Carl-Viggo Hølmebakk: Transparens og refleksjoner gjør glass til et rikt og spennende materiale

Han har et sterkt forhold til naturen, og velger ofte prosjekter der tomta og omgivelsene spiller en sentral rolle. I oktober ble Carl-Viggo Hølmebakk tildelt Glassprisen 2021 for nybygget på Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem i Lillehammer.

Tekst: Guro Waksvik

Den nye aulaen er et rent glassbygg, over den allerede eksisterende terrassen. Sett utenfra skaper en foldet fasade med vertikale glasspaneler speilinger av den vakre hagen, som i sin tid ble anlagt av Sigrid Undset.

Foto av Bjerkebæk
Carl-Viggo Hølmebakk ble tildelt Glassprisen 2021 for nybygget på Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem i Lillehammer. Foto: CVH arkitektkontor

– Idemessig tenkte jeg en helt transparent vegg. Med så høye glassflater er vindavstivning et viktig tema. Vi valgte en sikksakk-geometri for å stive av glassflatene. Da trengte vi ikke ytterligere vindavstivning. Glasset er steppet sammen i hjørnene og fuget sammen fra topp til bunn, forteller sivilarkitekt Carl-Viggo Hølmebakk.

Å motta prisen var stas. Tidsskriftet Glass & Fasade og Glass og Fasadeforeningen delte ut prisen under Bygg Reis Deg i Oslo i oktober. Helen & Hard fikk den i 2020. Det gir prisen tyngde.

– Ofte legger vi høyere ambisjoner i et prosjekt enn oppdragsgiver forventer. Da er det ekstra gøy å få en så flott anerkjennelse, sier Hølmebakk.

Det er utallige priser. Hølmebakk har mottatt mange, og noen henger høyere enn andre. I tillegg til Glassprisen er han spesielt glad for Treprisen, Houens Fonds Diplom og Grosch-medaljen. Priser med seriøse og skikkelige juryer.

I Sigrid Undsets fotspor

Nybygget på Bjerkebæk er en utvidelse av publikumsbygget fra 2006. Bygget er et resultat av en åpen arkitektkonkurranse, der Hølmebakk gikk av med seieren.

– Det var spesielt å få oppdraget. Både fordi Maihaugen, eller De Sandvigske Samlinger som det het da, er en spennende oppdragsgiver, og fordi jeg kommer fra en familie av forfattere og forleggere.

Sigrid Undset samlet gamle tømmerhus fra Gudbrandsdalen på sin eiendom i Lillehammer. Bygningene ble fredet og kjøpt av museet.

På grunn av slitasje ble det etter hvert behov for et publikumsbygg som kunne avlaste de gamle bygningene. Det skulle arrangeres omvisninger fra publikumsbygget, gjennom hagen og inn i husene. Men publikum skulle ikke gå på egen hånd.

– Bygget er en stor omsluttende skjerm rundt hele hagen, beskyttet ut mot veien og omgivelsene med en tett mur. Inne åpner det seg mot det grønne og husene på Bjerkebæk, forteller Carl-Viggo Hølmebakk.

Bygget er som en monter, der glassveggen er avgjørende. Inne i bygget er det som i en annen verden, med utsyn mot hagen og tømmerhusene.

– Hagen er veldig fin. Den øvre delen er en havnehage, der det i sin tid gikk dyr. Sigrid Undset hadde gjort mye med hagen. Både den og trærne skulle bevares. Vi kunne tillate oss store glassflater uten solskjerming. Trærne ble brukt til solskjerming og til beregning av ventilasjon og fare for oppvarming, forteller han.

Nybygget

I konkurranseutkastet var det opprinnelig en større foredragssal i den ene enden. Etter en anbudsrunde ble det gjort noen forenklinger og nedskjæringer. Foredragssalen ble mindre enn tenkt.

Foto av Bjerkebæk
I nybygget på Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem i Lillehammer, valgte arkitekten en sikksakkgeometri for å stive av glassflatene. Glasset er steppet sammen i hjørnene og fuget sammen fra topp til bunn. Foto: CVH arkitektkontor

– I ettertid er huset fredet av Riksantikvaren. Det er selvsagt hyggelig, men også et paradoks. For da vi skulle i gang med tilbygget, var det vanskelig å røre huset.

