Veilederen skal sikre at byggherre og entreprenør har en felles forståelse av miljøkvalitetene i prosjektet.
– Det er i kontraktene at forpliktelsene i et byggeprosjekt fastsettes. Miljøsertifisering og bærekraft må ikke bli noe som kommer på siden. Det må implementeres på en tydelig måte, understreker partner i advokatfirmaet Arntzen de Besche, Knud Jacob Knudsen.
I samarbeid med advokatfirmaet Arntzen de Besche lanserer Grønn Byggallianse en ny veileder og mal for å implementere miljø og bærekraft, skriver Grønn Byggallianse i en pressemelding.
Veilederen «BREEAM-NOR i totalentreprisekontrakter» bidrar til å sikre at miljøsertifisering og bærekraft blir en tydelig del av avtalen, og slik sikre at byggherre og entreprenør har en felles forståelse av miljøkvalitetene i prosjektet.
Knudsen erfarer at miljø og bærekraft ikke alltid er tilstrekkelig utdypet i kontrakter, selv når prosjektet skal BREEAM-sertifiseres.
– Kunnskapen ligger gjerne hos personer som har andre roller i prosjektet, noe som gjør at BREEAM-sertifisering ikke kommer så høyt opp som det burde. Da risikerer man å ikke oppnå miljøkvalitetene man har ambisjoner om. Du får ikke det du har bestilt eller sett for deg, fordi avtalen og forpliktelsene er uklare. Dette kan også skape unødvendige tvister, påpeker Knudsen.
Han håper veilederen kan bidra til en bedre og felles forståelse, slik at man unngår uklarhet og uenighet.
Flere BREEAM-NOR-prosjekter
Interessen for å bruke BREEAM-NOR for å kartlegge og dokumentere bærekraftsarbeidet i byggeprosjekter har særlig økt de siste årene.
— At bankene begynner å se at et BREEAM-sertifikat sikrer at deres utlån er mer bærekraftig er en viktig driver. I neste versjon av BREEAM-NOR som lanseres 28. februar neste år, vil også EUs taksonomi være del av verktøyet. Mange byggherrer har store ambisjoner men forventningene er ikke alltid tilstrekkelig utbrodert i kontraktene, sier leder for kommunikasjon og marked i Grønn Byggallianse Anders Nohre-Walldén.
Leder for kommunikasjon- og marked i Grønn Byggallianse, Anders Nohre-Walldén, håper veilederen kan bidra til bedre forutsigbarhet i prosjektene. Foto: GBA
— Et godt BREEAM-prosjekt avhenger av riktig bestilling, god prosjektstyring og at BREEAM-NOR er godt implementert i alle fasene av prosjektet. For å lykkes med dette er gode kontrakter viktige. I dag er det ikke noe mal for hvordan man bør inkludere miljøkvaliteter som BREEAM i kontrakt. Det har vi gjort noe med, sier Nohre-Walldén.
14-årige Hermine Svortevik Oen holdt en forrykende innslag under «Vi fornyer Bergen». Foto: Otto von Münchow
«Vi fornyer Bergen» tar mål av seg å bli Vestlandets viktigste arrangement for rehabilitering av borettslag og sameier. Årets kombinerte konferanse og messe gikk av stabelen 25. november i Bergens storstue, Grieghallen, og er tredje gang arrangementet ble arrangert.
Tekst og foto: Otto von Münchow
– Rehabilitering av borettslag er et stort og viktig fagområde. Vi ønsker at «Vi fornyer Bergen» skal være en del av noe større i vårt felles mål om å skape bærekraft – og nå miljø- og klimamålene som vi alle må bidra til.
Runar Soltveit, administrerende direktør i Balkongentreprenøren, vektla samarbeid i sitt foredrag under «Vi fornyer Bergen». Foto: Otto von Münchow
Det sier Runar Soltveit, administrerende direktør i Balkongentreprenøren. Det bergensbaserte selskapet står sammen med det lokale investeringsselskapet Rexir og Norconsult bak «Vi fornyer Bergen». Målet for initiativtakerne er å skape en arena på tvers av interessegrupper. Som Soltveit påpeker, må alle aktører spille på samme lag for å skape bærekraft.
«Vi fornyer Bergen» tar mål av seg å bli Vestlandets viktigste arrangement for rehabilitering av borettslag og sameier. Foto: Otto von Münchow
– Enten vi er entreprenører, leverandører, rådgivere, arkitekter, boligbyggelag eller styrerepresentanter så har vi alle et felles mål; vi skal løfte borettslagene inn i fremtiden. Skal vi lykkes best mulig, må vi tenke helhetlig og tverrfaglig, sier han.
Soltveit viser til at det er et veldig vedlikeholdsetterslep i mange boliger. Slik han ser det, skyldes det mangel på samordning og samarbeid blant aktørene i bransjen. Aktørene må levere bra løsninger, men det må kombineres med litt idealisme for å få til en bærekraftig utvikling ifølge ham.
Bomiljø og klima
Soltveit ønsker seg at aktører i Bergen skal tenne en gnist, slik at Bergen blir den bærende byen på bærekraftig rehabilitering av borettslag. Han trekker frem det ungdomsskoleeleven Hermine Svortevik Oen sa under åpningsinnslaget til konferansen, at Bergen er kjent for å ligge langt fremme.
– Det må vi også klare innenfor rehabilitering, sier han.
Bygningsmassene i borettslagene representerer store verdier, understreker Soltveit, men legger til at de først og fremst skal huse beboere slik at de kan leve i et godt og trygt bomiljø. Behovet for tiltak som følge av gap mellom ønsker og faktisk tilstand, er stort. Rehabilitering bidrar i så måte til å gjenvinne økt trivsel og bomiljø i disse eldre bygningsmassene konstaterer han.
Daglig leder Runar Soltveit ved standen til Balkongentreprenøren. Foto: Otto von Münchow
Soltveit er ikke minst opptatt av miljøet. Det må stå sentralt innen rehabilitering av bygg, i første rekke knyttet til klima og CO2-utslipp. Han peker på at bygg og anleggsbransjen står for over 40 prosent av klimagassutslippene.
– Vi har vært opptatt av det grønne skiftet. At vi, som en aktør innen bygg og anleggsfaget, har en bevissthet rundt hvordan vi skal jobbe for å sikre miljøet, er viktig fordi vi er en del av noe større, gjentar han.
«Vi fornyer Bergen» måtte i fjor avlyses på grunn av pandemien. Koronaen har også i år påvirket arrangementet. På grunn av smitteoppblomstringen i Bergensregionen var det færre deltakere enn man normalt ville ha forventet. Men Soltveit er likevel fornøyd med i underkant av 200 deltakere sett i lys av pandemien.
Kan ikke bygge oss ut av klimakrisen
Rundt 30 utstillere var på messen i Grieghallen. En rekker nasjonale aktører stilte opp, som Telenor, Norconsult, Stiegler og Glava, men i hovedsak var utstillerne lokal leverandører og entreprenører.
Konferansen ble, som allerede nevnt, åpnet av 14-årige Hermine Svortevik Oen. Hun kom med et forrykende morsomt og løssluppent innslag.
– Trenger vi så mange kvadratmeter for å være lykkelig, spør Hermine Svortevik Oen. Foto: Otto von Münchow
Unge Oen har etter hvert erfaring både som skuespiller, artist og skribent, men hennes elleville selvsikkerhet er det selv få voksne som matcher.
Hun pekte på at det ikke er nok å skifte fargen på logoen til grønn for å kunne kalle seg bærekraftig. Deretter fabulerte hun om hvordan hennes fremtidsbolig skal se ut.
