Arkitekten om bølger i fasaden

Arkitekt Mattias Linds hjerte banker for Masthuggskajen som har vært hjemstedet hans i mange år. Her forteller han om prosessen som ledet frem til Våghuset, signalbygget som ble stemt frem som publikums favoritt i den svenske Glasbranschföreningens online-avstemning i forbindelse med det svenske Glaspriset.

Tekst: Melinda Lemke

I 2014 kontaktet NCC meg med et nytt prosjekt i et spennende område i Gøteborg – kvartalet på Masthuggskajen. Jeg kjørte dit med en gang og begynte samme dag. Detaljplanen var ikke klar ennå, så vi og de andre arkitektene og byggherrene startet med å prøve ut hvordan området skulle utvikles og realiseres. Det var på sett og vis et ganske famlende arbeid i starten av en prosess der vi prøvde ut ulike måter å løse oppgaven på.

Foto av Mattias Lind
Arkitekt Mattias Lind. Foto: © Sören Håkanlind

Ganske snart ble vi klar over at det var viktig å skape en slags karakter som kunne videreutvikles til en personlighet. Dagens utleiemarked av topp moderne kontorlokaler trenger salgbare elementer som tiltrekker seg leietakere. Dermed kommer man raskt frem til dette med karakter og uttrykk, samt hvordan bygningene passer inn i sin kontekst. I dette tilfellet den nye Masthuggskajen ved Linnéstaden, nær Järntorget, med Göta Älv som nabo og bare et kort steinkast fra vollgraven som omgir Gamla Stan. Her finner vi utrolig mye rik historie å la seg inspirere av, så dette er et svært takknemlig sted.

Da prosjektet startet, var tanken at byens nye taubane skulle ha sitt utgangspunkt her. En lav del i midten var tiltenkt taubanestasjonen, og på hver side skulle det være litt større hus. Etter at vi hadde jobbet med prosjektet en god stund, flyttet taubanen ut av området, og ble etter hvert nedlagt fordi den ble for kostbar å realisere. Bygget ser ut som det gjør fordi det er tilpasset taubanestasjonen, og disse forutsetningene er viktige for historien om husets proporsjoner og form.

Da geometrien var på plass, hadde vi en høyblokk mot vest og en litt lavere mot øst. Gøteborg kommune hadde ønske om stor arkitektonisk variasjon og mix på Masthuggskajen. De mente nabolaget var for stort til å få en enkel utforming. Dermed landet vi på at høyhusene skulle variere i formen, og at den nedre delen i midten skulle ha en helt særegen karakter. Dette ville gi en brokethet og variasjon som ville berike bydelen, og gjøre den spennende og interessant.

Foto av Våghuset i Gøteborg
Hele den tretten etasjer høye bygningen er kledd i glass med mønster av horisontale bånd, noen ganger i beksvart gjennom farget glass, andre ganger helt transparente. To innganger under bølgeoverhengene ønsker velkommen, og en takpark forbinder Våghuset med nabobygningen Brick Studios. Foto: Anders Bobert

Våghuset har en strategisk beliggenhet med en spektakulær tomt. Byen var ambisiøs helt fra starten, og definerte området som et landemerke. Vi ønsket å gi Göteborg et bygg inspirert av det som er den egentlige grunnen til at byen ligger der den ligger, nemlig møtet mellom elven Göta Älv og havet.

På 1600-tallet, da danskene hadde kontroll over sundet og landeiendommene både i Helsingborg og Helsingør, tok de høy toll på svensk eksport. Det ble ikke mye igjen til den svenske kongen for å kunne bygge opp en krigsmaskin og landets velstand forøvrig. Løsningen ble å kjempe seg frem til en plass på Västsidan med fri seilas vestover. Den beste beliggenheten var en befestet handelsby der elven Göta Älv møter Vesterhavet, og det er grunnen til Gøteborgs eksistens.

Vi ønsket å lage en bygning som er en hyllest til byens opprinnelse. Da vi landet historien likte alle den. Vi begynte å tenke på hvordan vi kunne realisere ideen med utgangspunkt i en blank vannoverflate. Selv om bølger beveger seg, er fremdeles bølgenes overflate blanke. Det første vi bestemte oss for er at glass har egenskaper som ligner på vann.

