Glass for trygge og sikre miljøer i Stavanger

Arkitekter og prosjektledere i Stavanger kommune liker å strekke seg langt, både når det gjelder energi, universell utforming og krav til bærekraft og solide materialer. Målet er å gi tilbake til byens innbyggere. Da er trivsel og gode bymiljø viktig.

Tekst: Guro Waksvik

Stavanger sentrum. Vegg i vegg med Snøhettas moderne nybygg, Herbarium, med fasader i glass står nyrestaurerte og verneverdige Olav Kyrres gate 19 (OK19), et prosjekt arkitektene i kommunen er stolte av. Bygget fra 1971 ble i sin tid tegnet av arkitektene Gert Walter Thuesen og Jacob Grytten.

– Vi visste at det var potensiale i bygget med en stor glasspyramide som ga et fantastisk overlys. På et tidspunkt ble det dekket igjen, til tross for at det fra arkitektens hånd var planlagt å være åpent. Bygget ble lukket og det var lite utsyn, noe som er et dårlig utgangspunkt for gode arbeidsplasser. Kom du inn ble du møtt av en tett vegg, og opp i etasjene, via en spiraltrapp, ga ikke utsyn. Vår første tanke var å åpne opp, forteller sivilarkitekt Inger Lise Faltinsen.

Foto av  Inger Lise Faltinsen og Laila Løhre
Sivilarkitektene Inger Lise Faltinsen t.v. og Laila Løhre i renoverte Olav Kyrres gate 19, sentralt i Stavanger sentrum. Foto: Guro Waksvik

De opprinnelige arkitektene ønsket en streng overordnet plan med logiske flater og føringsveier. En plan arkitektene i kommunen ville videreføre.

– På et eller annet tidspunkt har tidligere leietaker klart å rote til planløsningen slik at det ikke ble logisk og funksjonelt etter arkitektenes ønsker. Vi tok den opprinnelige ideen på alvor og prøvde å tilbakeføre de klare og logiske føringene, samtidig som vi ønsket å skape moderne framtidsrettete arbeidsplasser for ansatte i kommunen, sier Faltinsen.

I tillegg til kontorene skulle svømmehallen i 1. etasje rehabiliteres. Arkitektene brukte det samme prinsippet der. Med en gang du kommer inn i bygget, enten som besøkende på vei inn til svømmehallen eller som ansatt på vei opp, måtte det være glimt av dagslys og vann.

– Vi ville ta vare på overlyset. Men ingen ville gå god for fallet, det var for slakt. Vi hadde en idé om å ta vare på det, og måtte legge inn en ny stålkonstruksjon oppå betongkonstruksjonen for å få rett fall. I fasaden måtte vi skifte alle vinduene på grunn av energitap. Vi måtte strekke veggen litt lenger inn og plassere vinduene i vegglivet for å ivareta energi og unngå kuldebro, forklarer Faltinsen.

Foto av bygget Olav Kyrresgate 19
I forbindelse med renoveringenen ble det åpnet opp for overlys fra den opprinnelige glasspyramiden på taket. Foto: Inger Lise Faltinsen

Glass og åpenhet

– Vi begynte å jobbe med planløsningen, og åpnet opp for det flotte overlyset. Vi ville ha det så langt ned i bygget som mulig, og hadde en idé om å føre det helt ned til svømmehalletasjen. På grunn av brannvernhensyn, lyd og lukt gikk det ikke. De to nederste etasjene ble delt fra, sier Faltinsen.

For å åpne opp og slippe inn mer lys er det brukt store mengder glass i interiøret. I den åpne kjernen, under glasstaket midt i bygget, er det rekkverk i glass. Det er det også i trappene. Kontorer, møterom og andre sosiale arenaer er enten innglasset eller åpne.

– Vi jobbet bevisst med å få mest mulig dagslys inn fra sidene. Det betyr mye for å klare å orientere seg i bygget. Kommer du opp trappen er det alltid siktlinjer ut slik at ansatte og besøkende kan orientere seg ut mot omgivelsene, sier arkitekten.

Fasadene er foreslått vernet, noe som medførte tett dialog med byantikvaren.

– På grunn av vernehensyn lot det seg ikke gjøre med solceller på fasadene. Vi fikk lagt solfangere på taket. Solfangervæske sirkulerer og skaper varme som blir brukt til oppvarming av bassenget og nabobygget, forklarer prosjektleder Bernt Martin Ness.

I det opprinnelige bygget var det cellekontorer med 10 kvadratmeter per ansatt. Arkitektene vurderte åpne landskap kontra cellekontorer og endte opp med å velge en fordeling av 85 prosent åpne arbeidsplasser og 15 prosent kontorer.