Hun så for seg både felles veksthus, treningsrom, amfi og bibliotek – og gjerne også en grønn hage. Viktig for henne var også at materialvalget må få klimatrykket ned. Og så spurte Oen til slutt retorisk om vi trenger så mange kvadratmeter for å være lykkelig?
Konferansier Filip Rygg, konsernsjef i Rexir, trakk frem at 80 prosent av alle boliger er allerede bygd.
– Det er bra med krav til miljø og klima i nybygging, men skal det monne noe, må vi endre hvordan vi bruker de byggene som allerede er oppført. Vi er nødt til å gjøre noe med de byggene vi allerede har.
En møteplass
Bård Folke Fredriksen, direktør i Norske boligbyggerlags landsforbund, representerte hver femte bolig i landet under «Vi fornyer Bergen». Foto: Otto von Münchow
Foredragene var alle vinklet inn mot temaet for konferansen, rehabilitering av borettslag og sameier. Bård Folke Fredriksen, direktør i Norske boligbyggerlags landsforbund, understreket av hver femte bolig er forvaltet av et boligbyggerlag. Også han var klar på at de mest klimavennlige byggene er dem vi allerede har – gjennom oppgradering.
– Vi kan ikke bygge oss ut av klimakrisen, sa han.
Margunn Aas Minne, regiondirektør for bedriftsmarkedet i Sparebanken Vest, trakk frem betydningen av å forstå taksonomi som en drivkraft i det grønne skiftet.
Alle i bygg- og anleggsbransjen må forholde seg til taksonomien som er bestemt av EU og som bestemmer hva som defineres som bærekraftig. Taksonomi vil legges til grunn for gunstigere, grønne lån.
I sitt foredrag uttrykket Runar Soltveit et håp om at «Vi fornyer Bergen» har en funksjon og vil bli en årlig foreteelse. Hans klare oppfordring var at alle må dra i sammen retning.
Alle må møte hverandre ut fra den kompetanse hver enkelt representerer. Alle er et lite tannhjul i det store spillet, som han sa.
Skal rehabilitere
Camilla Folkestad (fv) og Eirik Tonning, henholdsvis teamleder og daglig leder i Toppe borettslag, har stort utbytte av «Vi fornyer Bergen».
Eirik Tonning og Camilla Folkestad deltok på «Vi fornyer Bergen» som representanter for Toppe borettslag, henholdsvis som daglig leder og teamleder. Begge to har et godt utbytte av både konferansen og messen.
– Vi må holde oss oppdatert på hva leverandørene kan tilby og fikk mange gode innspill fra foredragsholderne. Også på standene var det mye interessant, sier Tonning og legger til at Toppe borettslag skal i gang med å rehabilitere bygningsmassen.
Folkestad skyter inn:
– For oss er det også interessant å møte andre borettslag og utveksle erfaringer. Vi kjenner jo hverandre, så dette blir også en sosial arena.
Kunstneren Hedvig Thorkildsen foran en av fasadene med keramisk print som hun har utformet. Foto: Otto von Münchow
Kunstneren Hedvig Thorkildsen tok i bruk keramisk print for å skape den særegne fasaden på Sameiet Kranen i Bergen.
Tekst og foto: Otto von Münchow
Kunstneren Hedvig Thorkildsen, i samarbeid med arkitektkontoret Artec og kommunikasjonsbyrået Snølys, har utformet glassfasaden på nybygde Sameiet Kranen ved Damsgårdssundet i Bergen.
Den keramiske printen på faseden som har hentet formen fra en tidligere kran i området, har gitt Sameiet Kranen en tydelig identitet og et unikt uttrykk. Foto: Otto von Münchow
Prosjektleder i BOB, Sissel Brattfjord, forteller at utgangspunktet for både Kranen og tre andre byggeprosjekter i området har vært at de arkitektonisk skulle skille seg ut, både fra hverandre og fra andre omkringliggende bygg.
Kranen hentet opprinnelig inspirasjon fra The Green House i Oslo som har benyttet print på glass. Målet var å skape en unik fasade i Bergen.
Bygget måtte også henge sammen med de tre andre byggeprosjektene til BOB som kommer etter hvert på den gjenværende tomten, der det første er buet, det andre oppføres i tre med litt spissere former og det siste skal oppføres i bølget aluminium.
– Vi ville også benytte speiling fra sjøen foran Kranen og fjellet Løvstakken bak. Ønsket var rett og slett å prøve noe nytt, og vi ga arkitekten veldig frie tøyler, forteller hun.
Sameiet Kranen skal henge sammen med de andre byggene i Damsgårdssundet. Foto: Otto von Münchow
Lokal kunstner
Brattfjord legger til at arkitektkontoret Artec hadde en forestilling om keramisk print, men hadde aldri gjort det før. BOB og Artec forstod at de trengte hjelp og innledet en prosess for å finne en lokal kunstner som kunne være med å utforme uttrykket.
Det ble utlyst en minikonkurranse, og Hedvig Thorkildsen kom inn med en tydelig idé allerede fra det første møtet.
– Både vi og arkitekten skjønte at vi hadde med en kunstner å gjøre, som kom til å klare å løse utfordringene, bemerker Brattfjord.
Kunstner Hedvig Thorkildsen og prosjektleder i BOB, Sissel Brattfjord. Foto: Otto von Münchow
– Vi har alltid hatt som et krav i BOB, at vi så mye som mulig skal jobbe med Bergens-baserte arkitekter, og da var det også naturlig at vi gjorde det samme med en kunstner. Det endelige arkitektoniske uttrykket ble til i et samarbeid mellom byggherre, arkitekt og kunstner. Prosessen må kunne fungere gjennom en felles forståelse for hvordan alt henger sammen, peker hun på.
Brattfjord forteller at samtidig som Thorkildsen kunne snakke om kunsten på en forståelig måte som gjorde at BOB skjønte hvordan det kom til å bli, var de trygg på at det kom til å bli bra selv om de ikke visste hvordan alle detaljene ville bli, som hvordan en skulle klare å henge opp printen på fasaden og hvordan jobbe med så store flater.
– Hedvig er litt ingeniør i hodet, konstaterer Brattfjord.
– Etter hvert som vi kom i gang, så vi at prosjektet ble noe helt annet enn The Green House. Vi kjørte vårt eget opplegg og endte opp med en dobbelfasade.
Transparent
Arkitekt Marina Trifkovic forteller at en av forutsetningene som lå på bordet da Arkitektkontoret Artec kom inn, var at byggesaken skulle følges uten dispensasjoner. Byggherren var tydelig på miksen av leiligheter og at bygget skulle ha en glassfasade.
Arkitekt Marina Trifkovic har holdt i Kranen-prosjektet fra Arkitektkontoret Artec. Foto: Otto von Münchow
– Da vi satte i gang, hadde vi fokus på planløsninger, og det var veldig lurt. I ettertid har det vist seg at de som har kjøpt seg inn, er blitt veldig fornøyd, konstaterer Trifkovic.
Noen av grepene som arkitekten gjorde var å trekke balkongene inn fra fasaden for at beboerne skal unngå støy fra gaten. Det har dessuten gitt stuene en mye finere utsikt mot fjorden. En ser gjennom balkongene samtidig som det har gitt en skjermet balkong og stue.
Ofte brukes det kraftig rekkverk på balkonger, akkurat i synshøyde når en sitter ned.
På grunn av glassfasaden i Kranen er rekkverkene veldig transparente. De har bare en tynn list helt øverst. Rekkverkene er festet på undersiden, men det ser en ikke.
Trifkovic jobbet spesielt med fasaden som har veldig store vinduer. Det var blant annet fordi sideleilighetene ikke har mye fasade. Ved å bruke store vinduer er det likevel blitt mye dagslys i alle leiligheter, og til og med sideleiligheten har fått fin sjøutsikt.
