Drivhus med muligheter

Inspirert av Tailor Made arkitekter i Gøteborg tok arkitekt Margit-Kristine Solibakke Klev med seg familien på befaring. – Vi hadde lest om Uppgrenna naturhus, og ville se det. Vi ble begeistret. Vel hjemme begynte jeg straks å tegne.

Tekst: Guro Waksvik Foto: Nadia Norskott

Klev var student ved NTNU da hun arvet en stor tomt ved hjemgården i Ulland utenfor Kongsberg. Som hobbygartner og arkitekt så hun potensiale for et hus i drivhus.

– Jeg kontaktet danske Drivadan, som bisto med prosjekteringen. De er spesialister på glasskonstruksjoner og drivhus, og leverte også til Uppgrenna. I drivhuset er det enkle glass. I utgangspunktet er det verken oppvarmet eller klimatisert. Huset som står inne i drivhuset er satt opp i henhold til Tek17, forteller Solibakke Klev.

Gilje leverte vinduer og glassdører til boligen. Profilteam leverte og monterte en stor glassfasade mellom drivhuset og kjøkkenet, med Schüco-profiler og tre-lags glass.

Foto av Margit-Kristine Solibakke Klev
Ved å bygge hus i drivhus har hobbygartner og arkitekt Margit-Kristine Solibakke Klev realisert sin drøm. Foto: Nadia Norskott

– Glassfasaden er delt i to. Den nederste delen er en 4 meter bred og 2,5 meter høy foldevegg. Blir det for varmt åpner vi foldeveggen mellom kjøkkenet og drivhuset, og får et mye større rom.

Boligen har et boareal på 250 m² fordelt på to etasjer. Drivhuset har en flate på 380 m².

En god byggeprosess

Høsten 2017 var de i gang med grunnarbeidet. Drivhuset ble satt opp først. Hun mener det medførte mange fordeler.

– Vi rakk akkurat å få opp drivhuset før snøen kom. Da var det greit å fortsette med boligen uten å måtte dekke til. Bygget sto godt beskyttet for vær og vind, forteller hun.

Drivhuset omslutter bygningen på to sider. På fasaden mot nord og øst stopper drivhusveggen oppe på taket der gesimsen på huset slutter. I 1. etasje er det kjøkken, soverom og bad. I 2. etasje stuer og flere soverom.

– Det flate taket på boligen blir som en ekstra etasje, eller takterrasse, der drivhuset utgjør et glasstak. Der har vi hatt julebord, fester og møter, forteller hun.

Ved å bygge hus i drivhus blir det en ekstra klimasone mellom ute og inne. I denne sonen ligger det godt til rette for å dyrke mat og planter som ellers er vanskelige å få frem i det harde norske klimaet.

– Vi kan nyte livet utendørs når været egentlig ikke tillater det. Regn og sur vind avskjermes på høsten, og om våren varmer sola opp drivhusrommet slik at man kan gå ut med sommerkjole lenge før det lokale klimaet tillater det.

Hun foretrekker kortreiste materialer. Byggematerialene er kjøpt på den lokale saga. Den utvendige kledningen er vanlig norsk gran malt i en dyp rød farge med historiske referanser. Innvendig er vegger, tak og trapper kledd i furu og satt inn med hardvoksolje for å skape en varm fargetone i treverket.

– Gulvet i drivhuset er støpt betong med innlagt vannbåren varme. Vi la rosa mikrosement på gulvet. Det er holdbart og tåler å bli spylt. Vi kan kjøre inn med traktor, forteller Margit-Kristine.

Energibesparende

Bygget er ikke knyttet til kommunalt avløp fordi tomta ligger på landet langt fra folk.

Foto av hus i drivhus
Drivhuset omslutter bygningen på to av sidene. Foto: Nadia Norskott

– Vi har boret brønn til eget drikkevann. For å håndtere kloakken og svartvannet har vi bygget et infiltrasjonsanlegg. Vi har vannbåren oppvarming. Et flisfyringsanlegg varmer opp forbruksvann og oppvarming til både vår, min brors og min fars bolig. Vi bruker lokalt tømmer som forbrenningsmateriale.

Drivhuset beskytter boligen og sørger for redusert behov for vedlikehold. I tillegg bidrar drivhuset til et redusert energibehov gjennom tilføring av solvarme, økt ytre veggtemperatur og redusert vindavkjøling.

– Vi har ikke samme kretsløpsystem som Uppgrenna, der plantene næres av svartvann og gråvann. Vi bruker lokale ressurser for å nære jorda. Vi har egne sauer, søsteren min har kuer og svigerinnen min har høner. Jeg samler sammen all den dritten jeg kan få, sier hun.

