Derfor lønner det seg å bruke strømmen fra solcellene selv

Det blir dårligere og dårligere plass i strømnettet. Mange tror at solceller vil avlaste nettet slik at vi ikke trenger å bygge ut mer nett. Men solceller alene bidrar ikke til at vi trenger mindre strømnett i Norge. Det vi trenger er mer lønnsomhet i fleksibelt forbruk.

Tekst: Stian Backe, #SINTEFblogg

Først litt bakgrunnsinformasjon

For alle norske strømkunder består strømregninga av tre deler. Den første delen av regninga går til strømprodusentene, blant annet vannkraftverkene.

Den andre delen skal dekke kostnadene ved å transportere strøm fra produsent til kunde. Dette er kostnader både produsenter og forbrukere må spleise på. Derfor kalles denne delen av strømregninga nettleie, siden kunden er avhengig av å leie deler av strømnettet for å kunne bruke strøm.

Den siste delen av strømregninga går til å dekke skatter og avgifter knyttet til strøm.

Disse tre delene av strømregninga kan grovt sett deles i tre like store summer som de fleste norske strømkunder betaler en gang i måneden, og alle tre delene avhenger av hvor mye strøm som brukes totalt over måneden.

Tre ganger mer lønnsom å bruke enn å selge egenprodusert strøm

Når en norsk strømkunde installerer egne solceller, vil det lønne seg for kunden å bruke all strømmen fra solcellene selv. Det er fordi solcelleproduksjonen trekkes fra forbruket til kunden, og kunden sparer på alle tre delene av strømregninga.

Hva skjer hvis solcellene produserer mer strøm enn kunden bruker i en time? Da vil forbruket til kunden regnes til null i den timen uansett hvor mye strøm solcellene produserer, og kunden kan selge strømmen tilbake til strømselskapet sitt.

Generelt sett vil kunden bare få betalt for å produsere overskuddsstrømmen, og selskapet som kjøper overskuddsstrømmen vil ikke betale eieren av solcellene verken nettleie eller skatter og avgifter. Derfor er det tre ganger så lønnsomt å bruke strømmen fra solcellene enn å selge den til strømnettet.

Omtrent halvparten av alt norsk strømforbruk skjer i bygg, og omtrent 80% av energibruk i norske bygg går til oppvarming av rom og tappevann. Det medfører at vi har et mye større strømforbruk på vinteren enn på sommeren i Norge, siden oppvarmingsbehovet er størst på vinteren.

Strømnettet vårt må dimensjoneres for det høyeste strømforbruket, noe som gjør at norsk strømnett er dårlig utnytta på sommerhalvåret.

Solceller produserer lite eller ingenting når strømforbruket i Norge er høyest, hovedsakelig fordi dagene i Norge er kortere på vinteren. Derfor vil ikke solceller alene gjøre at en kunde trenger mindre strømnett; kunden med solceller må fremdeles importere strøm fra nettet når det er mørkt og kaldt i Norge.

Likevel betaler altså kunder med solceller mindre leie for nettet enn kunder uten solceller.

Ny nettleie for mer fleksibilitet i nettet

I juni 2021 vedtok Olje- og energidepartementet endringer i forskrift om kontroll av nettvirksomhet. Endringene innebærer at fra januar 2022 skal nettleien for alle norske strømkunder reflektere kostnadene i strømnettet som hver enkelt kunde utløser.

Dette betyr at hvor mye strøm kunden bruker totalt over måneden vil telle mindre for hvor mye hver kunde må betale i nettleie. I stedet for vil nettleien avhenge av når kunden bruker strøm, og hvor mye strøm kunden bruker samtidig.

Det vil blant annet bli lavere nettleie for de som flytter sitt strømbruk fra vinter til sommer, fra hverdag til helg, og fra dag til natt.

Her kan du lese om min forskning på effekttariffer: https://blogg.sintef.no/sintefbuilding-nb/effekttariffene-bommer-hvis-de-ikke-reflekterer-nettet/

Disse endringene er vedtatt for å bremse kostnadsveksten i strømnettet. Tanken er at muligheten for å spare nettleie vil gi bedre utnyttelse av strømnettet nå som både industri og kjøretøy går over på strøm. Tanken er at vi da ikke må bygge ut like mye nett og dermed oppnår en lavere nettleie i fremtiden enn vi ellers ville ha fått.

Så hva slags strømforbruk kan vi egentlig flytte på?

Det største potensialet for folk flest ligger i oppvarmingsløsninger.

Selv om lyset slukkes med en gang du slår av bryteren, vil ikke et rom bli kaldt selv om panelovnen tar en liten pause. Derfor ligger det mye fleksibilitet i oppvarmingsløsninger. I tillegg kan varme lagres relativt billig i et vannbårent system, og noe av oppvarmingen kan gjøres i god tid før det egentlig trengs.

Vi kan unngå både naturinngrep og skyhøye nettleier i fremtiden ved å belønne de som klarer å utnytte strømnettet vårt bedre.

Et annet voksende potensial for fleksibilitet ligger i ladbare biler. I likhet med strømnettet er vi også dårlige til å utnytte bilene våre; biler står i snitt parkert 96,8% av tiden—8480 timer i året! Ved utgangen av september 2021 var hver femte bil på norske veier ladbar.

06Det er et voksende potensial for fleksibilitet i ladbare biler. IllustrasjonsfotoHvis disse ladbare bilene står tilkoblet ladning all den tiden de står parkert utgjør også dette mye fleksibilitet i forhold til når og hvor raskt bilene fylles med strøm.

Så hvem er det som kan flytte på strømbruken? Selv om flyttingen av strømbruk ikke nødvendigvis blir merkbar, er det likevel upraktisk og vanskelig for folk flest å planlegge fleksibelt forbruk. Heldigvis har vi automatiske strømmålere i Norge, noe som gjør at planleggingen kan utføres digitalt med minimal involvering av folk flest.

Vi vet at vi kan utnytte fleksibelt strømbruk bedre. Men vi vet fremdeles ikke hvor mye vi kan utnytte fleksibelt forbruk, eller hvor mye bedre vi klarer å utnytte strømnettet med fleksibelt forbruk. Dette forskes det mye på. Men det haster å finne ut av dette, for det blir dårligere og dårligere plass i strømnettet.

Forutsetningen for å finne ut av det i praksis, er å belønne de som får det til. Derfor trenger vi treffsikre prismodeller som gir besparelser på nettleien til kunder som utløser mindre kostnader i strømnettet. Vi kan unngå både naturinngrep og skyhøye nettleier i fremtiden ved å belønne de som klarer å utnytte strømnettet vårt bedre.

Kilder
Elsevier Energy: https://doi.org/10.1016/j.energy.2020.117619

Nordic ZEB+ konferansen: https://iopscience.iop.org/article/10.1088/1755-1315/352/1/012006/meta

EEM20: https://ieeexplore.ieee.org/abstract/document/9221966

LES OGSÅ: Hva kjennetegner et pålitelig solcelleanlegg?

Siste innlegg

Foto av fasade

Digitalisering av bygningselementer

Schüco lanserer Internet of Façades. Ved å skanne en liten brikke på fasaden, døren eller vinduet, vil en app sørge for all nødvendig informasjon...