Fordi det opprinnelige utkastet hadde en større foredragssal, var det imidlertid et argument Riksantikvaren godtok. Den nye aulaen er et rent glassprosjekt over den allerede eksisterende terrassen. ACC Glas och Fasadkonsult var inne som rådgivere. Profilteam var utførende fasadeentreprenør.

– Transparens og refleksjoner gjør glass til et rikt og spennende materiale. Det gir en fantastisk mulighet til å forholde seg til tomten og den situasjonen et bygg står i. Å bygge i naturen er vi gode på. Det er blitt vår spisskompetanse. Det hadde vært morsomt å bygge et hus i en by, men det blir noe helt annet.

Glass for vær og vind

1995 ble Hølmebakk engasjert i et oppdrag for Reiselivsprosjektet i Oppland og Sogn og Fjordane, som senere ble til Nasjonale Turistveger. Målet var å øke kvaliteten på rasteplasser og utsiktspunkter langs veiene.

 

Foto av Sikteapparat
Sikteapparatet på utsiktstoppen på Sognefjellet er en teknisk og finmekanisk innretning. De beskyttende glassplatene reflekterer utsikten og virker nesten som et kaleidoskop. Foto: CVH arkitektkontor

– Sikteapparatet på utsiktstoppen på Sognefjellet er en teknisk og finmekanisk innretning hvor man kan sikte mot de ulike fjelltoppene i Hurrungane med et wiresikte. Apparatet ble tegnet i minste detalj med en urokkelig tro på at det herdete glasset ville tåle snømengder og vinterstormer på høyfjellet, forteller arkitekten.

Platene har riktignok knust et par ganger. Detaljer og innfesting av glasset er nå forandret og forbedret.

– Glassplatene er skåret med sirkulære hull og utsparinger. Når glasset blir herdet oppstår det spenninger. Det stiller spesielle krav til innfestingen. Utsettes det for press og slag på følsomme punkter kan det gå galt. Tatt i betraktning de påkjenningene flatene gjennomgår er det helt utrolig hva glassene tåler, sier han.

Utsiktspunktet ligger mer enn 1000 meter over havet, i et vanvittig røft klima. De tilsynelatende skjøre glassplatene har år etter år tålt både hærverk, vær og vind.

– De besøkende er ofte mer opptatt av selve sikteapparatet enn av utsikten. Det var også spennende å se hvordan de beskyttende glassplatene reflekterer utsikten. Det virker nesten som et kaleidoskop.

Vøringsfossen

– Jeg var ung og synes det var veldig morsomt å få et offentlig oppdrag. Vi var bare to i bedriften da. Nå er vi fem. Oppdrag for Nasjonal Turistveg tar mye av vår kapasitet. Det er fantastiske oppgaver som grenser over til landskapsarkitektur. Det er ikke så mange bygg, men plattformer, stier og gjerder i naturen, forteller han.

 

Foto til Kafébygget til Vøringsfossen
Kafébygget til Vøringsfossen er tegnet med en ekspressiv glassfasade helt ute på kanten, men bygget er blitt en salderingspost. – Det ville blitt et utrolig flott prosjekt med en lang glassfasade, som en videreføring av den bratte kanten av juvet. Illustrasjon: CVH arkitektkontor

Nasjonale Turistveger har utviklet seg til å bli et stort og omfattende prosjekt. Alt fra små stopppunkter og rasteplasser til store severdigheter som Vøringsfossen, Trollstigplatået og Gjende. Mange arkitekter, landskapsarkitekter og kunstnere er involvert.

– Vi har jobbet med Vøringsfossen siden 2008. Vi er i gang med tredje byggetrinn, så kommer det et fjerde og siste. En liten kafé skal etter planen stå ferdig i 2024. Vi er snart ferdige med tegningene. Nå gjenstår bygging og gjennomføring.

I konkurransen var kafébygget stort, med en ekspressiv glassfasade helt ute på kanten, men bygget er sist i køen, og er blitt en salderingspost. Bygget er blitt mindre og enklere, mer som en stor kiosk.

– Det ville blitt et utrolig flott prosjekt med en lang glassfasade, som en videreføring av den bratte kanten av juvet.