– Man tror at det er en fast form, men allikevel er det flytende og stadig i bevegelse.

Glasset er helt utrolig! Det er mulig å polere stein eller andre materialer slik at de nesten ser ut som vannoverflater, men vi holdt oss til glasset som har den samme overflaten både der man ser ut og der det er brystninger. Vi hadde også jobbet med glass på en veldig avansert måte tidligere, og følte at vi mestret teknologien godt. For å skape assosiasjoner til vannet konstruerte og testet vi mange ulike løsninger.

Bølgene skaper dynamisk geometri. Foto© Sören Håkanlind

Første gang det virkelig dro seg til var da vi fant ut at vi kunne kombinere en helt elementær form, en halvsirkel med en halvsirkel. Geometrien ble utrolig spennende, og veldig abstrahert i forhold til virkeligheten. Vi skulle ikke lage eller etterligne vann, vi ønsket at alle som betraktet bygget skulle få assosiasjoner til vann uten å måtte avbilde det. Jeg tror det er viktig å ikke kopiere inspirasjonskilden, men heller å få folk til å lage seg egne assosiasjoner.

Så snart formen var på plass, innså vi kompleksiteten og hvilken enorm presisjon den ville kreve. Derfor bestemte vi oss for at bølgene kunne pryde den minste fasaden, og at resten av fasadene skulle være enkle for å forsterke bølgeeffekten. Slik oppstod idéen om vindusbånd. Båndene går rundt hele bygningen, bare på noen få steder er de skulpturerte. Bølgen er ingen ting uten resten av båndet – som en kontinuerlig idé rundt hele huset.

Hvis man har sett bølgen én gang, og deretter ser bygget fra andre retninger skal man umiddelbart assosiere at der ligger bygningen med bølgefasaden. Plasseringen av bølgen, vårt store skulpturelle motiv, var viktig.

– Vi innså at det skulle bli en av Göteborgs absolutt mest geometrisk skulpturerte fasade, og kraftfullt i sitt relieff og mønster.

Havnebyer med respekt for seg selv har alltid latt spektakulære gavlmotiver og fantastiske fasader vende ut mot havet. Dermed har ankommende skip fått en vakker mottagelse.

Foto av utsikt fra Våghuset i Gøteborg
Utsikten fra Våghuset er formidabel. Foto: ©Sören Håkanlind

Så også Göteborg, som Amerikahuset, Hertzia-huset og Broströms hovedkvarter. Det var en annen tid, da influenserne kom fra den andre siden av havet, og man sto på kaia for å finne ut hva som skjedde ute i verden. I vår tid befinner influenserne seg i selve byen. Derfor ønsket vi å gjøre stikk motsatt, og vende det vakre inn mot byen og si hei, velkommen til multikulturalismen og mangfoldet vi omgir oss med i dag.

Huset får være med på å fortelle om en historisk utvikling som er veldig relatert til vår tid og konteksten vi lever i. Det er ikke bare et bilde på Göteborgs opprinnelse, men en historie som handler veldig mye om oss i dag, og det synes jeg er mer interessant. Vi kan sende signaler til historien.

Det er som et godt teaterstykke, som å spille et Shakespeare-stykke i dag. Det blir ikke akkurat slik det var da Shakespeare levde, men man tar tak i historien og lar den assosiere seg med nåtiden. Det var slik jeg følte det med retningen på gavlmotivet, det gjorde motivet relaterbart til vår tid.

– Ideen er så tydelig og historien så enkel at alle kjøper den helt momentant.

Siden tomten er et landemerke, var de arkitektoniske kravene fra Göteborg by skyhøye. Da det gikk opp for dem hvilken type arkitektur dette var, ønsket de ikke å påvirke prosessen, men se bygningen ferdigstilt.

De svarte båndene gir en god kontrast til de innvendige, og for det meste lyse, kontorlokalene. Stripene gjør det lettere å oppfatte bølgeformen. Ettersom mønsteret går på tvers av bølgene, blir det større effekt desto høyere kontrast det er mellom vinduene og båndene. Dette brukte vi mye tid på å utforske.