– Hele fasaden er jo et svært vindu. Alle vindusformatene er gigantiske i forhold til det som er vanlig. Ofte brukes det oppdelte vinduer, men her er det ingen sprosser.
Balkongene er trukket inn fra fasaden, og er transparente med kun en tynn list øverst. Foto: Otto von Münchow
Danser og flimrer
Trifkovic forteller at det var krevende og vanskelig å få satt vinduene på plass. Hun tror ikke desto mindre at det var et riktig valg, fordi det gir utsikt og lyse leiligheter.
– Vi diskuterte også om glasset i fasaden skulle gå forbi vinduene, men valgte å la være. Vi har i tillegg prøvd å lage et spill i fasaden blant annet ved at det noen steder er hull i ytterfasaden, også selv om det ikke er vinduer på innsiden, sier hun.
Trifkovic bor og jobber selv på Damsgård. Hver dag går hun forbi Kranen og har opplevd hvordan bygget skifter og viser ulikt spill fra dag til dag. Det ser aldri likt ut, har hun kunnet iaktta.
– Hver dag flytter solen seg litt, lyset forandrer seg og da skjer det et eller annet, som om det knekker i forskjellige vinkler. Det er veldig spennende. Alt danser og flimrer i solen.
Hun gjør et poeng av at bygget egentlig er en ganske enkel firkant, uten utenpåhengte balkonger og med heisen som eneste utstikker. Det er kunsten og glasset som lager uttrykket.
Hun trekker også frem fargen på printen, som hun opplever som veldig vellykket. Den har en grønnfarge som fjord og fjell, og gjør at bygget forsvinner når en ser det fra lang avstand, selv med sitt store volum. Bygget dominerer ikke.
– Det var vi som ønsket å få inn en kunstner til å utforme printen.
Essensen av det som var
Kunstneren Hedvig Thorkildsen forteller at hun kom relativt sent inn i prosessen. Premissen på uttrykket var allerede lagt. Det var glass på fasade. Hun erkjenner i ettertid at det var mer enn nok utfordringer å ta tak i.
– Jeg har jobbet en del med glass tidligere, men dette formatet går over alt.
Det første hun gjorde var å gå mye på tur i området. Spesielt satt hun lenge på andre siden av Damsgårdssundet for å få et inntrykk av hvordan det var. Da var ingenting påbegynt enda, men det var masse spor etter industri fra tidligere tider. Fremdeles var det aktivitet fra dem som ennå ikke hadde flyttet ut.
– Noe av det som var førende, utenom det materielle, var å plukke opp dette elementet av sjø og industri, altså klare å være på lag med identiteten til omgivelsene. Når du jobber med glass, som er et høytreflekterende materiale, så vil omgivelsene uansett fanges opp, påpeker Thorkildsen.
Hun legger til at hun selv er fascinert av metall og industri. Spesielt var hun opptatt av den gigantiske kranen som stod der, i tillegg til diamantformer og masse vinkler i det som lå rundt, og som det var mulig å ta tak i, og ikke minst en stor murkonstruksjon som hun opplevde som vakker og fin.
– Da jeg så på arkitekturen rundt tomten, var mye, ut ifra mine assosiasjoner, bevart. Jeg begynte å jobbe med kranen som hovedform.
For kunstneren Hedvig Thorkildsen har det vært viktig at spillet mellom fasadene også ville komme frem på kveldstid og på natten. Foto: Otto von Münchow
Generelt jobber Thorkildsen med abstraksjon og nonfigurative uttrykk. Det var naturlig å begynne å bryte ned denne formen i noe som kan bære fasaden alene, men samtidig ha bevegelse og samspill mellom husene. Hun ønsket at formene skulle leke og leve – og gi en liten idé om aktiviteten som var her tidligere. Uttrykket ble til gjennom en dekonstruksjon av kranens former – som for øvrig i dag er revet.
Hun prøvde ut ideene sine på silketrykk og glasskuber for å klare å se mer av samspillet mellom negativ og positiv form, og hvordan glass skal få lov til å være glass, trykk skal få lov til å være trykk og hvordan de kan fungere sammen uten at det blir en masete fasade.
Thorkildsen understreker at det må være form med funksjon.
– Funksjon handler både om følelsen av å være menneske nær fasaden og det å oppleve det veldig fjernt fra tomten og kunne se det i samspill med omgivelsene rundt. Du skal få en liten idé av det som foregår på utsiden når du sitter inne i leiligheten eller går i trappeoppgangen.
Hun var opptatt av å være bevisst på hva som ligger rundt Kranen for å få hver enkel side i byggene til å fremstå som noe konkret og likevel gi en pekepinn videre mot noe annet som foregår mellom og rundt husene.
Fargevalg jobbet hun mye med. Det måtte bli en varm grønntone som spilte på fargen til kranen som var der.
En dobbel fasade med keramisk print og mye glass ga spesielle utfordringer da Sameiet Kranen skulle bygges. Foto: Otto von Münchow
Mye testing
Ved å være ekstremt stram og tydelig hadde hun en ambisjon om at spillet mellom fasaden også kan fremstå som et samspill på kveldstid og på natten.
– Det handlet om å få teori og praksis til å stemme, bemerker hun.
For å sikre seg at det ville fungere, jobbet Thorkildsen også med 3D-modeller der hun fikk lagt inn speilinger i fasadene i forhold til hvor solen stod på himmelen. Hun fikk rett og slett øvd seg på sine egne intensjoner.
– Da jeg presenterte ideen for BOB, kom jeg med glassprøvetrykkene og formene slik at de skulle skjønne ideen min, forteller hun.
Heller ikke Gjesdal Aluminium har jobbet med keramisk print før. Prosjektleder Erik Fjellby kan likevel fortelle at det i seg selv ikke ga spesielle utfordringer. De mottok de ferdige glassene med printen, og da var det som å montere vanlig glass.
– Selve printen levde sitt eget liv, forklarer Fjellby.
– Vår utfordring var å finne riktig løsning for innfesting av glassene – hvilke systemer vi skulle gå for. Etter litt diskusjoner bestemte vi oss for å benytte innfestningen til GH Prosjekt, som hadde platene på bygget.
Laget prøvevegg
Gjesdal Aluminium var tidlig inne i prosjekteringen av Kranen, kanskje ett års tid før bygget begynte å reise seg. Selve monteringen av glassene brukte håndverkene nesten et halvt år på ifølge Fjellby.
Først var det å få alle brakettene på plass, og deretter ble glassene montert. Alle brakettene var egenkomponerte og spesiallaget for prosjektet. Også rekkverksstøttene ble konstruert av Gjesdal Aluminium.
Administrerende direktør Terje Sivertsen forteller at han krevde at det ble laget en komplett prøvevegg på forhånd. Den ble satt opp inne på verkstedet der alle komponenter var på. Alle involverte fikk komme og se.
– Jeg tok ikke sjansen med å sette i gang hvis vi ikke hadde testet alt. Det var alt fra skruer, innfestning, utdriving – alt må holde. Det tror jeg alle satte pris på. Med en prøvevegg ser man og kan rette på ting.
Det er Modum Glassindustri som produsert den keramiske printen, for øvrig som den eneste i Norge som kan levere denne type glass. Både Fjellby, Thorkildsen og Brattfjord skryter av samarbeidet med det kjente glassverket. Det var for øvrig Modum som også leverte til The Green House i Oslo.
Fasaden på The Green House har glass med keramisk print, og er en inspirasjonskilde for mange andre prosjekter. Foto: Adam Stirling
Alle som har vært med på prosjektet i Bergen forteller om både usikkerhet og spenning rundt fasadene med keramisk print, siden det var nytt for alle sammen.
