Ellen Hellsten: Enhetlig uttrykk på Paradis Brygge

Fjord og fjell tett på gjør sentrumsnære Paradis Brygge til et spesielt boligprosjekt. – Vi ønsket et enhetlig uttrykk på alle husets sider med et gjennomgående fasadeuttrykk, store glassflater og høy kvalitet, sier Ellen Hellsten i Ghilardi + Hellsten Arkitekter.

Tekst: Guro Waksvik
Foto: Jonas Adolfsen og Roland Halbe

Sør for den indre bykjernen i Stavanger ved innseilingen til Hillevågsvannet, ligger Paradis Brygge. Beliggenheten med nærhet til både sentrum og naturskjønne omgivelser gjør området til et attraktiv sted å bo.

– Vi ønsket ikke front og bakside, og det handler om glass. Ofte brukes det mest glass mot sør og vest, mens det er færre mot nord og øst, forteller sivilarkitekt og partner i Ghilardi + Hellsten Arkitekter, Ellen Hellsten.

En megler hadde helst sett at fasaden vendte mot syd og vest. Da med store hjørnebalkonger og like solforhold, med små vinduer mot nord og øst.

– Paradis Brygge er en motsats til den tankegangen. Det er variasjon i leilighetene. Alle leilighetene har private balkonger, takterrasser eller hager, og kjøper kan velge kveldssol eller sjøutsikt. Vi mener det gir merverdi til hele feltet.

Boligene tar opp i seg skråtakene og det hvite fra trehusbebyggelsen i Gamle Stavanger.

Elleve små blokker med 210 leiligheter er som en liten landsby. Hvert bygg består av to sammensatte volumer på henholdsvis fire og seks etasjer.

To og to bygg ligger sammen rundt et gårdstun. Midt i boligområdet er det en stor, frodig park.

I første etasje er det en passasje mellom alle bygg, slik at en kan gå gjennom hele feltet. Området er bilfritt.

– Boligene er ikke regulert til sentrumsformål. Det betyr at kravene til uteareal, sol og lys er som i andre boliger utenfor Stavanger sentrum.

Utsyn og dagslys

– Det er alltid en kamp for å få nok glass, men det er blitt bra. Leilighetene er kostbare, da skal det være godt lys og utsikt.

I glassvegger og skyvedører er det 3-lags glass med energibelegg på to sider, laminert med energi super 6.38. I vinduene er det også 3-lags glass med energibelegg på to sider, med herdet energi super 4 mm.

– Tomta er kjempeflott med natur tett på. Fordi tomta ligger østvendt med brattere terreng mot vest er sol, lys og luft en utfordring for hele Paradis, medgir hun.

Volumene er rotert i forhold til hverandre, og skaper en helhet. Alle skal ha litt utsikt og nok dagslys.

– Heldigvis er det krav om dagslys som må tilfredsstilles, og det er bra. Det blir alltid et regnestykke om klima og miljø, og vi må ha gode funksjonelle og tekniske argumenter for å få den andelen glassflater vi ønsker oss. Av og til må vi finne andre løsninger.

Ghilardi + Hellsten Arkitekter ble invitert til og vant en plan- og designkonkurranse i 2014. Den omfattet fire store byggefelt. Paradis Brygge er ett av dem. Nå holder arkitektene på med Paradis stasjon og nærliggende område.

– Det er et spennende prosjekt langs stasjonen, med nytt stasjonsbygg og mobilitetspunkt samt et næringsbygg og et boligbygg i terrenget opp mot Lagårds-veien. Alt bygger opp mot knutepunkt for kollektivtrafikk, sykkel- og gangvei.

I 2019 ble det utlyst en ny stor internasjonal konkurranse for området Paradis Midt og Nord, fra Strømsbrua mot Lagård gravlund. To norske og to utenlandske bedrifter deltok.

Utbyggingsplaner lagt på is

Forslaget «The Long Green» av Ghilardi + Hellsten Arkitekter i samarbeid med sveitsiske EM2N Architekten og ingeniør i byggeteknikk, Florian Kosche, vant overlegent. Utbyggingsplanene er imidlertid lagt på is inntil videre.

– Vi vant, men prosjektet ble stanset i bystyret. Mimir Kristjansson i Rødt fikk flertall for sitt forslag om ny områdeplan. Dette til tross for at det forelå en kommunedelplan, med tydelige føringer for området. En ny plan vil ta mange år.