Vakkert toalett på Rødøy

Et lite servicebygg med venterom og toalett ved Jektvik fergeleie var nok et oppdrag for Nasjonale turistveger i 2010. Bygget er et glassbygg innvendig med et ytre klimaskall av aluminium og transparent glassfiber.

Foto av Servicebygget ved Jektvik
Servicebygget ved Jektvik fergeleie er et rent glassbygg innvendig med et ytre klimaskall av aluminium og transparent glassfiber. I den nordnorske mørketiden står bygget som en japansk rislampe og lyser opp omgivelsene. Foto: CVH arkitektkontor

– Det var en fantastisk morsom prosess. I samarbeid med Profilteam på Hamar ble den innvendige delen satt sammen som et rent glasshus. Deretter ble det kledd med glassfiber, som etter planen skulle lages av et båtbyggerfirma, men det endte med at Profilteam tok på seg oppdraget.

I den nordnorske mørketiden står bygget som en japansk rislampe og lyser opp omgivelsene. Prosjektet fikk tittelen «Reka». Utenfra aner man bevegelser og skimter ventilasjonskanalene gjennom det transparente skallet, nesten som årene i en ukokt reke.

– Bygget var et spennende eksperiment. I det indre glassbygget er det brukt tolags frostet isolerglass, laminert folie og farget glass. Det er en kombinasjon av fargete glassvegger og tette vegger. Nasjonale Turistveger er en fantastisk oppdragsgiver. Vi blir oppmuntret til å være eksperimentelle og til å teste grenser. Jeg var fascinert av tanken på et offentlig toalett og venterom som et rent glassrom, med glatte og hele rene flater samtidig som det er transparent og lyst.

Foto av Servicebygget ved Jektvik
Servicebygget ved Jektvik. Foto: CVH arkitektkontor

Kåret til Norges viktigste hytte

Et lite sommerhus i Risør var blant Hølmebakks første prosjekter.

Det ble bygget mellom syv gamle furutrær. Mellom de ulike rommene dannet det seg små uterom med skog og vegetasjon.

– I 2009 ble hytta ble kåret til Norges viktigste hytte i Dagbladet. En av grunnene var nok hvordan de store glassflatene visket ut skillet mellom ute og inne. For mange hyttebyggere er det en viktig kvalitet.

 

Foto av hytte
Sommerhuset i Risør ble kåret til Norges viktigste hytte i 2009 av Dagbladet. Foto: privat

Han jobbet bevisst med å komme tett på furustammene og vegetasjonen for å gi noe til rommene inne. Hytta på knappe 60 kvadratmeter virker stor innenfra fordi glasset gir nærhet til naturen og uterommene.

– Bygget forsvinner nesten mellom trærne. Det var en utfordring å finne fundamenter og løsninger som tok vare på de flotte furuene, forteller han.

For arkitekten er nærhet til naturen blitt et kjennetegn, også når det gjelder hyttebygging. Hytta i Risør er viktig. Nå skal det lages bok om den.

Kvalitet og levetid

De er fem, men håper å bli seks. Større vil de ikke bli. Det er et bevisst valg.

– Selv om noen slutter og andre begynner er vi en sammensveiset gjeng. Vi jobber tett sammen. Jeg er enn så lenge veldig deltakende i alt.

Han liker å bruke glass, men synes det kan være like fantastisk å lage et rom helt uten glass. Det kommer an på hvordan man tolker en arkitekturoppgave. Bærekraft er blitt en selvfølge, og en viktig del av arkitektenes fag og hverdag.

– For oss handler bærekraft om kvalitet og materialer med lang levetid. Med det spillerommet vi har er det kanskje den viktigste bærekraftfaktoren.

Han er bosatt i Oslo med røtter i bygda Feda i Agder. Fritid blir det ikke så altfor mye av. Arkitektyrket er nokså altoppslukende.

– Men jeg kommer meg ut i Nordmarka, i alle fall en gang i uka, sier Hølmebakk.

Siste innlegg

Foto av BIPV i Copenhagen International School

Form, farge og tekstur på bygningsintegrerte solcellepaneler

I dag er det mulig å fremstille relativt effektive solcellepaneler med nær sagt ethvert visuelt uttrykk. Dette gir store muligheter for bygningsintegrasjon. Tekst: Erik Stensrud...