Beliggenheten ved Damsgårdssundet gjør Sameiet Kranen svært attraktivt. Foto: Otto von Münchow
I sommer stod Sameiet Kranen ferdig ved Damsgårdssundet i Bergen. Det er blitt et miljøbygg som markerer seg i bydelen med en dekorert dobbeltfasade.
Tekst og foto: Otto von Münchow
Det siste tilskuddet til BOB (tidligere Bergen og Omegn Boligbyggelag) er bokstavelig den siste i rekken av nye bygg langs Damsgårdssundet.
Sameiet Kranen stikker opp like før Puddefjordsbroen krysser fjorden ved samme navn. Nå står bare en åpen tomt igjen mot vest, der neste prosjekt til BOB skal oppføres.
En dobbel fasade med keramisk print og mye glass ga spesielle utfordringer da Sameiet Kranen skulle bygges. Foto: Otto von Münchow
Da broen ble åpnet i 1956, ga den en første, direkte forbindelse mellom Damsgård og Bergen sentrum. Den gang var bydelen preget av nedslitthet, sosiale utfordringer og mye industri langs sundet. De siste tiårene har det skjedd en rivende forandring.
I dag er Damsgård det mest hotte, sentrumsnære området å slå seg ned i. Her er det restauranter, butikker, poshe kontorlokaler og et yrende liv til alle døgnets tider. Og så fjorden – den gir liv til bydelen, sommer som vinter.
Visuell identitet
Som andre nye bygg på Damsgård, fremstår Sameiet Kranen med en moderne og særpreget arkitektur som fullstendig har forvandlet bydelen over de siste årene. Det er snakk om selveierleiligheter fra to til fire rom fordelt på to bygg.
Det mest karakteristiske er den doble glassfasaden med keramisk print som gir boligbygget en visuell identitet og et unikt uttrykk.
Breeam-sertifisert
– Det var en vanskelig entreprise, der vi som byggherre måtte ta mye av ansvaret selv når det var en så stor usikkerhetsfaktor. Ingen visste hva det ville koste, så vi laget bare et estimat. Og det gikk bra, konstaterer prosjektleder Sissel Brattfjord i BOB.
For prosjektleder i BOB, Sissel Brattfjord, var Sameiet et krevende prosjekt, blant annet på grunn av bruken av keramisk print som sees i fasaden bak henne. Foto: Otto von Münchow
Når det gjelder andre kvaliteter ved Kranen, trekker hun frem at det bomessig fremstår som gode og gjennomtenkte leiligheter.
Det er et energiklasse-A-bygg med tykkere vegger og bedre isolasjon enn det som er kravet. Bygget er energieffektivt blant annet ved at det ikke brukes fjernvarme til oppvarming, men bare til tappevann. Det forhindrer et varmetap oppover i bygget. I stedet brukes elektrisitet til oppvarming.
Bygget er Breeam-sertifisert, noe som stiller ekstra miljøkrav. Det er blant annet grunnen til de tykke veggene, 10 cm mer enn normalt.
Det gjenstår fortsatt mye utenomhus og på bakkeplan.
Kaipromenaden skal utvides med seks meter. En del av det som nå er opparbeidet på bakkeplan, kommer til å bli tatt opp igjen fordi det må graves og bygges. Brattfjord forklarer at det vil bli lagt til enda flere kvaliteter i neste runde.
– Jevnt over har vi fått veldig gode tilbakemeldinger fra dem som har flyttet inn. Kundene er veldig fornøyde.
Hun trekker spesielt frem at totalentreprenøren Backe Bergen har gjort en god jobb, ikke minst på finishen. Det er et leilighetskompleks med høy standard. Mye av det som legges i bygget er ikke noe kundene nødvendigvis ser, for eksempel dette med energiklasse, men det gir dem et godt bygg og gode leiligheter.
Leilighetene ligger på rundt 45 til 118 kvadratmeter, mens kvadratmeterprisen var i gjennomsnitt 72.000 kroner. Alle 39 leiligheter var solgt ut før Kranen ble ferdigstilt.
Roy Eikevåg har sammen med sin kone flyttet inn i Sameiet Kranen. De er begge storfornøyd med sin nye leilighet og plasseringen ved fjorden og sentrumsnært. Foto: Otto von Münchow
I juni i år flyttet ekteparet Heidi og Roy Eikevåg inn i sin splitter nye leilighet i Sameiet Kranen. De flyttet bare over sundet, fra bydelen Møhlenpris som de fortsatt kan se over på. Dette er den første boligen de eier selv etter å ha leiet i 26 år.
– Det er mye ved Kranen som er forlokkende. Som at det er et miljøbygg som bruker lite strøm, men ikke minst beliggenheten – i tillegg til de mange andre kvalitetene bygget har. Dette er fremtidens hus, sier Roy Eikevåg til Glass & Fasade. Han trekker også frem fasaden som han synes er blitt veldig flott.
– Vi har gledet oss lenge til å kunne flytte inn. Fra Møhlenpris har vi kunnet følge utbyggingen, og allerede i februar i fjor diskuterte vi om vi skulle kjøpe oss inn.
Han forteller at han og konen har kjøpt med tanke på at de skal bli gamle her. Alt er lett tilgjengelig i nærområdet, enten det gjelder butikker eller restauranter, og ikke minst ligger Kranen veldig sentralt til, i gåavstand fra sentrum. Ekteparet kjøpte en treromsleilighet på 73 kvadratmeter.
– De er veldig kjekt å kunne starte dagen med en kopp kaffe og se utover Puddefjorden. Der er det alltid liv og røre. Dette føles veldig rett. Og så er det godt å flytte inn i noe helt nytt.
Fakta
Prosjekt: Sameiet Kranen
Byggeår/ferdigstillelse: 2021
Sted/adresse: Bergen
Type bygg/prosjekt: Boligblokk
Byggherre: BOB BBL
Arkitekt: Arkitektkontoret Artec
Totalentreprenør: Backe bergen
Fasadeentreprenør: GH Prosjekt
Glass/aluminium: Gjesdal Aluminium
Keramisk Print: Modum Glassindustri
U-verdier: Normalisert kuldebroverdi er under 0,09 W/m²K. Det er utarbeidet et
kuldebrobudsjett som dokumenterer verdien på 0,05 W/m²K.
Breeam-sertifisering: Very good (selve sertifiseringen foreligger ikke ennå)
Omsluttende bånd bærer glass-enheten. – Vi får dermed et selvbærende oppheng som ikke er avhengig av en kraftig ramme, sier Roald Pedersen. Foto: Therese Myklebust
Under restauring av en gammel låve, fikk folkene bak Vågå Teknikk AS sin idé. Låvens små vinduer skulle beholdes og spesialtilpassede vinduer med tynne konvensjonelle rammer ble satt inn. – Bruk av smale rammer som ikke «stjal» av lysåpningene satte tankene i sving. Hvorfor må dagens vindusrammer være så brede? Vårt nye system åpner både for å benytte tunge glass og sikrer bedre tilgang til dagslys, sier partner Roald Pedersen.
Tekst: Harald Aase. Foto/illustrasjoner: Vågå Teknikk AS
Allerede fra slutten av 1920-tallet hadde vi tilgang til store glass produsert etter den nye metoden med trukket glass (også kalt maskinglass eller valset glass). Dermed ble det mulig å bruke store sprosseløse vinduer.
For å redusere varmetapet om vinteren ble varevinduer brukt som et isolerende grep. Etter hvert kom isolerglassene for fullt, med stadig bedre egenskaper innen estetikk, komfort og energisparing.