«The Long Green» legger til rette for utnyttelse av området i tråd med over- ordnede planer, og er tross kommuneplanens angitte utnyttelse, godt stedstilpasset.
Det er lagt opp til flest arbeidsplasser ved Paradis Stasjon, og flere boliger mot nord.

Boliger i kvartaler og punkthus skal trappes ned mot eksisterende bebyggelse. Et kontorbygg er planlagt å huse Aker BP, og vil gi assosiasjoner til Stavangers industrielle historie.

– Vi tenker at hele Paradis-utbyggingen er et svar på flere arbeidsplasser langs toglinja og nærhet til sentrum. Alle våre prosjekter for området bygger opp om å legge til rette for bilfrie alternativer med kollektivtrafikk, sykkel- eller gangvei, forteller Hellsten.

Retrofit

– Vår ambisjon er å unngå å bygge ned grøntarealer og landbruksjord. Vi ønsker å få til noe på brakkland. Eksisterende bygg og områder som ikke brukes optimalt kan oppdateres til dagens miljøkrav. I et bærekraftperspektiv er det bra.

Hun er opptatt av gode møteplasser og liker prosjekter som gir noe tilbake til samfunnet.

– Vi liker «retrofit», å forbedre områder som fungerer dårlig. Et slikt eksempel er Kvadrat kjøpesenter i Sandnes.

Siden 2006 har hun vært involvert i planlegging og gjennomføring av en langsiktig fornyelsesstrategi for hele Kvadrat. Målet er modernisering og gradvis transformasjon til et mer kollektivtransport- og fotgjengervennlig kjøpesenter.

En ny glassfasade med striper i grønt har gitt det kjedelige bygget et moderne og attraktivt uttrykk. Et annet pågående prosjekt er transformasjon av City Syd i Trondheim der 1000 biler på terreng flyttes under jorden.

– Over skal det bli boliger, kulturhus, service og butikker i sameksistens med eksisterende kjøpesenter og tilstøtende nabolag.

Rehabilitering på Aker Brygge

Stranden 1 markerer portalen til Aker Brygge og den nye diagonalen som forbinder Bryggetorget med Rådhusplassen.

– Det var et fint og vanskelig rehabiliteringsprosjekt. Kontorene fra 80-tallet hadde lave takhøyder samt tett fasade. Den nye fasaden består av modulbasert dobbelfasadesystem med integrert sol- avskjerming og naturlig ventilerte mellomrom, forteller Hellsten.

Materialene i fasaden er en kombinasjon av fargede syrefaste stålplater og glasspaneler med lavt jerninnhold og høy transmisjonsfaktor for dagslys. Modulene ble produsert på fabrikk og levert ferdige for montering på byggeplass. Det var raskt, effektivt og veldig presist.

– Vi har brukt like glasskassetter, over hele fasaden. De har en foldet geometri som gir fine lysvariasjoner, og gjør at fasaden oppleves svært ulikt etter vær og ståsted. Det ble fint, men forholdsvis kostbart.

Utformingen av byggets atrium er en utvidelse av det eksisterende atriet. Taket over er utført i 2-lags Texlon ETFE puter, et system som gir maksimalt dagslys med minimale bærekonstruksjoner. Bygget er prosjektert til BREEAM Very Good, og oppnådde energiklasse B.

Komplekst og variert

Hun kunne valgt et annet yrke, for eksempel veterinær eller fotograf. Så ble det arkitektur ved NTNU.

– Det er et fint og lærerikt yrke. Jeg blir aldri lei. Det er hele tiden noe å bryne seg på. En stall, en politistasjon, et byutviklingsprosjekt. Jeg liker å forme omgivelsene, og har nok et planleggingsgen. Jeg liker de lange linjene. Jo mer komplekst, desto artigere. Hvert prosjekt har sin egenart. Nye muligheter må undersøkes og utforskes.

– Vi er ikke dogmatiske. Våre prosjekter har ikke en gjenkjennbar signatur. Det liker vi.

Siste innlegg

Foto av Rånåsfoss Kraftstasjon

Fornybart på Rånåsfoss Kraftstasjon

I Nes Kommune, øst i Viken, finner vi fantastiske Rånåsfoss Kraftstasjon. Siden 1922 har verket hentet ut fornybar energi fra vannføringen i Glomma. 100-åringer...