Vinduer, dører og hele fasadekonstruksjoner med glass skal nesten alltid på en eller annen måte oppfylle brannskillende funksjoner i næringsbygg, skoler, sykehus og andre større bygninger. Omfattende testmateriale fra ramme- og glassleverandører legger til rette for dokumenterte og trygge løsninger, men det gir ikke automatisk noen garanti for at de ansvarlige tar de riktige valgene.
Tekst: Thomas Aasen
Magasinet Glass & Fasade skal inspirere til bruk av glass i fasade og innredning, og artikkelen er tidligere publisert i magasinet.
Dagens krav til dokumentasjonsmetoder fremstår som fragmentert da nasjonale krav fremdeles lever side om side med felleseuropeiske test- og sertifiseringsstandarder. I tillegg er enkelte produkter helt eller delvis underlagt krav om branndokumentasjon via CE-merkingen. Det sier seg selv at uansett gode hensikter, er situasjonen krevende for leverandør, kunde, branntekniske rådgivere og kontrollerende myndighet.
At bygningens design ikke sjelden består av glasspartier som har andre dimensjoner eller form enn hva som er direkte dokumenterbart innebærer analyse og bedømming. Det krever inngående forståelse for hvordan glass og ulike rammematerialer oppfører seg i en brannsituasjon. Vi skal i det følgende se på de enkelte produktkategoriene og deres dokumentasjonskrav og –muligheter.
Branndokumentasjon av glassfasader
For påhengsfasader har CE-dokumentasjon av branntekniske egenskaper vært påkrevet i flere år.
Det finnes ikke alternative metoder så lenge fasadene monteres som yttervegg.
De samme fasadekonstruksjonene benyttes gjerne innvendig til veggpartier over flere etasjer, kanskje bare med en annen glasstype. Her gjelder fremdeles nasjonal klassifisering, noe som innebærer at produsentene må bruke tid og penger på å opprettholde to tilnærmet like klassifikasjoner.
Grunnen til at standarden for ut- og innvendige fasader er splittet er forståelig all den grunn en har regnet med at innvendige fasader ikke behøver krav om regn- og vindtetthet, eller kanaler for drenering av vann.
Ingen systemleverandører av påhengsfasader har imidlertid sett noen grunn til å utvikle ulike konsepter for ut- og innvendig bruk.
De samme profilsystemene benyttes gjerne også for glasstak som heller ikke er omfattet av krav til CE-dokumentasjon. Derfor er det vanlig å kombinere tak og innvendige påhengsfasader i den nasjonale dokumentasjonen.
Brannmotstand
CE standarden for påhengsfasader, EN 13830, beskriver tre ulike branntekniske egenskaper. I praksis handler det i første rekke om brannmotstand.
Selv om forventet brannside vil være kjent stilles det gjerne et generelt krav til at fasaden skal være testet fra begge sider. I det øyeblikk fasadedesignet inneholder segmentering av glassflatene ut over en viss vinkel eller hjørneløsninger kreves egne prøvinger som verifiserer at branntekniske egenskaper også oppfylles med denne typen oppbygning.
Tilsvarende gjelder når fasaden inneholder dørpartier eller åpningsbare vinduer for brannventilasjon. For sistnevnte tilfelle står en foreløpig i en situasjon der fasaden og røykluken må CE-dokumenteres mens døren fremdeles gjerne brannklassifiseres etter nasjonal standard.
Bidrag til brannforløpet
Den andre egenskapen EN 13830 etterspør er fasadens egenskaper med hensyn til reaksjon på brann, det vil si fasadeoverflatens bidrag til brannforløpet.
Den samme CE-standarden refererer imidlertid til et dokument som fastslår at glass og aluminium er ubrennbare materialer. Tette brystninger består gjerne i hovedsak av gips og mineralull i tillegg til metallplater eller glass. Dette er materialer som havner i samme kategori, slik at fasadens reaksjon på brann normalt ikke utgjør noen relevant problemstilling.
Vertikal brannspredning i glassfasader
Den tredje situasjonen omhandler risiko for vertikal brannspredning mellom ulike brannceller. Dette kan foregå på tre måter. Brann kan spre seg ut gjennom fasaden i en etasje og videre inn i etasjen ovenfor.
Teknisk forskrift krever en E30-klassifisert kjølesone som har minst samme høyde som vinduet i etasjen under. Situasjonen løses ved at det dokumenteres at fasaden i dette området oppfyller E30 kravet fra utsiden.
Videre skal sonen mellom dekkeforkant og fasadens innside ofte oppfylle et EI brannkrav. Her dokumenteres kravet med prøvingsdokumentasjon eller en generelt akseptert oppbygning med gips og mineralull.