– Glassindustrien har utviklet stadig bedre isolerglass. To-lags-glasset er forbedret i forhold til tidligere, og «multi-lags» glass, med tre eller fire lags-glass, kommer mer og mer.
– En ulempe med store glassflater er at tykkelsen på glasset må økes for å ta de mekaniske lastene, så som vindlast. Faktorer som driver vekten av isolerglassenheten opp er størrelsen på vinduet, antall glass i isolerglassenheten og tykkelsen på glassene. Vekten skal holdes og bæres. Tradisjonelt gjøres dette i et ramme-og-karm-system, der rammen holder glasset, og karmen forbinder til veggen. Sidehengslede vinduer og dører «bærer seg selv». Spesielt når disse er i åpen posisjon. Her er det også anbefalt at de skal kunne tåle en last på 100 kg i tillegg til den egne vekten.
– Dette fører igjen til at rammedelene på åpningsvinduet, eller døren, blir brede, på bekostning av glassflaten. Vågå Teknikk AS utvikler en teknologi for å bære glasset, som gjør at rammen kan gjøres mye slankere eller nærmest blir overflødig, sier Roald Pedersen.
Pedersen mener også at vindusrammen er det termisk svake leddet og at det er flere fordeler med større glassflater:
– Den fenomenale utviklingen av isolerglass har brakt U-verdien ned mot ca. 0,3 W/m2K for de beste «multi-lags»-glassene. Dermed blir rammen rundt glassen det termisk svake leddet, med hensyn til å forhindre varmestrøm ut eller inn gjennom vinduet. Trerammer har en U-verdi på 1,5 til 1,7 W/m²K. Metall- og plastrammer har en verdi i det samme området, når de er «termisk brutt», og dårligere når de ikke er sjiktdelte med isolering mellom sjiktene.
– Dermed blir det tydelig at jo større overflaten av rammen er i forhold til arealet av et godt isolerglass, desto dårligere vil vinduet isolere mot varmetap ut eller inn.
Beskrivelse av konseptet
I det nye konseptet til Vågå Teknikk AS blir isolerglasset holdt av et eller flere omsluttende bånd. Båndene er forankret i rammen og støtter glasset gjennom hjørnebraketter i metall.
Omsluttende bånd bærer glass-enheten. – Vi får dermed et selvbærende oppheng som ikke er avhengig av en kraftig ramme, sier Roald Pedersen.
Støttepunktene mot glasset er på hver endekant av brakettene, slik at de skjøre hjørnene på glasset unngås. Hjørnebrakettene er fleksible og virker som fjærer når båndet strammes.
Båndet er i rustfritt stål og i framtiden vil bånd i andre materialer, ikke minst polymerer, være aktuelle.
Glasskantene hviler på myke pader mellom kanten og brakettene.
Båndet er forspent, slik at det ikke bare bærer vekten av glasset, men også en definert ytre, vertikal last på vinduet.
«Fjærende», forspente braketter i hvert hjørne overfører krefter fra bånd til glass-enhet og vice versa.Vågå Teknikk AS-systemet med de omsluttende båndene forbindes direkte med hengselsbeslaget med en skrue.
– Glasset vil utvide seg ved høye temperaturer og trekke seg sammen når det er kaldt. I et isolerglass vil de forskjellige glassene også kunne ha forskjellige termiske bevegelser avhengig av temperaturen ute og inne, og eksponeringen mot solen. Det er her nyttig at det bærende båndet har en termisk utvidelse som er nær den for glasset, slik at båndet «følger» glasset. Samtidig så vet vi jo at de forskjellige glassene kan «gå» forskjellig. Det er her fleksibiliteten til hjørnebrakettene blir viktig: de virker som fjærer (tenk på fjæren i en klesklype) og fanger opp disse bevegelsene. I tillegg kan de vri seg for å fordele trykket mellom glassene. Vi skal heller ikke glemme de betydelige toleransene glassene har fra tilskjæringen og senere limingen på avstandslistene. Disse må også opptas i «opphengs- systemet», derfor er fleksibilitet i alle retninger viktig.
– For et sidehengslet åpningsvindu er det mulig å forankre båndet til, eller like ved, hengslene. Dermed går kreftene fra båndene temmelig direkte til hengslene, som jo holder vinduet. Dette er strukturelt meget gunstig.
– Vi ser nå at egentlig behøves ikke de andre rammedelene for å bære vinduet. Med andre ord, det kunne vært delvis uten ramme. Det kan allikevel være hensiktsmessig å beholde en slank ramme rundt vinduet for å holde tetningslistene, og ikke minst lukkebeslag, forklarer Pedersen.
Kreftene overføres fra opphengssystemet.
Veien videre
Konseptet til Vågå Teknikk AS ble først patentsøkt i Storbritannia, og her ble det innvilget sent i 2020.
I kjølvannet av dette ligger en søknad inne i EPO-systemet – med mulighet for å patentsøke i alle europeiske land. Dette vil etter hvert begrenses til å gjelde noen utvalgte «nøkkelland». I tillegg er det søkt i USA, Canada og i Folkerepublikken Kina.
Gründerne har bygget en rekke demoer. Disse har alle vært åpningsvinduer.
Det første vinduet var i «koffertstørrelse» slik at det lett kunne tas med rundt og vises fram. De neste vinduene har gradvis blitt større, og det siste testvinduet har en glassflate på 1 x 1 m, isolerglasset er i 3-lags utførelse og veier 50 kg.
– Vinduene har vært i en testfase og ytterligere testing kommer. Testingen fokuserer på motstand mot nedbøyning av et sidehengslet åpningsvindu når det står åpent, samt at det er utsatt for en ytre last som tilsvarer at en velvoksen person henger seg på det. I tillegg er det snakk om «termisk sykling», dvs. at vinduet utsettes for stadig vekslende temperaturer, fra lave til høye. Dette arbeidet har skjedd i samarbeid med en norsk vindusprodusent og forskningsinstitusjon.
– Vi har arbeidet mest med vinduskonsepter for privatboliger. Nå retter vi blikket mot vinduer for større bygg, med fokus på tilnærmet «rammeløse» utførelser med svært god termisk isolasjon, avslutter Pedersen.
Roald Pedersen presenterte den nye vindusteknologien på Glass og Fasadeforeningens paviljong «Verdens beste byggematerialer» på Bygg Reis Deg 2021. Foto: Therese Myklebust
Det internasjonale eiendomsselskapet Pembroke har redesignet kjøpesenteret Colosseum Park fra 1990-tallet.
Med et nytt navn, et friskt design og flere forhandlere, er Colosseum 9 det nye go-to-stedet for beboerne på Majorstua som søker gode spisesteder og shoppingmuligheter, skriver Pembroke i en pressemelding.
Senteret ligger noen minutter fra Majorstuen stasjon og i nærheten av Oslos berømte skulpturpark, Vigelandsparken.
Colosseum 9 har gjennomgått en fullstendig transformasjon for å bli et kjøpesenter med en innbydende og vennlig atmosfære.
Leietakere er Egoista Pizza, Namena Apotek, Nabo Kitchen & Bar, Mester Grønn, Mix, SATS, Utleiemegleren, Svaem Frisørene og supermarkedet Jacob’s som ligger i underetasjen, og er lett tilgjengelig via den store parkeringsplassen i kjøpesenterets kjeller.
– Målet var å skape et lokalt kjøpesenter hvor kundene ønsker å tilbringe tiden sin – et sted med et mangfoldig utvalg av forhandlere i et kundevennlig og innbydende design. Sammen med Eiendomshuset Malling & Co har vi jobbet hardt for å innfri det løftet, sier Stefan Andersson, direktør i Pembroke.
Betydelig oppgradering
Sammen med det norske arkitektfirmaet Dark, har kjøpesenteret fått en real oppgradering.