I tillegg er det god tilgang på samtalerom og sosiale møteplasser.

OK19 ble nominert til Byggeskikkprisen i 2020, i konkurranse med Vindmøllebakken bofellesskap og Finansparken, de sistnevnte signert Helen & Hard. Finansparken gikk av med seieren.

– Glasset i interiøret tilfører bygget en helt ny kvalitet, sier Ness.

Foto av bygget Olav Kyrresgate 19
Det trauste og robuste bygget i Olav Kyrres gate fra 70-tallet står side om side med Snøhettas moderne Herbarium fra 2020. Byggene komplementerer hverandre. Foto: Guro Waksvik

Han synes bygget står flott ved siden av Snøhettas moderne fasade.

– Byggene komplementerer hverandre godt. Det trauste og robuste fra 70-tallet i kontrast til det moderne fra 2020. Det kalles betongbrutalisme. På folkemunne i negativ forstand, men for oss er det positivt, sier Ness.

Faltinsen liker det enkle og edle med bygget, og synes det står flott i glass og betong.

Varige løsninger

Svømmehaller, skoler, barnehager og omsorgsbygg, nybygg og rehabiliteringer. Som arkitekt eller prosjektleder i kommunen er det mange og varierte oppdrag.

– Vi må spare på arealene. Det er ikke så mye å ta av. Derfor bruker vi glass som et bevisst virkemiddel for å få en visuell åpenhet, sier Faltinsen.

I Seksjon Byggeprosjekter i Stavanger kommune er det tre prosjekterende arkitekter, en ingeniør og fjorten prosjektledere. De har et samfunnsoppdrag og skal gå foran som et godt eksempel og ivareta universell utforming, miljøforskrifter og alle tekniske krav.

– Vi får en bestilling fra politikerne. Så lages det en handlings- og økonomiplan som bestemmer hva som skal bygges hvor og når. Prosjektlederne får i oppdrag å iverksette bestillingen. Vi arkitekter tar en del av prosjekteringen. Mye må settes ut til andre på grunn av manglende kapasitet, sier Faltinsen.

– Vi kommer ikke enklere til oppgavene, tvert imot. Vi blir sett etter i sømmene og har tilsyn, blant annet på universell utforming. En fordel med å jobbe i det offentlige er at vi vet hvilke ressurser vi kan benytte internt. Vi prøver å ha en god dialog i kommunen, sier sivilarkitekt Laila Løhre.

– Vi er dedikerte når det gjelder jobben med å planlegge så gode bygg som mulig for byens innbyggere. Vi vil få mest mulig ut av skattebetalernes penger, sier Faltinsen.

– På de fleste bygg er vi ganske konservative og trauste. Vi velger trygge, varige løsninger. Med noen prosjekter får vi utfolde oss og være i forkant, sier Ness.

De synes samfunnsperspektivet gjør det inspirerende å jobbe i kommunen. De kommer til nytte på en litt annen måte enn ved å jobbe privat for bedrifter eller enkeltpersoner.

– I kommunen får vi være med i hele prosessen, fra reguleringsplan til ferdig produkt. Vi vet at byggene skal stå i mange år, og legger vekt på varighet og soliditet. Vi har et perspektiv som gjør at vi kan være stolte av de produktene vi gir fra oss, sier Ness.

– Det er mange som er involvert i å skape et prosjekt. Vi blir kjent med mange flinke folk i andre etater som har masse fagkunnskap, og et brennende ønske om å levere gode sluttprodukter, sier Løhre.

Faltinsen søkte stillingen ved byarkitektkontoret, som det het den gangen. Hun tenkte det var bra med erfaring fra det offentlige.

– Hovedårsaken til at jeg har blitt er en kombinasjon av varierte, interessante oppgaver og kjekke kolleger. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg gleder meg til å gå på jobb hver eneste dag.

Nye Gamlingen

Foto av svømmeanlegg
I det nye svømmeanlegget i Stavanger er det brukt glass i leveggene. En ekspert på vind laget analyser og fant ut hvordan det skulle utformes for å unngå turbulens og vind inne på området. Foto: Stavanger kommune

De siste årene har kommunen prosjektert flere svømmehaller. Den som har fått mest oppmerksomhet er Nye Gamlingen. Svømmeanlegget Gamlingen fra 1957 var et populært og elsket utendørsanlegg. I 2015 måtte det rives på grunn av nye veitraséer i byen.

Gamlingen hadde stor betydning for brukerne, som var redde de ikke ville få et like fint anlegg.

