EUs nye «bygningsdirektiv» er strategiske verktøy som blant annet skal gi økt energieffektivitet, redusere klimagassutslippene, og fremme en mer bærekraftig byggebransje. Innføring av direktivet kan bety nye strengere regler for energisparing i bygg.
Tekst: Jonas van Zwieten Sivertsen, faglig leder, Glass og Fasadeforeningen
Definisjonen på bærekraft blir ofte sett i sammenheng med begrepet bærekraftig utvikling, og omfattes av tre aspekter: klima og miljø, økonomi, og sosiale forhold. Sammenhengen mellom disse tre avgjør om noe er bærekraftig.
I rapporten «Our Common Future» fra 1987, også kjent som Brundtland-rapporten, ble denne definisjonen lansert: «En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.»
Hvis, eventuelt når, Norge slutter seg til EUs reviderte bygningsenergidirektiv, vil det kreve en stor omstilling av bygningsmassene innenfor både næring, offentlig og privat. Summen av de nye strenge kravene til energieffektivisering og utslippskutt i bygg vil bety økt investeringsbehov for både boligeiere og eiendomsutviklere.
Det vil bli større etterspørsel etter produkter og løsninger som bidrar til å skape energieffektive bygg, og det blir behov for å kartlegge hvilke muligheter som foreligger for ombruk og materialgjenvinning.
Utskifting og oppgradering av vinduer, dører og fasader vil bli relativt enkle tiltak som kan understøtte omstillingen til mer energieffektive bygningsmasser.
Ombruk og materialgjenvinning
Dersom det i en oppgraderings sammenheng velges ombruk, må det baseres på faglige vurderinger som ivaretar og tilfredsstiller krav til tekniske egenskaper, brukerkomfort og ønsket levetid.
Man må se på hvert potensielle «ombruksprosjekt» som unikt, og ut fra dette ta faglige og realistiske vurderinger rundt ombrukspotensiale, og om dette kan forsvares i forhold til bærekraft.
Ombruk av innvendige bygningskomponenter er en relativt overkommelig oppgave dersom man kan imøtekomme sikkerheten og designet som er tiltenkt det aktuelle prosjektet.
I bygningsskallet
Imidlertid er det ikke like rett frem når vi ser på ombruk av komponenter/produkter som skal plasseres i bygningsskallet.
Her må det gjennomføres realistiske vurderinger og analyser for å kunne avgjøre fordeler og ulemper ved ombruk.
Tekniske egenskaper som U-verdi, lyd, regn- og lufttetthet, er eksempler på momenter som kan vise seg utfordrende å opprettholde ved ombruk. Energieffektiv bygningskropp vil fort kunne gå på bekostning av ombruk, eller omvendt.
I enkelte tilfeller kan jakten på bærekraft bli for ensidig rettet mot kortsiktig CO2-reduksjon. Dette kan føre til en situasjon hvor man mister den langsiktige og helhetlige livsløpstilnærmingen som bør legges til grunn i ethvert prosjekt.
Aluminiumsprodukter med glass har ofte en teoretisk levetid på 50-60 år. Ved riktig valg av kvalitet, tilpasset brukskategori, bruksområde og bygningsdesign kan produktene ha en reell levetid som går langt utover 50-60 år.
På papiret vil nok denne kvaliteten ha et noe høyere CO2-utslipp under produksjon sammenlignet med produkter av lavere kvalitet. Men dette vil over tid balanseres andre veien, via lengre holdbarhet og mindre behov for utskifting. Hvis nye produkter av god kvalitet i tillegg produseres og installeres med tanke på ombruk, vil fremtidig ombruk av dagens produkter øke.
Prosesser som BIM og ID-merking vil også fremme enklere ombruk og dokumenthåndtering i fremtiden.
Uavhengig om valget faller på nytt eller ombruk, ender man ofte opp med komponenter som har sett sin tiltenkte levetid. Glass, aluminium og stål – 100% resirkulerbart i uendelig tid uten å miste sine opprinnelige egenskaper og kvaliteter.
Tilnærmet all «end-of-life aluminium» og stål går tilbake i en sirkulær næringskjede, og blir brukt som innsatsfaktor i nye produkter. Gevinsten er redusert råvareuttak, redusert energiforbruk i produksjon, redusert avfall og utslipp, og reduserte miljøpåvirkninger.
Man kan selvfølgelig sette et spørsmålstegn ved tilgangen til stål- og aluminiumsskrap, men isolert sett vil man oppnå svært positive ringvirkninger av resirkulering. Vi ser en velfungerende sirkulær praksis, som også representerer god økonomi, både for kjøper og selger.
Ser man på resirkulering av «end-of-life bygningsglass» vil teori og praksis fort avdekke en sannhet med større modifikasjoner. I stor grad ender «end-of-life bygningsglass», som ikke kategoriseres som farlig avfall, på deponi.
Fakta EUs bygningsdirektiv:
- Europaparlamentet gjorde i plenum den 12. mars formelt vedtak om revidert bygningsenergidirektiv. Rettsakten må nå godkjennes av Rådet før den kan tre i kraft.
- Hovedmålet med direktivet er at alle nybygg skal være nullutslippsbygg innen 2030, og at eksisterende bygningsmasse innen 2050 skal gjøres om til nullutslippsbygg.
- For boligbygg vil medlemslandene måtte iverksette tiltak for å sikre en reduksjon i gjennomsnittlig primærenergibruk på minst 16 % innen 2030 og minst 20 til 22 % innen 2035.
- Direktivet har egne bestemmelser knyttet til sårbare husholdninger.