Det starter med et redesignet inngangsparti og utvendig beplantning som gir området et kreativt preg med bedre tilgjengelighet for folk flest.
Uteserveringen foran senteret har blitt oppdatert med beplanting og er nå et sted besøkende kan å ta en pause mens de ser utover Colosseum Kino, eller se folk gå forbi i det livlige Majorstua-området.
– Da vi designet Colosseum 9, ønsket vi å skape et hyggelig stoppested fra travle Majorstua. Et grønt og innbydende uteområde leder deg inn i dette nabolagsenteret, preget av varme og naturlige materialer, kombinert med et belysningskonsept som gir en åpen og lett følelse for besøkende, sier Annelise Opaas, arkitekt og prosjektleder i Dark, og avslutter:
– Fremtiden for kjøpesentre ser ut til å sikte mer mot å tilby dagligdagse tjenester og nødvendigheter for effektiv shopping og hyggelige opplevelser.
Velodromen har over 1000 løpemeter med et avansert og kraftig glassrekkverk, som skal tåle mye i en eventuell kollisjon. Foto: Guro Waksvik
Landets første innendørs velodrom ble offisielt åpnet 31. september. Rundt banen og tribunene er det over 1000 løpemeter med spesialdesignet glassrekkverk. Velodromen, som er en del av flerbrukshallen Sola Arena, er designet av Trollvegg Arkitektstudio i Kristiansand.
Tekst og foto: Guro Waksvik
Glassrekkverket er på det meste to meter høyt og skal tåle kraftige støt, ettersom syklistenes fart kan bli opptil 80 kilometer i timen.
– Det var komplisert og utfordrende å finne det rette glasset. I tillegg til å tåle støt må et tv-kamera kunne gjøre gode opptak. Rekkverket er unikt og designet spesielt til velodromen, forteller Michael Anders Befus i Trollvegg Arkitektstudio.
Rekkverket er levert av Segatech og designet i samarbeid med UCI (Union Cycliste Internationale) i Sveits og ACC glass og fasadkonsult i Sverige.
Velodromen er bygget etter internasjonal standard, og er en viktig del av flerbrukshallen Sola Arena. Det er landets første innendørs velodrom, og et gedigent løft for sykkelsporten. Foto: Guro Waksvik
– Rekkverket skal tåle mye i en eventuell kollisjon fra ulike vinkler. Vi brukte lang tid for å finne en smart løsning som passet godt til Sola Arena. Vi er stolte og takknemlige for å kunne levere landets mest avanserte og kraftige rekkverk til Norges aller første innendørs velodrom, sier Aksel O. Nilsen i Segatech.
Velodromen i Sola Arena er bygget etter internasjonal standard og blir et enormt løft for sykkelsporten i Norge.
– Velodrom er veldig spesielt og kan kanskje sammenliknes med en innvendig friidrettsbane. Banen på 250 meter må være overdekket. Med plass til 2.500 publikummere inne krever det et stort areal, sier Befus.
Vinnerutkast
Da det bli utlyst en konkurranse om Sola Arena, ble Befus kontaktet av Consto. Befus har god kompetanse innen komplekse bygg og er spesielt opptatt av idrettshaller.
– Jeg har faktisk tegnet en velodrom før, så problematikken var ikke ny for meg. For noen år tilbake laget jeg en skisse til en velodrom i Kristiansand. Den ble imidlertid ikke realisert.
Befus fikk forespørselen rett før sommerferien i 2017. De første skissene ble laget på en strand i Spania.
– I samarbeid med Consto leverte vi utkastet høsten 2017. I februar året etter fikk vi den gode nyheten. Velodromen er bare en del av folkehallen Sola Arena. Bygget ligger sentralt i Sola like ved hovedveien til Stavanger lufthavn.
Begge inngangspartiene har glassfasader med 3-lags solglass. Rundt bygget er det sandwich elementer i høytrykkslaminert tre, som gir en fin effekt. Foto: Guro Waksvik
Bygningen er mørk og sitter godt i terrenget, med store glassfasader i de to inngangspartiene.
– Vi ønsket at lyset og aktivitetene skulle komme fram i mørket, derfor kalte vi det Skumring.
Spesiell bygningskropp
– Vi vant konkurransen fordi vi gjorde et genialt grep. Vi løftet hele banen opp en etasje, slik at bygget får en unik bruksfunksjonalitet. Bygget er en flerbrukshall og skal romme mange andre funksjoner, blant annet en turnflate, som passer perfekt i midten. Ved å løfte velodromen en etasje opp kunne vi legge garderober og alt annet inn under selve banen. Det likte juryen, forteller Befus.
Ved å legge all infrastruktur under sykkelbanen får hallen et funksjonelt plan. Ulike lagerrom har tilkomst fra flere steder utenfra. Samtidig får flerbrukshallen, med håndballbaner, fotballbaner, basketballbaner og turn i midten av hallen, direkte adkomst på bakkenivå.
– Under sykkelbanen er det en slags gatestruktur hvor de ulike støttefunksjoner, garderober og lager plasseres rundt kanten av flerbrukshallen, forteller arkitekten.
En annen kvalitet som ble framhevet av juryen var den spesielle bygningskroppen.
– Vi fant en form vi likte godt. Bygningskroppen åpner og lukker seg og står i ulike vinkler i forhold til sykkelbanen. Jeg liker å bruke tre i bygninger, og selv om det ikke er så mye tre i dette bygget fikk jeg gjennomslag for store tredrager i limtre som spenner over 85 meter. Det er ganske unikt og gjør noe med hele bygget innvendig.
Sola Arena er åpen, dynamisk og inkluderende med store glassfasader. Foto: Guro Waksvik
Bygget er i stål, betong og glass. Rundt hele bygget er det sandwich elementer i høytrykkslaminert tre, som overlapper hverandre og gir en fin effekt.
– Selve banen er laget i tre. Den skal vedlikeholdes konstant gjennom hele levetiden. Det er lett å bytte ut lamellene, som må skiftes ut med jevne mellomrom på grunn av stor belastning.
En interiørarkitekt i Trollvegg Arkitektstudio har hatt ansvaret for interiøret, som er i friske farger.
Glass og dagslys
– I alle mine prosjekter har jeg et gjennomtenkt forhold til hvordan vi kan fremheve et bygg. Da må glass og dagslys brukes aktivt, sier Befus.
Opprinnelig var planen at selve hallen ikke skulle ha direkte dagslys, av hensyn til syklistene.
– Da vi var på befaring fant vi ut at det likevel var greit for syklistene med dagslys. Det måtte legges til rette for tv-produksjoner. Kamera som skal følge syklistene må ha jevn belysning. Under konkurranser blender vi med store gardiner, forklarer han.
I Sola Arena er det flere felt med glass som slipper inn lys. Under konkurranser må kamera som skal følge syklistene ha jevn belysning. Da blendes det med store gardiner. Foto: Guro Waksvik
Det meste av tiden blir hallen brukt til daglig drift med barn, skoleklasser, idrettslag og familier. For alle som bruker bygget til daglig, er lys viktig. Bygningen er åpen, dynamisk og inkluderende med store glassfasader i inngangspartiene. På fasaden er der i tillegg flere felt med glass som slipper inn lys. Glassfasaden i hovedinngangspartiet er 28,5 meter langt og 14,5 meter på det høyeste.
– Mange av glassene i inngangspartiet er fem meter høye og bød på utfordringer. Vi hadde et godt samarbeid med arkitekten som leverte detaljerte tegninger med detaljerte profildybder. Monteringen gikk greit, forteller prosjektleder Chris Bjørnevik i NorDan Rubicon.
