Ferry Smits: Når bærekraft blir alibi

Seniorrådgiver Ferry Smits i Rambøll ser god utvikling i bransjen, med smarte løsninger og høy kvalitet. Moderne og effektive prefabrikkerte elementer gir kortere byggetid. – Men jeg spør meg om de er beregnet for vått og kaldt norsk klima.

Tekst: Guro Waksvik. Artikkelen er fra magasinet Glass&Fasade 1-2020

– Det er nybrottsarbeid. Bransjen vil framover, og utviklingen av produkter i glass- og fasadebransjen er enorm. Men vi må sikre at det skjer forsvarlig. Dessverre har jeg sett prosjekter der det ikke har gått så bra, medgir Smits.

Går noe galt, blir seniorrådgiveren i Rambøll ofte kontaktet. Det kan handle om skader og mangler i fasader, glassprodukter og rekkverk, og om montering som er gjort feil.
Plater, glass og rekkverk har falt ned. Det kan i verste fall få alvorlige konsekvenser.

Foto av Ferry Smits
Seniorrådgiver Ferry Smits i Rambøll mener det har skjedd mye positivt i glassbransjen. – Men dokumentasjon og sikring kan og må bli bedre, hevder han. Foto: Julia Naglestad

– Glassrekkverkene er bedre i dag, men vi ser fremdeles feil og mangler. Aluminiumfasader har blitt plassert feil i isolasjonssjiktet, noe som har gitt store varmetap. Det handler mye om hvordan detaljeringen er utformet. I flere tilfeller har også glass falt ned fordi det ikke har vært korrekt montert eller på grunn av manglende prosjektering. Nylig skjedde det her i Trondheim, heldigvis uten personskader. Det er ikke første gang.

Utvikling av standardiserte produkter tvinger seg fram. Elementene som produseres i Europa og andre steder i verden, blir brukt i stor skala, også i Norge.

Prefabrikkerte fasader gir rasjonell bygging, og blir mer og mer ettertraktede. Men det gir oss noen utfordringer.

– Generelt er glassbransjen moderne og framoverlent. Det har skjedd mye positivt, men dersom bygningsfysikk og statikk ikke blir ivaretatt, kan konsekvensene bli store. Dokumentasjon og sikring kan og må bli bedre, understreker Smits.

Energisertifiseringer

– Fra 2008 ble det lagt større og større vekt på bygningsrelaterte energitiltak. Før det, var bransjen mest opptatt av tette fasader. Nå er energibruk under produksjon et aktuelt tema.

Han er opptatt av energiberegninger, bygningsfysikk og bærekraft, men stiller spørsmål ved den virkelige verdiskapningen i enkelte av sertifiseringsordningene.

– I dag snakkes det om bærekraft når det gjelder absolutt alt. Det kan bli et alibi. Istedenfor å bevare, bygges det nytt. Energisertifiseringen mister noe av sin betydning. Jeg spør meg om den er mer verdsatt enn den reelt er verdt.

Et eksempel fra Trondheim setter denne problemstillingen på spissen. Samtidig som et flunkende nytt kontorbygg blir miljøsertifisert, er byen full av ledige kontorlokaler. Korte leiekontrakter tvinger fram løsninger med nye bygg, som kontinuerlig skal tilpasses tidens behov.

– En annen pågående debatt er PWC-bygget i Bjørvika, et av de første byggene i Barcode-rekka. Allerede etter 20 år er det snakk om omfattende rehabilitering. Dette eksempelet er ikke enestående. Mye tvinges frem på grunn av leietakerens behov og ønsker.

Da TEK 10 kom, ble energiforbruket et tema. PWC-bygget har fasader i aluminium og glass, og et relativ høyt energiforbruk.

Slik Smits ser det, er problemet sammensatt.

– Sjøvannbasert varmepumpe med svært lavt CO2-utslipp gjør regnestykket vesentlig bedre. Da har forbruket mindre å si.

Et nytt bygg bør minst ha 60 års levetid. Han har kjennskap til flere bygg som er blitt revet eller rehabilitert etter svært kort tid. Det er neppe særlig bærekraftig.

– Akkurat her bør bransjen ta et større ansvar.

Integrerte solceller

Rambøll deltok i forskningsprosjektet BIPV Norge (buildingintegrated photovoltaics), som handler om integrerte solcellesystemer i tak og fasader.

I det nye barne- og ungdomssykehuset på Haukeland Universitetssjukehus (BUS), er det brukt en slik løsning.

– Integrerte solceller utgjør en del av fasadene. Prefabrikkerte fasadeelementer i aluminium ble hengt opp i dekkekantene. Det er rasjonelt, raskt og det blir fort tett, men det er opplagt noen problemstillinger med slike fasader.

Foto av BUS i Bergen
I det nye barne- og ungdomssykehuset på Haukeland Universitetssjukehus (BUS), er det brukt integrerte solcellesystemer i noe av fasaden. Bygget ble tildelt Bergen kommunes Arkitektur- og byformingspris i 2017. Foto: Jiri Havran

Rambøll er med på å utarbeide arkitekturen i BUS, i samarbeid med KHR Arkitekter PKA Arkitekter. Bygget ble tildelt Bergen kommunes Arkitektur- og byformingspris for BUS trinn 1, i 2017. BUS trinn 2 skal stå ferdig i 2024.