– Det var et spennende prosjekt å jobbe med. I kafébygget brukte vi glass for å åpne opp og gi utsyn over vannet og bassengområdet. Det er også brukt glass i leveggene rundt området. Vi måtte konsultere en ekspert på vind. Han laget analyser og fant ut hvordan vi skulle utforme gjerdet slik at vi ville unngå turbulens og vind inne på svømmeområdet, forteller Løhre.

Glassgjerdet fungerer som vindbarriere. Luftstrømmen rundt bassenget blir ikke så kjølig. Gjerdet er i herdet, laminert og perforert sikkerhetsglass.

Krevende oppvarming

– Badeanlegg generelt, og spesielt utendørs- anlegg, krever enorme mengder energi. Det viktigste var å ivareta energibruken på bassengvannet og dusjene. Det er energibrønner i bakken og gjenvinning av varme fra gråvann og returspylevann. Mange og høye trær gjorde det umulig å bruke solfangere, forteller Løhre.

Vinden er den største trusselen mot oppvarmingen av badevannet. Derfor la de et trekk nede i bassengbunnen som rulles ut over bassenget når det ikke er i bruk. Da anlegget ble åpnet, gikk besøkstallene opp. Det nye anlegget er blitt vel så populært som det gamle.

Nye Gamlingen ble nominert av Norges Svømmeforbund og kåret til den nasjonale prisen Årets Idrettsanlegg i 2018.

Rådhuset fornyes

Illustrasjon av kontor i nye Stavanger Rådhus
I interiøret i det nye rådhuset blir det lyst og åpent. 37 prosent av det totale energibehovet skal dekkes av solceller. Illustrasjoner: Link Arkitektur

Stavanger kommunes klima- og miljøplan har ambisiøse mål. Klimagassutslippene skal reduseres med 80 prosent innen 2030. Minimum 10 prosent av energiforbruket på nye bygg skal være dekket av solceller.

– I rådhuset strekker vi oss mye lengre enn kravene i TEK 17, både når det gjelder dagslys, bærekraft og energi, sier prosjektleder Zakarias Chibssa.

I det nye rådhuset vil 37 prosent av det totale energibehovet dekkes av solceller. Elektrokromatisk glass med integrert solskjerming i fasaden vil medføre reduserte driftskostnader.

– Vi ønsket å gjenbruke det eksisterende glasset og engasjerte en glassmester for å teste bærekraften og glassenes styrke. Han fant fort ut at det ikke lot seg gjøre å gjenbruke glassene. Vi hadde også en generell ombrukskartlegging. Sammen med arkitekt og miljørådgiver gikk vi gjennom etasje for etasje og rom for rom. Noe teak er tatt ned og skal brukes igjen i litt mindre skala, forteller Chibssa.

Utfordringen med ombruk er alltid lagringsplass og kvalitetskriterier. Skal du gjenbruke betong eller dekke må det tåle å stå i 60 år til.

– Mange av våre bygg er ment for å vare i minst 60 år. For noen av elementene er livsløpet brukt opp, sier Ness.

– Kostnader er en annen utfordring. I rådhuset har vi planlagt å gjenbruke en del av teglsteinen. Vi skal ta ned og rense hver eneste stein. Det er en dyr og tidkrevende prosess som koster mye mer enn om vi hadde kjøpt ny teglstein. I tillegg må vi ha et mellomlagringssted. Vi gjør det likevel. Miljøgevinsten er høy, sier Chibssa.

Det skal tilføres mye glass, både på den utvendige fasaden og inne. For eksempel blir det en helt ny førsteetasje med fasade i elektrokromatisk glass som går over to etasjer, og som går helt ned til bakken.

– Vi skal også bygge en ny niende etasje, som stort sett har fasade i glass, forteller han.

Bare konstruksjonen står igjen av den gamle blokka som var byens rådhus. Det nyrestaurerte rådhuset skal stå ferdig i 2024. Prosessen har vært lang.

Illustrasjon av kommunestyresal i nye Stavanger Rådhus

– Vi i kommunen jobbet med mulighetsstudien, men hadde ikke kapasitet til å føre det videre. Nå har Link Arkitektur tatt over. De tok utgangspunkt i det vi grunnla, og jobbet videre med mange fine, gode løsninger, forteller Faltinsen.

Som byggherrens prosjektleder samarbeider Chibssa tett med Link Arkitektur.

Både rådhuset i Stavanger og Olav Kyrres gate 19 står på kommunens kulturminneplan.

Siste innlegg

Foto av Næringslivets Hus i Stavanger

Næringslivets Hus i Stavanger – Der nytt møter gammelt

Næringslivets Hus var en av de første bygningene i Stavanger med glassfasader. Da bygningen måtte rehabiliteres var målet klart: Man skulle ikke umiddelbart se...