Det er brukt tre-lags solglass på begge glassfasadene. Bjørnevik synes bygget er blitt flott.
– Det er spennende å få være med på et så spesielt prosjekt, sier han.
Landets mest viste idrettsarena
I et nasjonalt perspektiv er Holmenkollen vår stolthet, i tillegg har vi Vikingskipet på Hamar. I et verdens- perspektiv er tv-rettighetene for begge de ovennevnte lave.
– Større mesterskap vises kanskje i 20 land. Sykkelsporten er større. Et EM vil vises i 54 land, et VM i bortimot 80 land. Sola Arena vil bli landets mest viste idrettsarena. Vi nordmenn forstår kanskje ikke at sykkelsport er så stort, understreker Befus.
Canadieren har utdannelse fra NTNU i Trondheim og er bosatt Kristiansand. Han er godt over middels interessert i idrett og har opparbeidet seg spisskompetanse på idrettsbygg.
– Sola Arena har vært spennende for meg. Jeg elsker slike prosjekter. En velodrom, en ishockeyhall, eller en flerbrukshall, det er slike prosjekter jeg lever for.
Akkurat nå holder han på med en flerbrukshall i Flekkefjord og er godt i gang med en hall med en stor glassfasade i Kristiansand.
Fakta
Prosjekt: Sola Arena
Byggeår/ferdigstillelse: 2021
Sted: Sola i Rogaland
Type bygg: Flerbrukshall med velodrom
Byggherre: Sola kommune for Folkehallene
Arkitekt: Trollvegg Arkitektstudio
v/Michael Anders Befus
Interiørarkitekt: Trollvegg Arkitektstudio
Entreprenør: Consto
Glassentreprenør: NorDan Rubicon As
Typer glass utvendig: 3-Lags Solglass 50/25 og 3-Lags Solglass 30/17
Glassleverandør: Vikeså Glass
Fasadeentreprenør: NorDan Rubicon As
Leverandør glassrekkverk inne: Segatech
Glassrekkverk: 88.2 Stadip Securit med DG-41 folie
Areal glassfasader: Ca. 878 m² med aluminium og glass
Små mobile hytter er vinden som aldri før, og nå har Snøhetta designet modulbaserte hytter.
Nature Compact Living AS er et heleid, norsk selskap fra Larvik som ble etablert i 2018.
Deres visjon er å tilby fritidsboliger som gi direkte kontakt med naturen, og i hyttene er det derfor utstrakt bruk av glass.
Foto: Morten Rakke
De første egendesignede prototypene ble produsert i Kina og Latvia.
På bakgrunn av disse modellene ble selskapet kontaktet av Snøhetta, som ønsket et samarbeid. Dette resulterte i en ny hyttetypologi basert på ulike moduler.
Skreddersy hytta
Hver modul har sin funksjon, eksempelvis kjøkken/spiseplass, soverrom, bad eller badstue. Man kan selv skreddersy hytta ved å sette sammen de modulene man ønsker.
I tillegg har de utviklet egne, komplette hyttemoduler som består av stue, kjøkken, bad og et til to soverom.
Alle hyttene er flyttbare.
Foto: Kristian Bollaeren
– Vi ønsket at disse hyttene skulle produseres i Norge, og fra august i år har vi innledet samarbeid med Huseby Kjøkken og APS Aluminium Profil Systemer AS for videre produksjon, sier Henrik Næss, salgs- og markedsansvarlig/partner, til magasinet Glass & Fasade.
Byggenæringen representerer en høy andel av vårt samlede energi- og materialkonsum, og det mangler ikke på ambisjoner om å forbedre bransjen. Gjennom samarbeid øker sjansene for å komme opp med ideer og resultater hver enkelt aktør ikke klarer på egen hånd.
Tekst: Thomas Aasen
Vi befinner oss i en tid der menneskelig aktivitet fordrer nytenking og kursendring for å kunne håndtere klodens miljømessige utfordringer.
Lanseringen av «Powerhouse» for mer enn ti år siden begeistret fagmiljøer og mange ønsket å bidra til alliansen.
Flere anså imidlertid ambisjonene som krevende og så for seg at et slikt mål fordret ny teknologi, men det viste seg å eksistere en annen mulighet.
Tverrfaglig samarbeid
Basert på tverrfaglig samarbeid i beste dugnadsånd søkte en seg fram til nye kombinasjoner av allerede eksisterende teknologi, noe som gjorde det mulig å sette «Powerhouse» ut i livet.
Uavhengig av målet illustrerer dette eksempelet at gjennom samarbeid øker sjansene for å komme opp med ideer og resultater hver enkelt aktør ikke klarer på egen hånd. En pluss en viser seg å bli mer enn to.
Til tross for gode erfaringer med samarbeidsmodeller er likevel normalen fremdeles at leverandører holdes utenfor så lenge som mulig, gjerne med flere anbuds- og pruterunder der pris og ikke innhold har hovedfokus.
Bygg21 sin publikasjon «Vi bygger best- med åpenhet og tillit» påpekes det at «spesielt underentreprenører melder om ubalanserte krav, upresis og mangelfull informasjon samt liten mulighet til å påvirke egne leveranser».
Med dette følger en risiko for at sluttproduktet går glipp av kvaliteter som i forkant ikke er åpenbare og dermed vanskelige å verifisere.
Fasadens betydning
Fasadeelementer, vinduer og dører representerer produkter på linje med en rekke andre som utgjør summen av et byggverk. I sin rolle som bygningens ytterhud har imidlertid fasaden avgjørende betydning for energiforbruk og funksjon.
World Business Council for Sustainable Development oppgir at bygninger står for mer enn 33 % av jordens energiforbruk, 40 % av klimagassutslippene og en tilsvarende andel av råvarekonsumet. Dette er tall som langt på vei vil kunne påvirkes gjennom utforming og materialvalg i fasadene.
Passivhus-tankegang fokuserer temmelig ensidig på isolerende egenskaper og materialiserer seg først og fremst i svært tykke vegger. For at brukerne av bygningen skal trives behøves imidlertid også vindusflater som gir utsyn, og som samtidig bidrar til dagslys og redusert behov for kunstig belysning. Med dagslyset følger solenergi som til dels kan utnyttes, men som også representerer utfordringer for energibalansen.
En helhetlig planlegging vil bidra til en optimal utnyttelse av mulighetene. Åpningsbare vinduer, gjerne knyttet til et styringssystem for ventilasjon, sørger for direkte kontakt mellom rommet og landskapet utenfor.
I sin rolle som bygningens ytterhud har fasaden avgjørende betydning for energiforbruk og funksjon. Foto: Adam Stirling
Selv om noen hevder at den beste luften utelukkende er den som distribueres via ventilasjonskanaler finnes gode eksempler på hybride anlegg der en henter det beste ut av både mekanisk og naturlig ventilasjon.
Utfordringer med støy, i tillegg til ulike krav til sikkerhet bidrar til å synliggjøre behovet for et tverrfaglig samarbeid i prosjekteringsfasen.
Fasaden utgjør en kompleks organisme der utformingen vil ha avgjørende betydning for brukerkomfort, vedlikeholdsutgifter og levetid. Med dagens teknologiske nivå skal en utskifting av fasaden allerede etter 30-35 år være unødvendig og på ingen måte i tråd med næringens visjoner om et redusert miljømessig fotavtrykk.
Forbedringsmuligheter
I dag benyttes gjerne systemleverandørens kompetanse av arkitekten for å verifisere allerede langt på vei ferdig planlagte fasader. Da vil høyst sannsynlig løsningen være basert på erfaring fra tidligere utførte prosjekter, som ikke tar høyde for nyere produktutvikling eller ubenyttede muligheter, som potensielt finnes ved idemyldring og samspill med andre fag.