Jeg er svært fornøyd med det møysommelige samarbeidet som førte til et svart pigmentert gjennomfarget glass som det ultimate belegget på de tette båndene, det vil si en glassmasse som er svart på glasset. Båndene vil aldri endre seg og huset forblir slik det er.
Man legger livet sitt i andres hender når man engasjerer seg i slike prosjekter. Ingen av oss på arkitektkontoret kan løse alle tekniske utfordringene alene, bare i samarbeid med andre som er spesialister på sine områder.

Jeg er veldig glad for at vi har vært i gode hender hos en entreprenør og utbygger som NCC, men også for å kunne jobbe med dagens fantastiske fasadeentreprenører.

Hvis det er en ting som har overrasket meg, i tillegg til hjerteligheten mellom alle involverte, er det at det er så enormt god presisjon i montering og sluttmontering av kompliserte former som skal matche som et perfekt mønster rundt hele konstruksjonen.

Huset er ytterst velkledd, nesten som en stor stripete dress. Det har en verdighet som er presset til perfeksjon. Men å bare lage en «dress» er uinteressant. Et hus består, akkurat som mennesker, av ben, muskler, nervetråder, kjøtt og blod. Derfor blir interiøret viktig. Med så klare arkitektoniske grep som bølgeformen, er det viktig at det ikke bare blir en gest i stor skala, men at den er lesbar på flere måter.

– Bølgeformen har måttet følge med i detaljene.

De tette delene av fasaden er kledd med 3-lags glass der det innerste glasset er et speilglass. På innsiden av det ytterste glasset er det printet et sort forminsket bølgemønster. Det gir utrolig dybde og dynamikk, og skaper bevegelse når du går forbi fasadene. Alle kontrastmarkeringer er applikasjoner av bølgemønsteret.

Speilinger i fasaden på Våghuset gir spennende effekter. Foto: ©Sören Håkanlind

Trepanel av ask har blitt frest til profiler som to og to danner en bølge. Svarte og hvite terrazzo-fliser på gulvet i inngangspartiet tegner det samme bølgemøsteret som fasaden. Bølgeformen er gjort lesbar på mange måter, og i forskjellige skalaer og materialer innvendig. Til sammen gir dette en helhetlig opplevelse.

Det sorte båndet i fasaden fungerer også som en ramme som fanger opp den flotte utsikten, både horisonten, litt av himmelen, bybebyggelsen og vannlandskapet. Slik blir det en del av interiøropplevelsen, og dette er det selve glassfasaden som legger til rette for.

Bygningen er BREEAM-sertifisert, og innfrir høye krav til energi. Mye takket være det avanserte glasset i fasaden. Det har svært høy transparens og fargegjengivelse. Det er flott å jobbe med så fine materialer som vi har i dag.

For å lykkes med de tekniske utfordringene utviklet glassleverandøren en prototype i fullskala 1:1 som ble fraktet til byggeplassen. Der hadde vi grundige gjennomganger og kunne analysere alle detaljer og materialer.

Fasaderådgiveren hadde et showroom der vi kunne teste både glassets transparens og fargegjengivelse i full skala. De hjalp oss med beregninger for å optimalisere fasaden slik at bygget oppfyller klima- og energikrav. Disse beregningene ble lagt til grunn for selve arkitekturen.

Det er ikke vi som velger fasadesystemet, det er det glassentreprenøren som gjør. Tidlig i prosessen utforsker vi alltid hva som er mulig å få til. I dette tilfellet realiseringen av en bølgende fasade med fire bølger som også er møblerbare og anvendelige innvendig.
Vi har virkelig utfordret glassentreprenøren og vært nær grensen for hvor smale radier det er mulig å bøye glass og profiler. Til tross for det er passformen og presisjonen fantastisk. Jeg kan ikke finne noe sted hvor det er slurvet med toleranser og montasjer.

Alle hjørner er avrundet for ikke å bryte linjene. Takket være det har vi samme overflate rundt hele bygget, de horisontale båndene henger sammen hele veien, og på den minste fasaden skaper de bevegelse og bølger.

– De øvrige fem fasadene er helt enkle, enklere kan det vel knapt gjøres, men likevel oppleves bygningen som eksklusiv.

Bare ved å runde hjørnene har vi økt valøren på alle fasadene. Hadde vi ikke gjort det, er jeg sikker på at de andre fasadene ville blitt oppfattet som mye enklere og fremfor alt mer trivielle. Det var denne lille justeringen som skulle til for å øke eksklusiviteten vesentlig.

