Dagslys er en forutsetning for god folkehelse

Vi tilbringer mesteparten av tiden innendørs, og det er viktig at man allerede i tidligfasen i bygningsdesign har fokus på tilstrekkelig dagslystilgang i boliger.

Tekst: Ragnhild Haukland Løge, Erichsen & Horgen og Line Karlsen, rådgiver energi og miljø. Magasinet Glass & Fasade skal inspirere til bruk av glass i fasade og innredning, og artikkelen er tidligere publisert i magasinet.

Det er vitenskapelig bevist og bred enighet i fagmiljøene om at dagslys virker positivt inn på menneskers helse og trivsel. Eksponering for lys med intensitet og spekter tilsvarende dagslys regulerer menneskets hormonproduksjon og rytme av søvn- og våkenhet (1; 2; 3).

Siden søvn er et viktig premiss for oss mennesker for å «lade batteriene», er det heller ikke overraskende at studier indikerer økt konsentrasjon og produktivitet for personer som eksponeres for gode dagslysforhold på arbeidsplassen / skolen (4; 5).

Historisk sett har mennesket i større grad oppholdt seg utendørs, og det er derfor naturlig at mennesket blir påvirket og har tilpasset seg effektene av naturlig lys. Gjennom det siste århundret har situasjonen imidlertid endret seg drastisk, og i dag tilbringer mange av oss over 90 % av tiden innendørs.

I dagens bygningsdesign er det derfor særdeles viktig at man sikrer god dagslystilgang, for p.t. har vi faktisk ingen kunstige lyskilder med tilsvarende kvalitet og ytelse som dagslys.

Dagslys tidlig på agendaen

Hvordan skal man så sikre at boligene har tilfredsstillende dagslystilgang?

Det er en rekke faktorer som påvirker hvor mye lys som i realiteten slippes inn i en bygning eller i et rom.

Tilgang på dagslys påvirkes av ytre faktorer som omkringliggende bygg og miljø, samt reflektans fra disse, bygningstekniske faktorer som veggtykkelse, vindusplassering, vindusutforming, overhengende balkonger og andre skjermende elementer.

Vi mener det er viktig at dagslys kommer på agendaen allerede i reguleringsarbeid, der de overordnede premissene for gode dagslysforhold fastsettes. Vi erfarer alt for ofte at innen det tidspunktet et prosjekt begynner å vurdere dagslysforholdene opp mot forskriftskrav, så er det nesten for sent. Vi anbefaler derfor at Plan, bygg og eiendom bidrar til å sikre et godt utgangspunkt for å tilfredsstille dagslyskravene ved ferdigstillelse, ved at det stilles krav om dokumentasjon av dagslysforhold tidlig i prosjektet.

Preakseptert ytelse kan ha uheldige konsekvenser

TEK17 stiller krav til at rom for varig opphold skal ha tilfredsstillende tilgang på dagslys. Samsvar kan for alle bygningskategorier vises ved å dokumentere at gjennomsnittlig dagslysfaktor i rommet er minimum 2,0 %.

For boliger kan man imidlertid også vise samsvar mot kravet ved å benytte en ny pre-akseptert ytelse innført i Tek17 gitt av Formel 1.

Illustrasjon av formel
For boliger kan man vise samsvar mot kravet ved å benytte den pre-aksepterte ytelsen innført i Tek17 gitt av Formel 1.

Metoden forutsetter at det ikke er noe som skjermer sikten til horisonten i en vinkel på mer enn 45° målt fra vinduets horisontalplan, se Figur 1 og 2.

Figur 1
Figur 2. Rom for opphold skal ha tilfredsstillende dagslystilgang. Figur 1 og Figur 2 illustrerer den nye pre-aksepterte ytelsen Tek17 innfører.

Vi anser det som positivt at glassets lystransmisjon er implementert i metoden, noe som manglet i den tidligere 10 % regelen som var en pre-akseptert ytelse for dagslys frem t.o.m. TEK10 (10 % regelen = rommets dagslysflate utgjør minimum 10 % av bruksarealet. Det bemerkes at metoden ikke er særlig godt egnet for situasjoner hvor skjerming utgjør mer enn 20° i høyde, målt fra horisontalplanet gjennom vinduets midthøyde).

Vi mener imidlertid at den nye pre-aksepterte metoden fremdeles neglisjerer sentrale parametere som har betydelig påvirkning på hvor mye lys som slippes inn i et rom, deriblant veggtykkelse, vindusutforming, skjerming fra siden og fra overhengende balkonger, og reflektanser. Simuleringer viser at dette kan ha svært uheldige konsekvenser for leiligheter i boligblokker i tettbygde strøk, da spesielt boliger på lave plan.

Vi anser dessuten at ny pre-akseptert ytelse til dagslys i boliger i enkelte tilfeller kan føre til en betydelig lemping på krav til ytelse sammenlignet med pre-aksepterte ytelser til dagslys i tidligere forskrifter. Idet dagslys og utsyn ofte anses som viktige faktorer for bokvalitet (4; 5), vil lemping i ytelse til dagslys kunne føre til forringet bokvalitet i boliger bygd etter TEK17 sammenlignet med boliger bygd etter tidligere forskriftsnivå.

TEK10 vs. bolig TEK17

For å illustrere vår påstand om at ny pre-akseptert ytelse i Tek17 i enkelte tilfeller kan føre til en forringelse av boligens dagslysforhold, sammenligner vi i det videre ytelser for å tilfredsstille pre-akseptert ytelse til dagslys i Tek17 og TEK10.

Illustrasjon
Figur 3 viser to boligblokker i et tettbygd strøk hvor dagslystilgangen på plan 1 tydelig begrenses av overhengende balkong på plan 2.