En situasjon der fasadeentreprenørene inviteres til sparring i prosjekter, der en entreprenør står for detaljprosjekteringen, utgjør ingen ideell situasjon for en fruktbar og nytenkende prosess så lenge oppdraget ikke er tildelt.
Så lenge risikoen finnes for at kreative ideer kan overtas gratis av konkurrenter vil naturlig nok gode kort holdes tett til brystet og begrense rådene til det mer generelle slaget. Hva kan så gjøres for å hente fram ubenyttede muligheter? Først og fremst må en våge å hente inn nøkkelaktører til et kontraktfestet samspill tidligere i prosessen.
Fasadeentreprenørens erfaring og kompetanse støttet av deres ulike systemleverandører utgjør en verdifull kompetanse for prosjekteringsprosessen. Disse besitter et internasjonalt nettverk der en kan dra nytte av erfaring og prosjektspesifikke løsninger fra store deler av verden.
Typiske eksempler på områder der en kan profittere på samarbeid kan være optimalisering av fasadens bidrag til ventilasjonsløsninger eller implementering av solcelleteknologi i fasade- og takkonstruksjoner. Konsepter benyttet med hell i andre land må modifiseres og tilpasses ved hjelp av lokale rådgivermiljøer.
Økt omfang av prosjekter med strenge krav til ulike typer sikkerhet er et annet eksempel der en vellykket funksjon avhenger av helhetlig planlegging. Det samme gjelder for øvrig for ordinære fasader der eksempelvis skyhøye ambisjoner om isolerende egenskaper kan raseres av uheldige overganger mellom komponenter.
Svømmehaller utgjør et eksempel på vellykket samspill i tidligfase. Komplekse utfordringer med høy fuktighet, klorholdig luft og temperaturforskjeller krever nøye planlegging.
Bygninger med sikkerhetskrav som forsvarsbygg, politistasjoner, ambassader eller regjeringsbygg utgjør et annet eksempel. Tilgang på produkter og kombinasjoner av funksjon, behovsnivå og ikke minst priskonsekvens av ulike valg bør avklares tidlig.
Med smarthusteknologi presser behovet for samarbeid mellom fagmiljøer seg ytterligere frem. Ulike plattformer; funksjoner utviklet for et avgrenset område av bygningen behøver å smeltes sammen til en velfungerende helhet, teknisk sett og med tanke på brukervennlighet.
Byggherrens rolle
En byggherre som utvikler og selv skal drifte eiendommen over mange år vil ha nytte av å involvere seg når fasaden planlegges. Bygg som oppleves som tilfredsstillende avslører ikke hvilke kvaliteter en kanskje har gått glipp av. Byggherren setter ofte høye mål for miljøprofil, design og andre kvaliteter som gjør bygget attraktivt for brukerne.
Momenter som påvirker vedlikeholdskostnader, levetid på materialene og risikoen for at arkitektonisk avanserte, men risikable løsninger som kan gi skader over tid, bør også være interessant informasjon for en byggherre.
Tilnærmet flate glasstak, ofte kombinert med begrensede muligheter for å håndtere snø og vann utgjør et eksempel som de fleste leverandører advarer mot, spesielt med pågående klimaendringer som bakteppe. I samspill med arkitekt og byggherre vil designet bedre kunne avstemmes opp mot produktenes tekniske muligheter.
Hente ut potensialet
Et tett samarbeid i tidligfase handler om muligheten til å hente ut potensialet for et bedre sluttresultat innenfor rammene for arkitektur, funksjon og pris, der gode løsninger sikrer en forsvarlig anvendelse av materialer og energi gjennom hele levetiden.
Nye pruterunder og kontinuerlig prispress går til slutt på bekostning av sluttproduktets kvalitet selv om noen synes å tro noe annet.
Mens dette skrives bringer bygg.no nyheten om at jordens ressurser for i år er brukt opp allerede i slutten av juli. I en slik sammenheng burde alle være interessert i å samarbeide om bærekraftige bygg framfor å jakte kortsiktig profitt, selv om noen synes å være villige til å sage av grenen vi alle sitter på så lenge det er penger å tjene.
Det handler om å hente ut potensialet som ligger i å utnytte eksisterende muligheter fullt ut. I tillegg handler god prosjektering om å skape et hensiktsmessig design for vedlikehold og service.
Leasing og gjenbruk
Fasadgjenbruk i Kristian Auguste gate 13. Foto: Adam Stirling
Leasing av fasader ble diskutert som en fremtidig mulighet allerede i forbindelse med de første «Powerhouse»-byggene og vil definitivt kreve at fasadeleverandøren i fremtiden deltar i prosjekteringen. Gjenbruk og tekniske kretsløp av byggevarer øker i omfang og vil tilsvarende fordre tidlig involvering.
Bygg21-publikasjonen «Vi bygger best- med åpenhet og tillit» beskriver tillit som «å ta sjansen på at den andres handlinger er moralske og velmente uten at du har mulighet til å kontrollere dem».
Kanskje kan det vise seg at tverrfaglig samarbeid også lønner seg økonomisk i tillegg til å skape bedre bygg?
Selv om fasaden er buet, har alle glassene rette linjer. Foto: Kontraframe
Studentkollektivet Basecamp Lyngby ligger rett ved Sorgenfri slotts barokkhage. Naturen er utgangspunktet for det bueformede bygget som snor seg elegant gjennom landskapet.
Tekst: Poul Sabroe /Magasinet GLAS Foto: Kontraframe
En kvadratmeterpris på 20 000 danske kroner for det nesten 35 000 kvm store bygget viser at det ikke nødvendigvis er dyrere å bygge med organiske former.
Dette skyldes blant annet at glassene i den buede fasaden har rette linjer.
Designerne ved Lars Gitz Architects har tatt utgangspunkt i at enhver linje, uavhengig av geometri, kan oppløses i punkter, eller deles i korte, tilsynelatende rette stykker. Dermed har de bygget de organiske bygningskroppene av vertikale, repeterende fasademoduler.
Disse består av Rockpanel (den kontinuerlige kledningen), og 3-lags glassruter med mer enn 400 ulike dimensjoner.
Fasaden er bygget opp av vertikale moduler. Foto: Kontraframe
Vinduene er produsert med SuperSpacer®-profiler fra Edgetech ved Glasekspertens produksjonsanlegg i Hjørring.
Taket tilgjengelig for alle
Det grønne taket er offentlig tilgjengelig. Her er det blant annet terrasser, utsiktpunkt, løpetrasé, solceller og urtehager.
BaseCamp Lyngby inneholder 639 ungdomsboliger, 48 seniorboliger, 99 firmaleiligheter. I hjertet av prosjekter er det et rundt felleshus med blant annet lesesal fitness, vaskeri, og festsal.
Prosjektet er utført i henhold til energikravene i BR15.
På det grønne taket bidrar 800 m2 med solcellepaneler til å løfte konstruksjonens sertifiseringsnivå. Foto: Kontraframe
Fakta
THERMO -VINDUER
Antall: 6 000
Type: 3-lags med energibelegg på innsiden
Glass: Pilkington Suncool HP Neutral 70/40 4 + 6 mm og laminert 6,38 + 8,38 mm og herdet (Pro-T)
Laminerte glass: 5.5.2 P2A, 10.76 mm
Glass i sikkerhetsversjoner som laminert og / eller herdet: 5400 stk.
Solbeskyttende glass: 2400 stk.
Dimensjoner: 400 varianter. B: 140-2200 mm H: 220 til 4000 mm
Med sine 142 meter er Lighthouse Danmarks høyeste bygning. Glassfasadene gjør dette til et enestående og ikonisk prosjekt, og et eksempel på hvordan man...
