Doble fasader

Fasaden representerer bygningens ytterhud, og skal oppfylle mange og av og til motstridende krav. Den skal slippe inn dagslys og skape utsyn, men skal samtidig skjerme mot uønsket solenergi og blending. Doble fasader åpner opp for flere muligheter, men har også sine utfordringer.

Tekst: Thomas Aasen

En fasade med gode isolerende egenskaper vil redusere energiforbruket og ivareta komfort for brukerne. Den skal være tett, men ideelt sett også kunne bidra til naturlig ventilering av rommene.

I samspill med mekanisk ventilasjon bidrar åpningsbare vinduer til bygningens «åndedrett» ved at de gjør naturlig ventilasjon og nattkjøling mulig.

Støybarriere

I tettbygde strøk og områder med trafikkstøy utgjør ytterveggen en viktig barriere mot sjenerende støybelastning.

Den typiske fasaden består gjerne av en rammestruktur med transparente glasspartier og tette isolerte felt. Beskyttelse mot uønsket solenergi kan til en viss grad fanges opp av belegg på glassene, men gjerne supplert av en type lameller eller duk. Disse fungerer mest effektivt når de er montert på fasadens ytterside, men da med konsekvenser for det arkitektoniske uttrykket.

Andre løsninger består i å legge solskjermingen integrert i isolerglassene eller montert på innsiden.

Omfattende vedlikehold

Ved å velge den mest effektive varianten der solskjermingen eksponeres for uteklimaet pådrar en seg imidlertid et behov for mer omfattende vedlikehold. Dette, i kombinasjon med flere faktorer, har resultert i videreutvikling av en standard påhengsfasade.

Foto av KfW Bank i Frankfurt
KfW Bank, Frankfurt. Spesialdesign basert på Wicona elementfasade. Hver etasje ventileres horisontalt. Posisjon for inn- og utluft reguleres ut fra vindretning. Foto: Sergieiev / Shutterstock.com

Dobbeltfasader

For å imøtekomme til dels krevende ytelseskombinasjoner har ulike varianter av doble fasader sett dagens lys. Dette handler ikke om standardiserte systemer, men om individuelt konstruerte prosjektløsninger.

Disse kan bestå av alt fra to tilnærmet komplette fasader montert utenpå hverandre til de enkleste variantene der en ytre glassskive henges opp med en viss avstand til selve fasaden. Det ytre glasset er gjerne uisolert mens veggen innenfor utgjør fasadens isolerende sjikt. Avhengig av byggeprinsipp vil avstanden mellom fasadesjiktene variere fra 500-600 mm ned til 40-50 mm i koblet vinduutførelse.

Flere muligheter

To veggsjikt med luft mellom åpner opp for flere muligheter. Solskjermingen kan plasseres i luftrommet og på den måten befinne seg «ute» samtidig som den er beskyttet mot vær og vind.

Ytterhuden gir støybeskyttelse selv når en benytter åpningsvinduer i det innvendige sjiktet og en kan i den kalde årstiden nyte godt av forvarmet uteluft.

Det finnes videre eksempler på fasader mot gateløp med forurensende trafikk der en har etablert løsninger for å lede renere luft fra bakenforliggende arealer i det ventilerte luftrommet.En hake ved doble fasader er at glassarealet som krever renhold dobles. Dette krever tilkomst mellom de to fasadesjiktene. Vi skal i det følgende se nærmere på ulike varianter, og deres fordeler og ulemper.

Illustrasjon av dobbeltfasade
Emporio Tower, Hamburg. En kompakt dobbeltfasade etablert på et rehabiliterings-prosjekt for å kunne ivareta isolasjonstekniske krav. Spesialkonstruksjon basert på vindussystem. Haskamp GmbH & Co.KG

«Standard» dobbeltfasader

Med en avstand mellom de to fasadesjiktene på 500-600 mm er det mulig å etablere en gangbane for service og vedlikehold i mellomrommet. Dermed behøves ikke åpningsvinduer for å sikre adkomst, noe som kan være ønskelig av estetiske så vel som økonomiske årsaker. Åpningsbare vinduer kan da begrenses til de som kreves for å ivareta en eventuell naturlig ventilasjon.

Videre vil gangbaner gi enkel tilgang til solskjermingen for service og vedlikehold. Metoden legger imidlertid beslag på kvadratmetere som i stedet kunne vært innlemmet i bygningens bruksareal.