Langs mønet på begge sider av taket er det automatiske åpne- og lukkemekanismer som er temperaturregulert. De åpnes ved 20 grader, og kan også styres manuelt. I tillegg er det store åpningsbare felt mot nord, vest og sør som åpnes manuelt.

– Om sommeren står de ofte åpne. Da får vi en god gjennomlufting. Alle rom inne i eneboligen har vinduer som kan åpnes opp for direkte inntak av frisk luft.

Så vidt hun vet er det kun to hus i drivhus i Norge. Det andre er i Gildeskål sør for Bodø, og ble satt opp for drøyt ti år siden.

Produksjon av mat

Hun er opptatt av miljø og bærekraft, både i forhold til hvordan familien lever og hvordan de oppdrar barna.

– Det er utrolig viktig at vi er selvberget med mat. For meg er det både hobby og lidenskap å dyrke grønnsakene vi trenger. Jeg bruker mye tid på det, og barna er med.

I sesongen er familien selvforsynt med grønnsaker. Hun jobber med å utvide selvforsyningsgraden mer og mer for hvert år som går. Hun dyrker mye inne i drivhuset, og tar også i bruk store områder utenfor hvor hun dyrker grønnsaker som er forkultivert i drivhuset.

– I drivhuset har jeg kjempestore utsparinger i betongen, hvor trærne mine står. De er cirka en meter dype. Trærne vokser vanvittig fort. De er beskyttet og står uten påvirkning av vind. Alt dyrkes i henhold til økologiske prinsipper. Fordi de bare dyrker til eget bruk, er de ikke øko-sertifiserte.

I drivhuset bruker hun vannslange for å spyle rent. Vannet ender opp i utsparingene der trærne står og strekker seg stadig høyere.

Mange muligheter med drivhus

Hun har alltid hatt en fascinasjon for drivhus, og tenker drivhus kan brukes i mange sammenhenger. Som ulike sosiale rom, på toppen av en blokk eller som friareal i et boligsameie.

– Drivhus har et potensiale, og jeg tror det vil komme flere og flere drivhus på fellesområder, sier hun.

Prosjektet har fått stor oppmerksomhet både i inn- og utland. Hun har fått mange henvendelser, og håper noen av ideene blir realiserbare. Familien på fire pluss en katt og tre sauer trives. Hun synes hus i drivhus fungerer strålende, og kan ikke tenke seg noe annet.

– Det gir familien stor frihet. Ungene kan gå på rulleskøyter inne i drivhuset, bygge saker og ting og holde på med andre prosjekter. Vi har fått et utvidet bruksareal, og bruker mer tid i drivhuset enn i boligen.

Det blir kaldt i drivhuset når det skyer over. Likevel er det alltid minst fem grader varmere i drivhuset enn ute.

– Med en gang sola kommer blir det varmt, selv i februar da det var 20 minusgrader. Snøen smelter og sklir av med en gang det kommer en solstråle.

Sammen med tre kolleger startet hun Outline Arkitektur, i januar. Bedriften holder til i Drammen.

– Vi er i oppstartsfasen, og jobber bredt med både offentlig og private prosjekter. Vi er fire likeverdige partnere, men det kan fort bli flere, sier Margit-Kristine Solibakke Klev.

LES OGSÅ: Hus i drivhus

Fakta

  • Margit-Kristine Solibakke Klev
  • Alder: Født i 1978 – Ulland utenfor Kongsberg
  • Stilling: Sivilarkitekt, daglig leder og partner i Outline Arkitektur i Drammen
  • Utdanning: NTNU Trondheim, NMBU på Ås og KTH Arkitektur i Stockholm
  • Aktuell: Designet familiens bolig i et drivhus

Fakta: Hus i drivhus

  • Byggherre: Margit-Kristine Solibakke Klev
  • Sted: Ulland utenfor Kongsberg
  • Arkitekt: Margit-Kristine Solibakke Klev
  • Interiørarkitekt: Dagny Thurmann-Moe
  • Glassleverandør bolig: Gilje
  • Fasade bolig: Profilteam
  • Drivhusleverandør: Drivadan i Danmark
  • Fullført: 2019

Siste innlegg

Foto av Bybanen D13 Haukeland Holdeplass i Bergen

Bybanen har blitt et flott landemerke

H-fasader Bue Aluminium har levert aluminium og glass til den nye bybaneholdeplassen i Bergen. – Det er blitt et kjempefint landemerke og et flott...