Adaptiv gjenbruk i The Refinery

Da Domino Sugar refinery i Williamsburg skulle rehabiliteres, valgte man å rive det innvendige bygget, og plassere et moderne glasstårn inne i bygningsskallet.

Tekst: Therese Myklebust

På 1800-tallet var Brooklyn et industrielt og kommersielt sentrum i New York City. Fabrikker lå på rekke og rad langs East River, blant annet sukkerraffineriet til Domino Sugar. I 1864 hadde de byens mest moderne fabrikker. En brann i 1882 førte til at tre nye sammenføyde bygg ble satt opp, deriblant raffineribygningen i murstein.

Den teknologiske utviklingen og omstrukturering av industrien førte etter hvert til at mange av de gamle murbygningene langs elva ble forlatt. Ved adaptiv gjenbruk og ombruk har man forsøkt å bevare områdets identitet og historie.

En av pådriverne for dette har vært utviklerne Two Trees. I 2012 overtok de hele Domino Sugars fabrikkområde langs elvebredden i Williamsburg.

Foto av Williamsburg
Foto: Max Touhey

De ønsker et mangfoldig og levende område. Deres visjon er å transformere Williamsburg fra en industriell enklave til Brooklyns mest ettertraktede nabolag. Raffineriet befinner seg i hjertet av denne transformasjonen.

Two Trees engasjerte arkitektfirmaet Practice for Architecture and Urbanism – PAU til å transformere den tidligere fabrikkbygningen om til et kontorbygg. Siden tre av Domino-bygningene ble erklært som landemerker av New York City Landmarks Preservation Commission (LPC) i 2007, måtte raffineriets murfasade bevares.

Innovativ løsning

I stedet for å bygge om det eksisterende bygget, og måtte navigere seg gjennom feiljusterte gulv, og vinduer som ikke lå snorrette på fasadeveggene, foreslo de å bygge et helt nytt bygg innenfor det eksisterende bygningsskallet.

Tegning av østfasaden.
Fasaden mot øst. Illustrasjon: Focchi

– Transformasjonen av raffineriet innebærer tre viktige designmessige grep; å plassere en moderne bygning inne i den historiske bygningsstrukturen, å benytte designelementer som hyller den opprinnelige amerikanske rundbuestilen, og å åpne opp første etasje ut mot parken og nabolaget, utdypet arkitekt Vishaan Chakrabarti, grunnlegger og kreativ leder i PAU.

Two Trees måtte gjennom flere runder med LPC for å få godkjent planene. Til å begynne med var LPC ikke helt enige om forslaget var en hyllest til eller et hån mot den fredede bygningen.

En av motstanderne, Commissioner Michael Devonshire sa, ifølge Curbed New York (CNY), at han var «veldig bekymret over å konvertere det som er et bygg om til en ruin.»

Da prosjektet endelig ble godkjent, uttalte Meenakshi Srinivasan, leder og kommisæren i LPC til CNY at «Jeg tror dette er en virkelig mulighet til å gi nytt liv til et bygg som er vakkert arkitektonisk, men funksjonelt foreldet. Jeg tror dette bygget setter landemerket fri.»

Foto av glassveranda
Gulv og rekkverk av glass i balkongen viderefører designets transparens. Foto: Max Touhey

Fremtidsrettet løsning

De to bygningene nærmest elva ble revet, og den gamle murfasaden på raffineriet bevart og restaurert. Innenfor strukturen plasserte man et glasstårn med et buet tak. På den måten kunne man konstruere et nytt og moderne bygg for å innfri krav til etasjehøyder, isolasjonsevne, dagslystilgang etc. Den samlede strukturen gav et unikt og monumentalt utseende, med den gamle skorsteinen på vestfasaden som kronen på verket.

Mellom murfasaden og glasstårnet er det konstruert en vollgrav i en avstand på 3,7 – 4,6 meter. Her har landskapsarkitektene Field Operations skapt et vertikalt hage-anlegg med trær og planter.

Foto av Vollgraven i The Refinery
Rundt om i vollgraven er det plantet 17 ni meters høye trær. Foto: Max Touhey
Foto fra vollgraven i The Refinery
Ned fra aluminiumsstrukturen slynger det seg vinranker og grønne planter. Foto: Max Touhey

Null-utstlippsbygg

Et av grepene de tok for å imøtekomme NYCs ambisiøse bærekraftsmål var å gå over fra gass til elektrisitet. Det nye bygget er helelektrisk og har netto null karbon-utslipp. Alt spillvann blir samlet inn og gjenbrukt på stedet.

Foto av kontorlokale i The Refinery
Det er bygget om lag 460.000 m2 med nye kontorlokaler i det tidligere sukkerraffineriet. Gammelt og verneverdig er kombinert med nytt og energieffektivt. Foto: Max Touhey

I et intervju med Commercial Property Exeutive uttalte Managing Principal i PAU, Ruchika Modi, at arkitekturen i det 21. århundret vil handle om å bevare og bygge videre på steders historiske karakter og kultur. Hun mener at adaptiv gjenbruk bør være førstevalg der det er mulig, selv om dette ikke nødvendigvis er mest kostnadseffektivt.

Konstruksjon

Tegning av konstruksjonen på The Refinery
Tegning av glasstårnet. Illustrasjon: Focchi

Glasstårnet er på 15 etasjer, og har en påhengsfasade (curtain wall) som består av et enhetssystem med en aluminiumsramme, og et hvelvet glasstak.

  • Fra Nivå 14 til toppen av taket (rosa inndeling):
    • To-lags ekstra klart isolerglass.
    • Et rutenett av buede aluminiumsprofiler og tverrstag. Disse ble forhåndsmontert på stålruller (ca 6 x 9 meter) og deretter installert på de strukturelle stålbjelkene på taket
Foto av glasstaket i The Refinery
I en del av takkonstruksjonen er det et buet «Stick-system» som muliggjør keramisk print (frit) som solskjerming. Foto: Focchi
  • Nivå 12 til 13 (turkis inndeling):
    • To-lags ekstra klart isolerglass
    • Buede enheter
    • Malte aluminiumsfinner
  • Nivå 2 til 11 (oransje inndeling):
    • To-lags ekstra klart isolerglass
    • Flate enheter
    • Sidehengslede vinduer
    • Vertikale malte aluminiumsfinner

Fakta

  • Prosjekt: The Refinery at Domino
  • Beliggenhet: Williamsburg, New York City, USA
  • Arkitekt: Practice for Architecture and Urbanism, PAU
  • Landskapsarkitekt: Field Operations
  • Utvikler: Two Trees Management
  • Interiørdesign: Bonetti/Kozerski
  • Utøvende arkitekt: Dencityworks

Siste innlegg

Illustrasjon av Nye Drammen Sykehus

– BIM er vår mulighet til å påvirke arkitekturen

Er Drammen Sykehus et skoleeksempel på hvordan digitale verktøy og BIM kan revolusjonere byggebransjen og levere prosjekter som både møter dagens behov, men også...