Ved å redusere luftrommet til 250-300 mm oppnås en mer kompakt variant som øker bruksarealet. Gangbaner i mellomrommet vil imidlertid ikke lenger være mulig slik at åpningsvinduer i et tilstrekkelig antall, for å sikre tilgang for service og vedlikehold, vil være påkrevet. Begge varianter forutsetter at luftrommet mellom fasadesjiktene ventileres.

Ventilasjonskonseptet må være dimensjonert for luftrommets volum, bygningens høyde og beliggenhet og med en utførelse som ideelt sett tilpasses det arkitektoniske uttrykket. Til- og utluft kan etableres vertikalt over en eller flere etasjer.

Det finnes også eksempler på horisontal organisering av luftstrømmen.

«Box type window»-fasade

Dette er i prinsippet koblete vinduer som kan bygges i etasjehøyde, eller som mer ordinære vinduer eller vindusbånd. Mer avanserte varianter kan utføres med åpningsarter som bidrar til høyere kjøleeffekt av rommet innenfor. Luftrommet mellom glassjiktene kan reduseres til ca 50 mm som gir plass til en integrert persienne.

«Closed cavity»- fasade (CCF)

Dobbeltfasadens omfattende behov for renhold har resultert i utvikling av alternative konsepter til den ventilerte dobbeltfasaden. Flere produsenter tilbyr i dag dobbeltfasader med forseglete luftrom som settes under trykk for å unngå at støv og partikler trenger inn. Slik kan renholdet reduseres til inn- og utvendige glassflater tilsvarende som på en ordinær fasade.

«Closed cavity»-fasaden stiller imidlertid strenge krav til fremstillingsprosessen der ferdigproduserte elementer må trykksettes i forbindelse med produksjon, lagring og transport.

Vel på plass i bygget fordres et kompressoranlegg som også kan sikre backup ved feil og vedlikehold, samt trykkluft-forgreningsnett til fasadekomponentene i alle etasjer. For vedlikehold av solskjermingen i mellomrommet kreves adkomst som ikke påvirker overtrykket.

En velfungerende «closed cavity» -fasade vil være enkel å vedlikeholde, men den forsegler bygget og gjør det totalt avhengig av mekanisk ventilasjon, med mindre det etableres separate elementer med åpningsvinduer eller ventilasjonsluker for dette formålet.

ACT (Active Cavity Transition)-facade

Som vi har sett krever ulike varianter av dobbeltfasaden mer eller mindre av bygningens bruksareal. En alternativ tilnærming som krever liten byggedybde består i at en klassisk påhengsfasade eller elementfasade kombineres med en innvendig duk som beskytter mot uønsket solenergi og blending. Ved at luftrommet mellom glass og duk kombineres med et ventilasjonsanlegg, som trekker ut den varme luften før den trenger videre inn i rommet, viser forsøk at kjølebehovet kan reduseres med inntil 25%.

Duken vil i nedrullet tilstand påvirke fasadeuttrykket i svært liten grad samtidig som den sikrer utsyn for brukerne.

Løsningen fordrer imidlertid et tilpasset mekanisk ventilasjonsanlegg som sørger for avtrekk på himlings- eller gulvnivå.

 

Illustrasjon av ACT fasade
Prinsippsnitt av ACT-fasaden

Hvilket konsept vil være det mest hensiktsmessige?

Valg av fasadekonsept avhenger av flere faktorer. Summen en prioriterer å legge i ytterhuden gir en indikator på hvilke varianter som utgjør realistiske alternativer. Samtidig bør en vurdering av besparelser i bruksfasen knyttet til ulike alternativer utgjøre en del av regnestykket.

Nye produkter og løsninger som langt på vei kompenserer for dobbeltfasadens fordeler ser stadig dagens lys. Generelt er glassets og fasadesystemenes isolerende egenskaper forbedret. Glass med dynamisk kontroll av solenergien er i hurtig utvikling. Det finnes produkter for naturlig ventilasjon med støyreduserende egenskaper så vel som filterfunksjoner mot forurenset luft.

Disse produktene representerer alle faktorer som bør påvirke valg av det optimale fasadekonseptet.

Siste innlegg

Foto av BAFTA

Viktoriansk bygning bedret energiytelsen med smarte glass

Restaureringen av hovedkvarteret til British Academy of Film and Television Arts (BAFTA) i London krevde en en ekstraordinær smart glassløsning. Det ikoniske bygget er en...