Så fort man bøyer et glass oppstår det spennende refleksjoner av omgivelsene. Vi bøyde glasset veldig mye, deretter bøyde vi det tilbake igjen. Plutselig blir det som speiles på noen av overflatene en gjenspeiling av allerede reflektert overflate. Det er som en velskulpturert bil som er lakkert i en skinnende lakk, gjerne en eldre bilmodell med mye former.

Vi ønsket et hundre prosent blankt materiale på fasadene, ikke bare i vinduene, men også i brystningene. Glass var det eneste materialet vi kunne bruke for å få full uttelling av speilinger og refleksjoner.

Foto av bølget glassfasade på Våghuset i Gøteborg
Rengjøring av fasaden. Yrkesklatrer (ja, det heter tydlgvis det) Henrik Karlsson fra CGS Nordic har nesten avsluttet sin arbeidsøkt med vask av Våghuset. Foto: ©Sören Håkanlind

Glass er et høyteknologisk materiale. Materialutvikling og måten man jobber med å sammenføye glass med andre materialer er der hvor høyteknologien ligger i dag.
Veldig mye av de høyteknologiske løsningene i dagens konstruksjoner skyldes materialutvikling og måten man jobber med og kombinerer glass med andre materialer.

– Glass har løsninger på mange av de utfordringene som oppstår underveis.

Det er et robust, holdbart og ekstremt slitesterkt materiale. Derfor er det både takknemlig og spennende å bruke glass.

Det er stort fokus på grenseverdier og krav i prosjekteringsprosessen, og det har stor påvirkning på designet. Det synes jeg er veldig bra, og det peker på arkitektoniske løsninger som viser hva som er viktig i dag.

Vår tid er et viktig arkitektonisk tiår. Når man i fremtiden ser tilbake på denne perioden kan man avlese det vi skaper akkurat nå. Vi skal være stolte av at vi har så stort fokus på dagens problemer. Det er mye arbeid å samle kravene til blant annet til solskjerming, lysoverføring og U-verdier, inneklima og energiforbruk. Dette er avanserte spørsmål som det tar tid å imøtekomme, og som påvirker designet. Dette gjør arkitekturen vår bedre og mer interessant.

All bygging i Gøteborg må ta hensyn til mulig betydelig økt vannstand. Kravene har hardnet til og blir bare høyere og høyere. Vi beveger oss mot større robusthet og holdbarhet i forhold til klimaet, noe jeg synes er bra. Man kan bare applaudere at det er slik.

Bølgen kobles ikke bare til vannet, men også til byens «jernvåge» som lå her. Sverige eksporterte mye kobber, jern og andre metaller, og dette måtte veies før det ble lastet på skipene. Den første «jernvågen» lå i Brunnsparken.

På 1800-tallet flyttet den til Järntorget, nøyaktig på det stedet der Våghuset er bygget, og ble en av Göteborgs viktige adresser. Det blir en morsom refleksjon av en idé som forteller en helt annen historie.

LES OGSÅ: Våghuset er Gøteborgs nye landemerke

Fakta:

  • Prosjekt: Våghuset
  • Sted: Masthuggskajen, Gøteborg
  • Type bygning: Kontor med butikker og restaurant i første etasje
  • Areal: 10.000 kvadratmeter
  • Antall etasjer: 13
  • Signum: Bølgeformet fasade laget utelukkende av glass
  • Utvikler: NCC Property Development
  • Byggherre: NCC Building
  • Arkitekt: White arkitekter
  • Fasadekonsulent: ACC Glas och Fasadkonsult AB
  • Glassentreprenør: Staticus Sverige AB
  • Glassleverandører: Flintermann Glasveredelung, Press Glas og Bodesa (se faktaboks)
  • Byggesystem: Elementfasade Wicona WICTEC EL SK (structural glazing-løsning), WICTEC 50SG (structural glazing) og dører Wicona WICSTYLE 75 evo
  • Ferdigstilt: August 2022

 

Siste innlegg

Illustrasjon av Nye Drammen Sykehus

– BIM er vår mulighet til å påvirke arkitekturen

Er Drammen Sykehus et skoleeksempel på hvordan digitale verktøy og BIM kan revolusjonere byggebransjen og levere prosjekter som både møter dagens behov, men også...