Fornybart på Rånåsfoss Kraftstasjon

I Nes Kommune, øst i Viken, finner vi fantastiske Rånåsfoss Kraftstasjon. Siden 1922 har verket hentet ut fornybar energi fra vannføringen i Glomma. 100-åringer må pleies med omsorg. Siste innsats er fornying av 14 smijernsvinduer i den nedlagte maskinhallen til Rånåsfoss I.

Tekst: Harald Aase

En drømmereise med helikopter kunne vært en tur fra Sarpefossen, nordover langs Glomma, videre over Mjøsa.

Deretter kunne man følge Gudbrands-dalslågen til Otta, en svipptur over til for eksempel Glåmos, med Kuråsfossen Kraftstasjon som inngår i UNESCO-verdensarv «Røros bergstad & Circumferensen».

Videre kan Glomma følges nedover Østerdalen på tilbaketuren.

Foto av Rånåsfoss Kraftstasjon
Dronene fungerte som helikopter. Men man kan selvfølgelig skue kraftstasjonen både fra båt og den vestlige elvebredden. Foto: Adam Stirling

Turen hadde brakt deg over de fleste av Glommavassdragets 112 kraftverk. Mange arkitektoniske perler med majestetiske glassfasader og fantastiske vinduer i vinkelstål.

Rånåsfoss Kraftstasjon er en av de mange perlene, som, dessverre, kanskje ikke får den oppmerksomheten de fortjener.

Særtrekkene på bygningene i elva i Nes er en gigantisk Pilkington Planar-fasade fra utbyggingen som kalles Rånåsfoss III, og 14 buede jernvinduer med fasetterte sprosser. Vinduene ligger nesten helt ned i vannkanten og bringer lyset inn i kraftstasjonens første maskinhall, som nå er 100 år gammel.

Fra stål til aluminium

Kraftselskapene har historisk sett vært flinke til å investere i utbygging, og å rehabilitere sine bygninger. Kraftverkene i Rånåsfoss er bygget i tre epoker; Rånåsfoss 1: 1918-1922. Rånåsfoss II: 1983. Rånåsfoss III: 2010-2016.

Rånåsfoss II og III er i drift.

Rånåsfoss I har i dag status som kulturminne i norsk kraftproduksjon.

Foto av Rånåsfoss Kraftstasjon
Maskinhallen. Foto: Adam Stirling

En viktig del av kulturminnet er altså den gamle maskinhallen. Maskinhallens smijernsvinduer er nå byttet ut med aluminiumsvinduer.

I normal synsavstand ser man at vinduer, glass og profiler er nye. Uttrykket er imidlertid godt bevart. Først når man ser nøye etter og føler på materialene, merkes aluminiumens åpenbare skille fra stål.

Foto av Rånåsfoss Kraftstasjon
Foto: Adam Stirling

DVS Entreprenør

DVS Entreprenør, som renoverer blant annet fasader og vinduer, sto bak prosjektering og renoveringsprosjektet for maskinhallen i Rånåsfoss I.

Byggherren Akershus Energi og Vann-kraft AS ønsket å ivareta utseende på bygget, men også begrense energikostnader ved oppvarming i de store, bakenforliggende lokalene.

I tillegg ønsket man å sikre bygget, da de gamle vinduene var i veldig dårlig tilstand.

Valget falt på karmprofil og sprosseprofil med utstikker i det nye Sapa Vintage systemet og 3-lags energiglass.

Systemet kan i prinsippet brukes for alle typer vinduer og gjerne i kombinasjon med åpningsvindu eller -dør. På Rånåsfoss er det 14 enkeltvinduer som i ett tilfelle har kombinasjon med en sidehengslet dør.

Foto av Rånåsfoss Kraftstasjon
Aluminiumssystemet, som erstattet de gamle smijernsrammene, åpnet for at man kunne opprettholde den originale døra i kortveggen ut mot elva. Foto: Adam Stirling

Hvert av vinduene, buede i toppen, består av 24 glassfelt. De fleste i rektangulær form, men Vintage-systemets fleksibilitet har gjort det mulig å gjenskape en perfekt bue med 8 mindre glassfelt.

