Fasadens ytelser krever helhetlig design

Med fasader, vinduer og dører av aluminium som en ytre værhud er det mulig å møte strenge krav til levetid og enkelt vedlikehold. Metallet korroderer ikke, er ikke utsatt for råte eller oppsprekking, og det krever i hovedsak rengjøring med såpe og vann for å beholde utseende og funksjon.

Tekst: Thomas Aasen

Etter endt bruksfase kan aluminium gjenvinnes fullstendig uten tap av egenskaper. Med bakgrunn i dagens tekniske ytelser på vinduer og dører, samt deres potensielle levetid ligger også mye til rette for gjenbruk der kun glass, pakninger og beslag fornyes gjennom livsløpet.

I fremtiden kan en se for seg at ikke bare mindre komponenter, men også hele fasadestrukturer demonteres for oppgradering og gjenbruk.

Krever helhetlig design

Selv om de enkelte komponentene fungerer tilfredsstillende hver for seg avhenger fasadens ytelser av et godt helhetlig design.

Bygningens teoretisk kalkulerte bærekraftprofil endres dramatisk i det øyeblikk fasadene må skiftes ut allerede etter 25-30 år, et tidsrom som utgjør omtrent halvparten av forutsatt levetid.

En avgjørende faktor for å sikre langt livsløp er derfor godt prosjekterte detaljer. Dagens arkitektur utfordrer hele tiden eksisterende systemløsninger ved at grenseverdier for størrelse, vekt, form, utførelse av tilslutningsdetaljer og annet overskrides.

Denne naturlige dynamikken mellom designer og produktleverandør utgjør en viktig pådriver for utvikling, men naturlovene endrer seg ikke. Noe som betyr at det finnes «smertegrenser» for innovative løsninger der risikoen øker eller i noen tilfeller garanterer reduserte ytelser eller konkrete feil og skader over tid.

For fasader og glasstak finnes gjengangere som kan sorteres inn under begrepene kuldebroer, fuktproblematikk og lekkasjer.

Posisjonering av vinduer

Illustrasjon av vindu og kondensrisiko

Aluminium er en god varmeleder. Profiler som skal benyttes i yttervegg krever derfor et isolerende sjikt mellom flaten som eksponeres for uteklimaet, og den som vender inn mot oppvarmet rom.

For å oppnå ønsket arkitektonisk uttrykk er det ganske vanlig å tegne vinduer som flukter med veggens ytre liv. Selv for en karm med gode isolerende egenskaper vil denne posisjoneringen svekke vinduets U-verdi i randsonen.

Derfor er det gunstigere at vinduet trekkes noe inn. Ideelt sett posisjoneres vinduet slik at den isolerende kjernen korresponderer med veggens isolasjonssjikt. Dette er i tråd med hva som anbefales for passivhus, men som stiller noe høyere krav til utførelsen av beslag i utvendig vindussmyg.

Med forbedret randsoneisolasjon oppnås høyere overflatetemperatur med redusert risiko for kondens og dannelse av muggsopp. Nok en positiv effekt av denne montasjemåten er at glasset til en viss grad skjermes mot avstråling mot kald nattehimmel slik at risikoen for kondens og ising på et godt isolerende glass reduseres.

Posisjonering av påhengsfasader

Påhengsfasader, der det meste av tverrsnittet med hele den bærende komponenten hører til profilens varme side, krever tilsvarende oppmerksomhet og forståelse for posisjonering.

Som for vinduer vil en posisjonering av fasaden langt ute i vegglivet gi risiko for kuldebroer, fukt, sopp og råte.

Hovedregelen er at fasadens ulike sjikt for vindtetting, isolasjon og dampsperre, i størst mulig grad skal korrespondere med tilsvarende i tilstøtende vegg.

Fasadens øvre og nedre avslutning

Illustrasjon av fasadeoppbygging

En gjenganger, som sett med designerens blikk er fullt forståelig, består i at glass-fasaden videreføres over tak for å fylle funksjonen som rekkverk på takterrassen.

Når fasadens bæreprofil, som hører hjemme på veggens oppvarmede side føres opp i kald sone over tak etableres kuldebroer som svekker veggens U-verdi betydelig. Kombinert med utettheter i dampsperren vil slike løsninger i tillegg kunne medføre betydelige fuktskader.

Tilsvarende problemstilling vil en kunne finne i fasadens nedre avslutning når den trekkes ned som et skjørt i forbindelse med en tilbaketrukket sokkeletasje.