Et forhold en ikke nødvendigvis tar hensyn til er risikoen for vertikal brannspredning gjennom selve fasadekonstruksjonen.
Når påhengsfasaden er uklassifisert vil sikring i dekkeforkant og brystninger av mineralull og gips bidra betydelig. Likevel vil vertikale gjennomgående profiler kunne fungere som «ventilasjonskanaler» dersom ikke profilenes hulkamre fylles med brannisolerende materialer ved dekkeforkant.
Eget tilsyn
I EN 13830 er fasadesystemer plassert i system 3 med hensyn til alle de nevnte branntekniske egenskaper. Dette innebærer at brannklassifiserte fasader ikke er underlagt tredjepartskontroll, men kun er pålagt å føre eget tilsyn etter at en ekstern oppstartkontroll av produksjonen er foretatt. Dette oppleves særlig av aktører som har investert i sertifiseringsordninger som et skritt bakover da det åpner for tilbydere som i utgangspunktet ikke har den nødvendige kompetansen for produksjon og montasje av produkter med brannmotstand.
Mangel på krav til tredjepartskontroll kan virke som en glipp da eksempelvis brannbeskyttende glass som benyttes i fasaden er plassert i system 1 og dermed er underlagt fremmedkontroll. Det er en kjent sak at glasspartiers funksjon er avhengig av et korrekt samvirke mellom glass og ramme. En periodevis eksternkontroll av produksjonen av det komplette produktet burde derfor bestå som et selvfølgelig krav.
Branndokumentasjon av dører
Fremdeles er det mulig å klassifisere dører etter nasjonal standard selv om produsentene i mange år stort sett har valgt å utføre tester etter den mer fremtidsrettede EN-normen.
Fra 01.11.2016 trådte imidlertid standarden som muliggjør CE-merking av ytterdører og vinduer i kraft etter flere års forsinkelser.
Over en 3-års periode, fram til 01.11.2019 var det valgfritt om en ønsker å brann-klassifisere med CE-merket eller om en opprettholder gammel klassifikasjon.
Det kan være flere grunner til å holde på det gamle så lenge som mulig. For det første gjelder en liknende situasjon for dører som for påhengsfasader, nemlig at enkelte dørtyper tilhører to ulike klassifikasjonsregimer. EI-klassifiserte produkter må utføres med isolerte profiler selv om de skal monteres innvendig. Det betyr at dører også i et antall år må «dobbelt-klassifiseres» selv med ensartet oppbygning.
Et annet moment gjelder for dører som omsettes i ulike land med ulike krav til lås og beslag, terskelløsninger og annet. Med en sentralisert felles klassifisering kreves omfattende arbeid for å få med alle momenter som dekker de ulike landenes behov. En CE-klassifikasjon av dører innebærer imidlertid den fordelen at den også kan dokumentere røyktetthet. Røyktetthetsklasse Sa utgjør normalt en av branndørens egenskaper, men finnes ikke i nasjonale klassifiseringer.
For CE-merking av dører er også situasjonen at dokumentasjonskravene er splittet på to standarder. EN 16034 dekker kun branntekniske egenskaper (for dører og vinduer) og må suppleres med EN 14351-1 som tar for seg øvrige egenskaper for dører og vinduer i yttervegg
Branndokumentasjon av vinduer
I Norge har en etter nasjonal standard gjort vurderinger ut fra vinduets bruksområde. Et åpningsbart element uten noen form for automatisk lukkemekanisme utgjør i en brannsituasjon et risikomoment.
Brannklassifiserte vinduer har derfor vært utført med låsbar- eller såkalt vaktmestervrider for å sikre kontrollert bruk av åpningsfunksjonen.
Med vinduer klassifisert etter den nye CE-standarden må vinduene utstyres med lukkemekanisme knyttet til brannvarslingsanlegget.
Branndokumentasjon av glassvegger
Dette dreier seg om faste glasspartier og fasader som ikke bygges med påhengsfasade systemer. Enn så lenge finnes ingen standard for CE-merking av denne typen produkter som dermed kan klassifiseres nasjonalt eller etter EN-standard EN 13501-2.
Fra 01.11. 2019 ble dører underlagt CE-klassifisering, og dører med side- og overfelt må dermed splittes i to klassifikasjonssystemer.
Faste glassfelt vil, slik det ser ut i dag, ikke kunne CE-merkes.
En må dermed finne løsninger for å verifisere slike elementer som komplette systemer.
Her finner du siste oppdaterte versjon av Glass og Fasadeforeningens veileder «Merking og dokumentasjon av brannhemmende glasspartier».