– De gamle elementene ble ikke laget med tanke på varmetap og var kun laget i smijern og 1-lags glass. Ved utskifting av vinduer og dørfelt ønsket vi å tilby en løsning som var mest mulig identisk med eksisterende utsende, men som var energibesparende. Det var også søkelys på tettesjikt mellom vinduer og konstruksjon med tanke på fuktproblemer, da det blir utsatt for store ytre påkjenninger på grunn av nærheten til vannet og vibrasjon i bygget, sier Einar Fredrikstad, prosjektleder hos DVS Entreprenør.

Vinduene og dørfelt ble prosjektert og produsert av Nordan AS. Systemleverandøren Sapa bisto på den tekniske siden.

Foto av Ole Petter Mandt og Øyvind Gismervik
Ole Petter Mandt og Øyvind Gismervik har prosjektert de nye vinduene i maskinhallen på Rånåsfoss I. Foto: Adam Stirling

– Vinduene ble levert i rammer. Vi måtte sette sammen i system og montere glasspakninger og glasslister i etterkant. Tettesjikt og beslagsløsninger i overganger fra vinduer til konstruksjon ble laget nytt, forklarer han.

Fakta

  • Prosjekt: Rehabilitering vinduer Rånåsfoss Kraftverk I
  • Byggherre: Akershus Energi og Vannkraft AS
  • Bygg og Prosjektleder: Ole Nordal
  • Entreprenør: DVS Entreprenør
  • Prosjektansvarlig: Einar Fredrikstad
  • Produsent: NorDan AS
  • Prosjektleder: Ole Petter Mandt
  • Systemleverandør: SAPA
  • Prosjektbistand: Øyvind Gismervik
  • Profilsystem: SAPA 1086 Vintage
  • Glass: 3-lags isolerglass med energibelegg
  • Blikkenslager: Aurskog Høland Blikk og Ventilasjon

Rånåsfoss kraftverk

  • Byggeår: Kraftverkene er bygget i tre epoker. Rånåsfoss I: 1918-1922. Rånåsfoss II: 1983. Rånåsfoss III: 2010-2016.
  • To av opprinnelig tre kraftverk på Rånåsfoss er i drift.
  • Rånåsfoss II og III elvekraftverk i Glomma, Nes kommune i Viken fylke, (tidligere Sørum). Til sammen har disse to kraftverkene en årsproduksjon på 560 GWh. Det gamle, nå nedlagte Rånåsfoss I, har status som kulturminne i norsk kraftproduksjon.
  • Før utbygging var Rånåsfossen et 1,5 kilometer langt elvestryk i Glommavassdraget.
  • Utbyggingen av den første stasjonen startet i 1918 med bygging av inntaksdam, en 45 meter lang valseluke, og to sektorluker med lengde 50 meter. Sistnevnte luker var den gang Europas største i sitt slag.
  • Dammen på Rånåsfoss er også forsynt med eget tømmerløp (for tømmerfløting) og fisketrapp.
  • Flomavledningsevnen gjennom damlukene er ca. 4400 kubikkmeter per sekund (m³/s).
  • Eier av Rånåsfoss kraftverk er Akershus Energi AS.

Glommavassdraget

  • Omfang: Norges største vassdrag består av en østlig del, Glomma med sideelver, og en vestlig del, Gudbrandsdalslågen med Mjøsa og sideelver.
  • Den vestlige delen, ofte kalt Lågenvassdraget, knyttes til den østlige gjennom Vorma, som har utløp fra Mjøsa og løper sammen med Glomma ved Nestangen.
  • Glommavassdraget har utløp i Fredrikstad i Viken (Østfold). Det er i alt 112 store og små kraftverk i Glomma og Gudbrandsdals- lågen med sideelver. Disse hadde i 2019 en samlet maskininstallasjon på 2770 MW (megawatt) og en midlere årsproduksjon på 12 659 GWh (gigawatt-timer). Dette utgjør 9,3 prosent av landets samlede vannkraftproduksjon (GWh).
  • Kilde: snl.no

Siste innlegg

Foto av Næringslivets Hus i Stavanger

Næringslivets Hus i Stavanger – Der nytt møter gammelt

Næringslivets Hus var en av de første bygningene i Stavanger med glassfasader. Da bygningen måtte rehabiliteres var målet klart: Man skulle ikke umiddelbart se...