Glassfasader og massivtre

Flate aluminiumprofiler uten hulkammer monteres på et stenderverk av tre som håndterer vindkrefter og fasadens egenlast. Foto: Schüco

Bærestrukturer av massivtre utgjør et spennende alternativ til tradisjonelt benyttede materialer. I slike bygg videreføres gjerne tre som et bærende designelement i interiøret og langt på vei også utvendig.

Erkjennelsen av at et rammeverk av aluminium er best egnet som fasadens ytterhud, har resultert i fasadesystemer som kan monteres direkte på en bærestruktur av stål eller treverk.

Flate fasadeprofiler uten et innvendig hulkammer kan monteres direkte mot treverket i bærestrukturen. Denne kombinasjonen er et utprøvd prinsipp, men metoden krever oppmerksomhet med hensyn til flere momenter.

Selve fikseringen av profilen mot treverk er relativt tidkrevende og kostbar. Samtidig skal en påse at det legges inn bevegelsestoleranser all den stund materialene arbeider ulikt ved temperaturendringer. En typisk situasjon vil også være at profilen med kun 50- eller 60 mm bredde forutsettes montert på en langt bredere trestender. Dermed etableres en smal spalte med begrenset luftsirkulasjon mellom innvendig glassliv og trestenderen.

Kombinert med at den grunne innvendige profilen på kalde dager risikerer en lav overflatetemperatur står en overfor en betydelig risiko for fuktskader og dannelse av sopp. En tilsvarende risiko for fuktskader finner en der de flate profilene benyttes ytterst vindussmyg, som i bygg med passivhusambisjoner, gjerne har dybder på 350-400 mm. På kalde dager vil randsonen på glass og karm kjøles betydelig ned og svekke ytelsen til en ellers svært god vegg.

En tradisjonell fasadeprofil med et mindre hulkammer vil kunne samvirke med en bærestruktur av massivtre samtidig som den eliminerer eller reduserer utfordringene nevnt ovenfor. Derfor bør en alltid evaluere tekniske og arkitektoniske konsekvenser av begge alternativer.

LES OGSÅ: Aluminiumfasader og trematerialer

Gjennomføringer i fasaden

Komponenter som føres gjennom ulike funksjonssjikt i fasadens isolerte panelfelt medfører risiko for utettheter, fuktinntrengning og en negativ påvirkning på de isolerende egenskapene.

Kabelgjennomføringer forekommer stadig oftere, og representerer et risikopunkt for redusert tetthet og fukt. Festepunkter for utvendige elementer av stein eller metall og baldakiner, er eksempler på komponenter som i tillegg øker risikoen for kuldebroer og dermed svekkede U-verdier.

Ved å legge opp til at det benyttes allerede standardiserte og utprøvde konsepter bidrar en til å sikre et velfungerende resultat.

Nok en risiko oppstår dersom også selve profilsystemet bearbeides på ukyndig måte. Her finner en blant annet kanaler som fanger opp vann som trenger inn i konstruksjonen og leder dette kontrollert til utsiden.

Dersom disse skades vil vannet i stedet kunne ta høyst uønskede veier og skape problemer som senere vil være vanskelige og omfattende å utbedre.

Glasstak

Glasstak skal helst utføres med et fall som sikrer avrenning av vann og snø. Slik reduseres også risiko for lekkasjer. Foto: Dreamstime.com

Glasstak er gjerne basert på samme rammestruktur som påhengsfasader. I det øyeblikk fasaden heller bakover og avviker fra vertikal posisjon, stilles det umiddelbart spesifikke krav til hvordan inntrengt vann ivaretas og ledes kontrollert ut.

Med avtagende takvinkel og potensielt høyere snølaster øker kravene til dimensjonering av bærestruktur og glass.

Videre fordrer økte mengder snø og vann en gjennomtenkt håndtering i form av rennesystemer som er dimensjonert for forventede laster.

Til tross for en økende tendens til store nedbørsmengder i løpet av kort tid designes ofte store takflater med svært liten takvinkel og relativt begrensede rennedimensjoner.

Fasader og tak av aluminium og glass har egenskaper som bidrar til å sikre bygningen enkelt vedlikehold og en levetid som samsvarer med miljødokumentasjonens forutsetninger, en viktig parameter for bærekraft. For å oppnå dette er det likevel avgjørende at detaljeringen utføres i samsvar med bygningsfysiske retningslinjer.

LES OGSÅ: Utforming og funksjon av glassfasader og glasstak

Siste innlegg

Foto av nye Drammen sykehus

Viktig milepæl for sykehuset i Drammen

Fredag 3. september var en viktig merkedag for byggingen av det nye sykehuset Drammen, da nybygget fikk sin grunnstein nedlagt av statsminister Erna Solberg. Den...
Foto av ornamentglass

Trappetårn med x-faktor