre. På liknende vis kan vi benytte glass i gulvflatene for å lede lyset gjennom etasjeskiller. Samtidig bidrar slike løsninger til å skape interessante visuelle effekter.
Tekst: Thomas Aasen
Glassgulv av den mer spektakulære sorten finnes som gulv på utstikkere på skyskrapere eller utendørs på kanten av Grand Canyon, eller i mer hjemlige omgivelser, i Trollstigen.
Andre spennende eksempler er glasset i gangbanen over en dyp gruvesjakt på Blåfarveverket, og glassfeltene som danner transparente felt rundt «konglen» i Viken Skogs hovedkontor på Hønefoss.
Sistnevnte representerer også et eksempel på brannklassifiserte gulvglass som i tillegg er utført med mange ulike fasongtilpasninger.
Med tilgjengelig teknologi finnes få begrensninger utover glassets vekt og størrelse, faktorer som påvirker muligheten for transport, håndtering og montasje.
Glassteknologi
Glass for anvendelse i gulv skal ofte oppfylle flere av de samme kravene som glass i fasaden. I tillegg kreves dimensjonering for personlast og ulike typer trafikk, i utgangspunktet 8 kN/m2 i offentlige bygg og 5 kN/m2 i privatbolig. Samtidig skal det tas hensyn til linjelast og mulige punktlaster.
Et typisk gulvglass bygges opp som et flerlags laminat, normalt tre sjikt. Det øverste, vanligvis et varmeforsterket glass, utgjør kun en ekstra sikkerhet som skal kunne tåle en brekkasje uten at glasset svekkes med hensyn til kravene det er dimensjonert for.
De øvrige sjiktene vil variere i tykkelse avhengig av forventede laster arealet glasset skal dimensjoneres for.
Brannskille
Glass benyttes gjerne innvendig som faste partier i gulvet eller i trappeløp. Her kan det være tilstrekkelig at gulvglasset bygges opp for kun å håndtere forventede laster og eventuelt lydtekniske krav.
Når dekket i tillegg utgjør et brannteknisk skille skal også slike egenskaper tilføres konstruksjonen.
EI-klassifiserte brannbeskyttende glass som benyttes i etasjeskiller har alene en ikke ubetydelig tykkelse og vekt, som kombinert med gulvglasset, vil gi vanskelig håndterbare enheter. Dette kan løses ved hjelp av rammer der brann- og gulvglassene monteres hver for seg.
Slike konstruksjoner skal, som andre glasspartier med brannmotstand, dokumenteres gjennom prøving. Disse oppnår gjerne svært gode ytelser da gulvglasset også bidrar effektivt til brannmotstanden.
Rammekonstruksjonen fordrer nøye planlegging for å kunne fungere som et stabilt opplegg for glasset under daglig bruk samtidig som den skal oppfylle isolasjonskrav, og unngå kritiske deformasjoner i en brannsituasjon.
På liknende vis som for brannbeskyttende glassfelt fremstilles isolerglassenheter i rammer med to separate opplegg. Gulvglass i isolerutførelse kan oppnå U-verdi like i overkant av 1,0W/m2K.
I tilfeller der en ønsker å redusere eller hindre innsyn løses dette med laminatfolie eller med belegg på glassoverflaten. Et slikt belegg vil også kunne tilføre glassflaten anti-skli egenskaper, eller bidra til å nøytralisere effekten av riper som kan oppstå ved hard bruk.
Rammeverk
Generelt anbefales rammer med opplager på alle fire sider. For visse formater kan en også akseptere et to-sidig opplegg. Eksempel på dette er glass som benyttes som trappetrinn.
Generelt er et jevnt og stabilt opplegg av vesentlig betydning, og det stilles spesielle krav til pakningsmaterialet som benyttes mellom glass og ramme.
Som en mer kuriøs variant tilbys også glassfelt i gulv som åpningsbare luker. På denne måten kan tidligere tiders kjellerlem gjenskapes i moderne drakt.
Takket være glassets egenskaper kan vi åpne opp tette vegger og tak, slippe lyset inn og langt på vei oppheve grensene mellom ute og inne.
Med dagens glassteknologi er det på liknende vis mulig å bryte opp etasjeskiller og gulvarealer med omfattende funksjonskrav, og erstatte disse med transparente og arkitektonisk interessante glassflater.