– Vi skal bruke prefabrikkerte fasadesystemer fra HS Hansen i Danmark. Det er utfordrende, men samtidig utrolig rasjonelt. Det gir en rask og effektiv byggetid. Selv om produksjonene er dyrere, hentes det inn gevinster på kortere byggetid. Bygget blir raskt lukket, slik at innvendig arbeid kan starte nesten samtidig.

Han opplever HS Hansen som en engasjert og profesjonell aktør i alle ledd. Sikkerheten blir ivaretatt.

Trender i tiden

– Jeg har nok mye arkitekt i meg, men ingeniørfaget tiltrakk meg mer. Interessen for energi i bygg kom snikende inn fra sidelinjen, ettersom utviklingen i bransjen skred fram og de ulike faggruppene tok mer og mer ansvar. For meg ble det en naturlig vei å gå.

Lang erfaring gir ham en god forståelse for arkitekten. I et prosjekt er det kun én som passer på at bygget blir flott til slutt. Det er arkitekten.

– Arkitektens rolle er ofte undervurdert. Uten arkitekten ville vi hatt helt andre bygninger.

I Norge har vi hatt store byggeprosjekter med store arealer til rådighet. I andre land har tomtene vært mindre. Utviklingen har skjedd i høyden.

– Nå har vi begynt å gå i samme retning, med stadig høyere bygg. Ferdige elementer som kan heises på plass gjør det enklere.

I bransjen er det trender. En periode var det om å gjøre å få ned arealer med glass på grunn av varmetap. Nå er glassene blitt smartere og kvaliteten bedre. Mer glass gir dagslys og trivsel.

Foto av Rockheim
Rambøll var engasjert i utvikling og gjennomføring av Rockheim i Trondheim. Glassfasader med silketrykk av platecover belyses bakfra av LED-lys. Foto: Harald Øren

– Kvaliteten på glasstak og overbygg har modnet veldig med utviklingen. Det er bra, men jeg mener betydningen av optimalisering av glass i fasader, og spesielt i glasstak i atrier, er undervurdert. Detaljer som fare for overoppheting, kaldras, snø og avrenning gir store utfordringer.

Atrier kan bli problematiske. Glasstakene er utsatt for kulderas eller ekstrem varme, med en varmepute som kan presse seg nedover. Under glasstakene i atriene er det ofte fellesarealer.

Bestseller Tower

Smits har vært rådgiver for flere passivhusprosjekter i Norge, og har undervist i design av passivhus for ENOVA.

Han har også jobbet med flere prosjekter med høye energi- og miljøambisjoner, blant dem Lerkendal Hotell, også kalt Nordens mest energieffektive hotellbygg. Rambøll var energi- og bygningsfysikkrådgiver, og utviklet energikonseptet og de helhetlige fasadeløsningene.

– Bygget har en spennende fasade i trekonstruksjoner. Entreprenør og rådgivere valgte en smart prefabrikkert påhengsfasade, og minimerte bruk av glassarealer for å unngå overoppheting og unngå kjøling. Vi fant energieffektive løsninger for ventilasjon og varme i bygget. Vi jobbet også systematisk for å finne en rasjonell måte å bygge på, forteller Smits.

For å oppnå det lave energinivået i hotellet er det blant annet integrert en separat termisk sjakt i bygget, for å anvende naturlige termiske krefter til ventilasjon. Termisk solenergi og varmepumpe er også en del av det helhetlige konseptet.

Nå er Rambøll Danmark involvert i det som skal bli Vest-Europas høyeste skyskraper. Bestseller Tower, i Brand, utenfor Århus i Danmark, skal etter planen bli 320 meter høyt og huse motebedriften Bestseller. Det er designet av Dorte Mandrup. Byggherre er Anders Holch Povlsen, ofte omtalt som Danmarks rikeste mann.

– Han ønsker å gi noe tilbake til byen han er vokst opp i. Nå er prosjektet imidlertid lagt på is inntil videre, forteller Smits. Bygget skulle etter den opprinnelige planen være ferdig i 2023.

Fakta Rambøll

  • Rambøll er en global samfunnsrådgiver innen bygg, arkitektur, samferdsel, byutvikling, energi, miljø, helse og ledelsesrådgivning.
  • I Norge har Rambøll 1.500 medarbeidere fordelt på femten kontorer. På verdensbasis er det totalt 15.500 medarbeidere, lokalisert i 35 land.
  • Rambøll ble grunnlagt som «Rambøll & Hannemann» i København i 1945. Siden den gang har Rambøll blitt til en internasjonal aktør innen rådgivning.

Fakta Ferry Smits

  • Alder: Født 1976 i Nederland. Bosatt i Trondheim siden 2000
  • Utdanning: Master i husbyggingsteknikk fra Nederland
  • Karriere: Seniorrådgiver i Rambøll, tidligere ansatt i Lusparken Arkitekter, Næss arkitektkontor og Link arkitektur
  • Nøkkelkompetanse: Rådgivning innen energi og bygningsfysikk

Siste innlegg

Foto av fasade på fasadene på Katarinahuset i Stockholm

Fasade i tre for innbrudds- og brannsikring

Stålprofil AB, lanserte i fjor det nye post-losholt systemet SP 6000/H i tre. Systemet er videreutviklet og kan nå leveres for å dekke innbruddsklasse...