Figur 3 over viser et eksempel på to boligblokker i et tettbygd strøk hvor dagslystilgangen på plan 1 tydelig begrenses av overhengende balkong på plan 2.

Illustrasjon av planløsning
Figur 4 viser eksempelleiligheten på plan 1.

Figur 4 viser eksempelleiligheten på plan 1. Det er en toromsleilighet med bruttoareal på 46 m2. Leiligheten har felles stue- og kjøkkenløsning med vindu og utgang til balkong / markterrasse, og soverom med vindu. Øvrige rom i leiligheten grenser ikke mot fasade.

10%-regelen fra TEK10 ville ikke vært egnet å bruke her, ettersom skjerming i horisont utgjør mer enn 20° i høyde målt fra vinduets horisontalplan. Dvs. for å tilfredsstille TEK10 ville man i dette tilfellet funnet en løsning som tilfredsstiller gjennomsnittlig dagslysfaktor på minimum 2,0 %.

Ny pre-akseptert ytelse i Tek17 kan imidlertid brukes i dette tilfellet da skjermende elementer i horisont er lavere enn 45°, og det er mht. TEK17 ikke nødvendig å beregne gjennomsnittlig dagslysfaktor.

Forringet dagslystilgang

Illustrasjonene i Figur 5 og Figur 6 viser dagslysforhold i leiligheten når minimumskrav til dagslys er oppfylt evaluert mot hhv. TEK17 og TEK10.

Foto av stue
Figur 5: TEK10
Foto av mørk stue
Figur 4. TEK17

Eksempelet viser tydelig hvordan man risikerer at boliger som bygges etter TEK17 vil kunne få svært lav dagslystilgang samtidig som forskriftskravet til dagslys anses å være tilfredsstilt. Det viser dessuten at dagslystilgangen er vesentlig forringet i en bolig bygd etter TEK17 sammenlignet med en bolig bygd etter TEK10, en forringelse som kun går ut over forbrukeren.

Har sett bort fra to faktorer

Vi stiller oss spørrende til om DiBK er klar over konsekvensene den nye pre-aksepterte ytelsen kan ha på dagslystilgang og bokvalitet i boliger. DiBK støtter seg til utredningen utført av SINTEF når de forsvarer innføringen av den nye pre-aksepterte ytelsen.

Kvaliteten på utredningen til SINTEF kan selvfølgelig diskuteres, men det er uansett to vesentlige faktorer DiBK har sett bort fra ved innføring av metoden:

  1. SINTEF begrenser bruken av forenklet pre-akseptert ytelse til rektangulære rom med flat himling, denne begrensningen er ikke medtatt i veiledning til TEK17
  2. SINTEF foreslår at det gjennomføres parameterstudie for ulike rom for å fastsette konstanten i formelen (som er satt til 0,07). Oss bekjent er det ikke dokumentert at en slik parameterstudie er gjennomført og Erichsen & Horgen foreslo i sitt høringsforslag å sette denne verdien høyere (f.eks. 0,12)

KLasseskille for dagslys

Med tanke på dokumenterte effekter dagslys har på menneskers helse, bør det være legitimt å spørre om lemping i krav til ytelse for dagslys vil kunne få konsekvenser for folkehelsen? Vil det muligens også gi et økt klasseskille hvor de som er økonomisk bemidlet har råd til å kjøpe leiligheter på høyere plan med god dagslystilgang, mens de som kanskje er mindre økonomisk bemidlet (men da samtidig også kanskje tilbringer mer tid i boligen) må nøyes med en mørk hule? Ønsker vi et reglement som bygger opp om dette?

Stadig flere ønsker å bo sentralt og fortetning er dermed en naturlig konsekvens av etterspørsel.

Foto av mann på hjemmekontor
Vil de nye forskriftene medføre dårligere tilgang på dagslys, og dermed også ha en negativ effekt på folkehelsen?

Sett fra et miljøperspektiv kan fortetning være positivt og potensielt medføre redusert miljøbelastning grunnet transport, redusert energibruk til boformål samt at det kan gi økonomiske og sosiale fordeler.

Vi ser nødvendigheten og de positive aspektene ved fortetning, men vi mener at fortetning ikke bør gå på bekostning av kvaliteter som er vitenskapelig bevist å ha positiv effekt på folkehelsen.

 

Referanser

1. Andersen, Marilyne, Mardaljevic, John og Lockley, Steven W. . A Framework for Predicting the Non-Visual Effects of Daylight – Part I:

Photobiology-based Model. Lighting Research and Technology. 44, 2012, 1, ss. 37-53.

2. Johnsson, Anders og Moan, Johan. Rytmer, depresjoner og lys. Tidskrift for den norske lægeforening. 8, 2006, Vol. 126, ss. 1044-1047.

3. Hraska, Jozef . Chronobiological aspects of green buildings daylighting. Renewable Energy. 73, 2015, ss. 109-114.

4. Heschong Mahone Group. Windows and offices: A study of office worker performance and teh indoor environment. s.l. : California Energy Commission., 2003.

5. Daylight and productivity – a possible link to circadian regulation. Figuerio, Mariana, Rea, Mark og Rea, Anne. 2002.

6. NAL og AiN. Bo- og Boligkvalitet. s.l. : NAL og AiN, 2017.

7. Dagslys viktigst ved boligkjøp. Byggeindustrien. s.l. : bygg.no, 12 04 2008.

Siste innlegg

Foto av Rånåsfoss Kraftstasjon

Fornybart på Rånåsfoss Kraftstasjon

I Nes Kommune, øst i Viken, finner vi fantastiske Rånåsfoss Kraftstasjon. Siden 1922 har verket hentet ut fornybar energi fra vannføringen i Glomma. 100-åringer...